❞ Etter ti år takker jeg for meg: Shifter har aldri vært sterkere

Å bygge Shifter har vært mitt livs reise. Jeg husker fremdeles den berusende følelsen da jeg og Lucas vant vår første nyhetskamp mot DN. Jeg husker da vi fikk inn Aslaug, som endelig fikk orden på økonomi og salg. Jeg har grått når ansatte jeg var glad i sluttet, og jeg kjenner på en enorm takknemlighet overfor de som dro lasset i den beintøffe første tida: Benedicte, Vilde, Magnus, Torill, Kine, Jörgen. Og de som tok stafettpinnen underveis og løp: Martin, Roar, Mai, Kathrine, Yvonne, Kirsti og Ingeborg. Samt alle styremedlemmer og investorer som trodde på oss da vi trengte det som mest.

Men mest av alt husker jeg gründerne. Tusenvis av møter. Alt engasjementet. All fortvilelsen hos dem som slet, men som tappert lot som de ikke hadde gitt opp. Sorgen til de som gikk under – de som gjemte seg på hybelen eller flyttet hjem til foreldrene på landet og grein. Og kontrasten: Euforien til de mange som lykkes.

Vi bygget mer enn et bransjeblad

Shifter ble aldri etablert som et tradisjonelt bransjetidsskrift. Vi hadde og har en tydelig visjon: Vi finnes fordi innovasjon, nyskaping og entreprenørskap er helt avgjørende for Norges fremtid. Norsk økonomi må få flere bein å stå på enn i dag.

Vi går på tvers av bransjer for at brukerne våre skal forstå mekanismene bak det å bygge selskaper: mennesker, idéutvikling, kapitalinnhenting, ledelse, produkt, vekst og skalering. For mange har Shifter blitt selve inngangsporten til å bli gründer. Jeg opplever at de ser til oss for inspirasjon, læring og en bekreftelse på at det faktisk er mulig.

Heiagjeng med tenner

Vi legger ikke skjul på at vi heier på entreprenørskap som samfunnsmotor. Men vi har aldri vært, og skal aldri bli, et ukritisk heiagjeng-medium. Vi har avdekket kritikkverdige forhold i selskaper, i økosystemet og i virkemiddelapparatet. Vi har tålt å gjøre oss upopulære hos enkelte aktører, for vi vet at troverdighet og tillit krever at vi er en vaktbikkje. En ærlig og redelig journalistikk, der vi har forsøkt å luke ugress i avlinga av nye selskaper der ute.

Jeg mener at denne bevisste miksen har vært Shifters kraft: Den raske, hendelsesdrevne nyhetsjournalistikken som gir puls og relevans, kombinert med den dype, analyserende journalistikken som gir læring i et miljø der feil ofte er like viktige som suksesser.

Kjernen i Shifter er laget

Før jul i fjor ble danske Watch Media nye hovedeiere. Siden den gang har vi hatt en tøff kuttrunde. Vi måtte legge ned vår søsteravis Bankshift. Aslaug og Lucas gikk ut før årsskiftet, nå er det altså jeg. Det er lett at spekulasjonene begynner å gå når en gründer forlater skuta.

La meg drepe de ryktene med én gang: Dette er ingen kulturkrasj mellom meg og danskene, og ingen skjult "derfor gikk han egentlig"-historie. Jeg varslet før jul at jeg ønsket å gå videre og benytte meg av sluttpakken vi alle ble tilbudt, men jeg valgte å bli med over for å lande Shifter trygt. Det har vært noen gode måneder.

Når slike avganger skjer, hører man ofte: «Hva er vel selskapet uten gründerne?» Svaret er enkelt: Et godt selskap er bygget for å være større enn enkeltpersoner.

Kjernen i Shifter i dag er de knalldyktige journalistene – Joakim, Mia, Kristine, Sebastian, Martin og Lise. De er backet av kommersielle superhelter i Ruben og Jannicke. Dette er et lag med en fantastisk kultur, dyp kompetanse og med Shifter-DNAet solid plantet i blodet. De drives av et genuint ønske om å lage journalistikk som faktisk betyr noe for dem som bygger, investerer og tar risiko.

Dette er gjengen som skal vinne nye, store kamper når de nå får en ny kaptein. Nå med musklene til Nordens største næringslivsjournalistiske prosjekt, Watch Media, i ryggen.

Hvorfor slutter jeg når jeg har så troa?

Når du intervjuer og lever så tett på mennesker som satser alt, blir du preget. Den siste tida har jeg sett togene gå ut av stasjonen uten meg. Jeg har hatt ideer jeg nesten hoppet på, men jeg har vært lojal til prosjektet. Etter ti år kjenner jeg helt ærlig på at det er andre sider av meg selv jeg har lyst til å utforske. Jeg må tenke, teste, og se om jeg kan bygge noe igjen.

Men før jeg låser fremtiden min, tar jeg en æresrunde. Jeg skal innom de kjære og faste stedene her i Oslo – MESH, Startuplab og resten av miljøet – for å intervjue og kose meg. Det jeg har likt aller best. Jeg vil også ut av byen for å forstå landet bedre: Nordover, vestover, østover og sørover. Pitch meg gjerne.

Kanskje blir det en av ideene jeg har ruget på, eller kanskje blir jeg med noen andre på noe viktig innen tech eller media. 

Takk for ti fantastiske år. Lenge leve Shifter!