❞ Et politisk valg med store konsekvenser for innovasjonsøkonomien - tatt nesten uten offentlig debatt 

Norge ligger sist i Norden når det gjelder venturekapital til kvinnelige gründere, med en andel på under én prosent, og øremerkede midler til kvinnehelse er knapt synlige. 

Når tidligfasestøtten strupes og det kreves privat kapital allerede ved søknadstidspunktet, favoriseres de som allerede har kapital, nettverk eller status som seriegründere. 

Resultatet er en politikk som velger bort mangfold, og som særlig rammer kvinnelige gründere og kvinnehelse.

innovasjon Norge

– Statlige penger skal ikke bare gå til dem som allerede har kapital

De nylige kuttene i Innovasjon Norge er ikke bare administrative justeringer, men et politisk valg med store konsekvenser for innovasjonsøkonomien – tatt nesten uten offentlig debatt. 

Når den strukturelle prioriteringen av tidligfase reduseres idet den globale konkurransen om talent, kapital og IP (immaterielle rettigheter) tilspisser seg, er det i praksis en stille nedlegging av livsvitenskap som ny næring.

– Flytter risikoen fra staten til gründerne

Omfanget av kuttene er nå tydelig. Nasjonale etablerertilskudd kuttes med om lag 40–50 prosent, Oppstartstilskudd 3 fjernes, og ordninger for økosystem, skalering, mentorer og kvinnelige gründere kuttes eller avvikles. Samtidig legges kontorer ned og ansatte sies opp, til tross for at etterspørselen etter tidligfasestøtte har økt med 96 prosent de siste årene.

Kriteriene for Oppstartstilskudd 1 og 2 strammes også inn. Nå prioriteres selskaper med krevende teknologiløp, sterk egen IP, langsiktige internasjonale ambisjoner og høy teknologisk risiko. I tillegg skjerpes kravet til matchingkapital allerede ved søknadstidspunktet. Slik flyttes risikoen fra staten til gründerne før privat kapital normalt er villig til å gå inn.

I praksis filtrerer dette bort førstegangsgründere og de med begrensede ressurser, mens det favoriserer dem som allerede har tilgang på kapital og nettverk. 

Når offentlig finansiering gjøres avhengig av et tidlig privat «ja», outsources utvelgelsen til en kapitallogikk som ikke er kjønnsnøytral. For livsvitenskap – som er kapitalkrevende, langsiktig og regulatorisk tungt – blir effekten særlig sterk.

Klynger

– Klynger må ta større ansvar når Innovasjon Norge svekkes

– Såkornkapital avgjørende 

Det er en myte at gode innovasjoner alltid finner kapital uavhengig av økosystemet, og dette bildet utfordres av våre naboland. I Danmark har livsvitenskapsinvestoren Sunstone analysert over 15 års finansieringsdata fra danske terapeutiske selskaper. De dokumenterer at lokal såkornkapital er avgjørende for å nå Serie A-finansiering, og at rundt halvparten av denne kapitalen fortsatt er lokal eller regional. 

Internasjonale investorer entrer gjerne først når lokale miljøer har tatt den tidlige risikoen og validert muligheten. Lokal kapital er derfor grunnmuren. Fjerner du den, vil færre selskaper nå et nivå hvor global kapital i det hele tatt blir relevant.

Sverige viser hva koordinert politikk kan gi - Life Science Barometer 2026 rapporterer om en økning på fem prosentpoeng på ett år, til 31 prosent kvinnelige toppledere. Rapporten peker på langsiktig politisk koordinering, stabile tidligfaseordninger og et tett samspill med innovasjonsmiljøene. Dette skjedde ikke av seg selv, men gjennom bevisste strukturelle valg om hvem som får bygge selskaper, og på hvilke vilkår.

– Den mest sårbare dimensjonen

Norge går inn i denne omleggingen med skjevheter som gjør konsekvensene forutsigbare. Kvinner utgjør 60–90 prosent av arbeidsstyrken i helse og livsvitenskap i akademia, helsetjenesten og industrien, men er tydelig underrepresentert i ledelse, komiteer og investeringsorganer. Når tidligfasestøtten strupes og kravene til privat kapital skjerpes, forsterkes disse skjevhetene.

Kvinnehelse er den mest sårbare dimensjonen. Til tross for store og gjentakende markeder er kvinnehelse historisk underforsket og underfinansiert, og blir ofte avfeid som en «nisje» av mannsdominerte investeringskomiteer. Samtidig vet vi at kvinnelige forskere oftere driver frem kjønnsspesifikke problemstillinger, at kvinnelige gründere i snitt bygger mer kapitaleffektive selskaper, og at kvinnelige investorer oftere finansierer kvinnehelse. 

Når offentlig kapital i tidlig fase reduseres og gjøres avhengig av tidlig privat validering, kveles en hel kategori innovasjon før den får modnes.

Konsekvensen er en strukturell innsnevring av hvem som får bygge selskaper i Norge. Tidligere ga ordningene rom for akademiske spin-offs og felt som kvinnehelse. Nå vanskeliggjøres dette.

Innovasjon Norge

– Norges eneste konkurranse-fortrinn blir redusert eller tatt bort

– Ikke uunngåelig 

For livsvitenskap betyr dette færre selskaper, tregere oversettelse av forskning til pasientnytte, et mer homogent gründermiljø og et svakere innenlandsk investorøkosystem. Makt og eierskap konsentreres. Innovasjonskapasiteten eroderer langsomt, og skaden blir først synlig når den er blitt varig. Dette er ikke en nøytral prioritering; det er politikk som velger bort mangfold.

Dette er ikke uunngåelig. Danmark minner oss om at lokal kapital er fundamentet som muliggjør senere runder. Sverige viser at representasjon flyttes når systemene bygges for det. 

Norge kan velge en annen vei - gjenreise en inkluderende tidligfase, holde kvalitetskravene høye uten å stenge døra for nye aktører, og koble offentlig støtte til kjønnsdelte data og balanse i beslutningsrommene. 

Spørsmålet er ikke om kuttene får konsekvenser, men hvem vi aksepterer at skal betale prisen – og hvorfor vi godtar at det blir kvinnene, kvinnehelsen og den livsvitenskapelige verdikjeden vi hevder vi vil bygge. 

Innovasjon Norge

Stiller nytt krav til matchingkapital: – Vil favorisere én type gründere