❞ Regjeringen gambler med et sårbart økosystem

Kombinasjonen av treffsikre mandater, seleksjonskompetanse og tett samspill mellom offentlig og privat kapital har gjort Investinor og Innovasjon Norge til bærebjelker i det norske tidligfaseøkosystemet. 

Nå gambler regjeringen med et sårbart økosystem ved å redusere viktige virkemidler som har stor innvirkning på økosystemet for tidligfaseselskaper. 

Resultatene fra såkornfondene viser hvordan målrettede virkemidler ikke bare reduserer risiko – de skaper verdier, arbeidsplasser og vekstselskaper i internasjonal klasse. 

Innovasjon Norge

Stiller nytt krav til matchingkapital: – Vil favorisere én type gründere

Samtidig dokumenterer ordningen at staten, justert for statsstøtte, har fått tilbake den kapitalen som er stilt til disposisjon, og dermed kombinert effektiv næringsutvikling med ansvarlig forvaltning av fellesskapets midler.

Offentlig kapital som katalysator for privat investering Investinors rolle i de statlige såkornordningene illustrerer hvordan offentlig kapital kan fungere som en effektiv utløsende faktor for privat kapital. 

I Såkorn bølge II (2006–2023) bidro Investinor med 1,27 milliarder kroner, mens private investorer stilte med ytterligere én milliard kroner. Kapitalen ble investert gjennom ni fond, som igjen gikk inn i 137 tidligfaseselskaper.

Effekten har vært betydelig: Disse selskapene har til sammen hentet 11,2 milliarder kroner i kapital. Av dette utgjorde 1,6 milliarder kroner såkalt soft funding (tilskudd og lån) fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet – et tydelig eksempel på hvordan offentlige virkemidler reduserer risiko og gjør selskapene investerbare for private aktører.

Skalerbare selskaper, arbeidsplasser og omsetning

Tallene viser at dette ikke bare handler om kapitalflyt, men om reell verdiskaping. Selskapene i Såkorn bølge II har skapt 1713 kompetansebaserte arbeidsplasser og bygget virksomheter med en samlet omsetning på 3,5 milliarder kroner. Dette er selskaper innen teknologi, helse, energi og industri – sektorer som er avgjørende for Norges omstillingsevne og fremtidige konkurransekraft.

Såkorn bølge III (2014–) bekrefter bildet. Her har Investinor så langt investert 800 millioner kroner, mens private investorer har bidratt med 1 milliard kroner. Kapitalen er kanalisert gjennom fem fond som har investert i 85 tidligfaseselskaper. 

innovasjon Norge

– Statlige penger skal ikke bare gå til dem som allerede har kapital

Resultatet er at disse selskapene så langt har utløst 14,3 milliarder kroner i samlet kapital og skapt 3384 kompetansebaserte arbeidsplasser og som hadde en omsetning i 2024 på 1,5 mrd. kroner. 

Samlet fair value av de 20 største selskapene var 20,6 mrd. kroner per 31.12.2024. Også her har Innovasjon Norge og Forskningsrådet bidratt med vesentlig risikodeling, med 860 millioner kroner i soft funding.

Tilsvarende funn har vi også i Investinor sitt fond-i-fond mandat som per i dag har kommitert 1,0 mrd. kroner i 33 fond i såkorn- og venture fasen. Tall fra Investinors Ringvirkningsrapport (2024) viser at andre investorer har tilført disse fondene mer enn 15 milliarder kroner, utover Investinors kommiteringer. 

Samlet sett sysselsatte Investinor sine porteføljeselskap under fondsmandatet om lag 2600 ansatte i Norge i 2023.

Innovasjon Norges seleksjonskompetanse – dokumentert i praksis

Et av de mest slående funnene er hvor sentral Innovasjon Norges seleksjonskompetanse har vært i denne verdiskapingen. Hele 80 prosent av selskapene i Såkorn bølge II og III har mottatt lån eller tilskudd fra Innovasjon Norge før de private fondene investerte. 

Med andre ord: Innovasjon Norge har vurdert og valgt ut selskapene i en tidlig fase – og disse vurderingene har i stor grad blitt bekreftet av profesjonelle private fondsforvaltere.

Dette indikerer en høy treffsikkerhet i vurderingen av hvilke selskaper som har størst verdistigningspotensial. Innovasjon Norge fungerer dermed ikke bare som en finansieringskilde, men som en kvalitetsstempler i tidligfase – en rolle som er avgjørende i et marked preget av høy usikkerhet og informasjonsasymmetri.

Europeisk konkurransekraft og «Seal of Excellence»

Seleksjonskompetansen blir ytterligere bekreftet gjennom Innovasjon Norges rolle i EIC Accelerator, EUs mest prestisjetunge ordning for tidligfaseselskaper. 

Om lag 90 prosent av de 73 norske selskapene som har mottatt egenkapital, tilskudd eller utmerkelsen «Seal of Excellence» – selskaper som har nådd opp i europeisk toppsjikt, men som ikke har fått midler grunnet budsjettbegrensninger – har også fått støtte fra Innovasjon Norge.

Dette er presumtivt Norges mest potente tidligfaseselskaper, valgt ut i hard konkurranse med Europas beste. At Innovasjon Norge har vært inne i forkant, understreker evnen til å identifisere de mest lovende prosjektene tidlig – og bidra til at de faktisk når opp internasjonalt.

Innovasjon Norge

– Dessverre er dette et symbol på hvordan Norge ser på og behandler morgendagens bedrifter

Et økosystem som virker og som bør utnyttes

Samlet sett viser resultatene fra Investinors såkornmandater og Innovasjon Norges virkemiddelbruk et økosystem som fungerer etter intensjonen: Offentlig kapital brukes målrettet for å redusere risiko, utløse privat kapital og bygge selskaper som skaper arbeidsplasser, omsetning og langsiktig verdiskaping. 

Satsingen bør gjøres gjennom Investinors fond-i-fond mandat. I en tid der omstilling og innovasjon er avgjørende, fremstår samspillet mellom Investinor, Innovasjon Norge og private investorer som avgjørende for å styrke norsk innovasjon, verdiskaping og fremtidig konkurransekraft.

Vi har tillit til at fagmiljøene i NFD vil bidra til å synliggjøre betydningen av økt satsing på tidligfaseselskaper overfor næringsministeren. Det selvpålagte oppdraget som fulgte gründermeldingen gir et tydelig mandat, og det foreligger allerede et solid kunnskapsgrunnlag i innspill til statsbudsjett og rapporter fra virkemiddelaktørene som svarer ut NFDs informasjonsbehov. 

En strukturert og pedagogisk formidling av dette til politikerne vil kunne legge til rette for gode beslutninger fremover.