-
Integration Engineer | MIMIRO
-
Utvikler | Nettbil
-
AI Engineer | Noteless
-
Customer Success & Content Coordinator | Wrepit
-
Senior Software Engineer | Wrepit
-
Director of Engineering | No Isolation
-
Lead Engineer for Oslo or Grimstad | Davidhorn
-
Lead Product Manager for Oslo or Grimstad | Davidhorn
-
AI and ML Engineer | NBIM
-
Fagansvarlig Data og innsikt | Eksfin
finansiering
Fundingpartner kan bli neste Sverige-flyktning om regjeringen ikke innfører folkefinansieringslovverk
Folkefinansieringsaktøren mener norske vekstbedrifter går glipp av millioner i lånefinansiering, mens regjeringen somler med å innføre regler «alle» er enige om.
Publisert
– I fjor formidlet vi 750 millioner kroner i lån – det kunne vi doblet dersom EU-regelverket ble innført, anslår Geir Atle Bore, daglig leder i Fundingpartner.
Siden 2018 har selskapet formidlet folkefinansierte lån – også kjent som crowdfunding – fra privatpersoner til bedrifter, særlig til eiendoms- og vekstselskaper.
EU har vedtatt et eget regelverk for finansieringsmetoden, som skal sikre rammer og tillit i markedet. Tross anbefalinger fra Verdipapirlovutvalget i 2021 og beslutning om EØS-innlemmelse i 2024, er det fortsatt ikke innført i Norge.
Grunnen er at forordningen står i en kø bestående av EØS-rettsakter som foreløpig ikke har blitt behandlet. I februar meldte E24 at køen besto av 563 saker og at regjeringen jobbet med å rydde unna etterslepet.
Konsekvensen er at hundrevis av millioner kroner ikke når fram til norske vekstbedrifter, mener Bore.
Fire år etter anbefalingen fra utvalget, vurderer Fundingpartner nå å flytte hovedkontoret til Sverige dersom regjeringen ikke gjør hjemmeleksa si og kommer med en konkret frist.
Les også: Nå gjenstår det bare én ting før folkefinansieringsselskapene endelig kan juble
Les også: Folkefinansiering møtte veggen
Milliongrense begrenser
– Når alle er enige om at dette er et godt tiltak, og regjeringen samtidig snakker varmt om å støtte eiendomsutvikling og oppstartsbedrifter, skulle man tro at dette var noe de ville gripe fatt i, sier Bore.
Han peker på at lånebasert folkefinansiering per nå reguleres av et utdatert regelverk.
– Det gjør det krevende å operere innenfor dagens rammer, sier Bore.
Et eksempel på en norsk særregel er at det kun er lov å låne ut én million kroner per person og år. For større utlån trenger man konsesjon.
– Samtidig har man lov til å investere en milliard i aksjer, en milliard i obligasjonsmarkedet og satse en milliard i Norsk Tipping. Det er ingen begrensninger der, men fordi dette er lån, er det strenge restriksjoner, sier Bore.
Hadde grensen blitt opphevet kunne flere derfor lånt ut mer, og europeiske fond kunne for eksempel bidratt mer til folkefinansierte lån, mener han.
– Dette er et perfekt eksempel på noe de kunne løst med et pennestrøk, sier Bore.
Sikkerhet for Ola og Kari Nordmann
Bore påpeker også at EU-regelverket ville bidratt til viktig regulering og sikkerhet for «Ola og Kari Nordmann» som låner ut kapital til bedrifter.
– Regelverket består av 300 sider med detaljer om hvordan man både kan sikre mer kapital til bedriftene og god forbrukerbeskyttelse – som angrerett, informasjon, og tydelig standardisering.
EU-regelverket stiller blant annet minstekrav til informasjonen som gis ut i folkefinansierte kampanjer fra selskapene som søker lån.
– I dag er det aktører som ikke gir nok informasjon, og da blir det som å investere med lukkede øyne.
Etterlyser konkret frist
Til Shifter skriver Finansdepartementet at de jobber kontinuerlig med innlemmelse og gjennomføring av nytt EØS-regelverk.
– Departementet arbeider nå blant annet med oppfølging av Verdipapirlovutvalgets utredning om gjennomføring av forordningen, med sikte på å legge frem en proposisjon for Stortinget, skriver rådgiver Eivind Windingstad Stensrud.
Bore har også selv vært i møter med Finansdepartementet og sier de har gitt ham den samme tilbakemeldingen om at de jobber med saken.
– Men det har de sagt i flere år. Da virker det ikke som om dette er høyt prioritert.
Bore viser til at da Jens Stoltenberg tok over sjefsstolen i Finansdepartementet var det med et tydelig signal om at etterslepet på EØS-saker skulle tas tak i.
– Jeg ønsker at Finansdepartementet skal si at dette er en prioritet og innføre regelverket. De må sette seg en frist. Hvis de bare sier at de jobber med det, skjer det ingenting – og plutselig er det regjeringsskifte, sier Bore.
Stensrud sier de dessverre ikke kan gi noen konkret tidsangivelse for når det vil legges frem en proposisjon på Stortinget nå.
Vurderer Sverige-flytting
Frustrasjonen over manglende handling kan få konsekvenser.
Siden et par år tilbake har Fundingpartner har nemlig konsesjon til å formidle lån i Sverige, som er medlem av EU.
– Det gjør det jo plutselig mye lettere å flytte hovedkontoret dit. Fondsbransjen har allerede begynt å flytte, og om hele finansbransjen flytter for å få optimale vilkår, taper man hele bransjen, advarer Bore.
At andre europeiske aktører opererer etter EU-regelverket, som eksempelvis Kameo, gir dem fordeler.
– De kan samarbeide med europeiske fond – vi får ikke lov til det. Vi får ikke samarbeide med store europeiske pensjonsfond, og det gir oss en klar ulempe.
– For dårlig
– Dette er et konkret eksempel på problemet med å være utenfor EU. Hadde vi vært medlem hadde dette gått automatisk og norske fintech-selskaper hadde hatt samme konkurransevilkår som andre, sier Venstres næringspolitiske talsperson, Alfred Bjørlo.
Han mener saken må prioriteres på statsministerens bord og varsler at Venstre vil følge opp med et skriftlig spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg.
– Det bør i hvert fall være mulig for regjeringen å signalisere at de skal trykke på knappen og få på dette i løpet av 2025, sier Venstre-politikeren.
