Geir Atle Bore i Fundingpartner og Sebastian Harung i Kameo er strålende fornøyde med at innføringen av det nye folkefinansieringsregelverket nå endelig begynner å nærmere seg mål. 

At begge mener det er viktig å få det på plass, er det ikke tvil om.

«Det er en gamechanger for hele bransjen», er konklusjonen til begge.  

– Når regelverket er på plass i Norge, tror jeg vi kommer til å få like bra utvikling som vi har hatt i Sverige, sier Harung.

Over fire av de rundt fem milliarder kronene som Kameo har lånt ut på plattformen, kommer fra den svenske virksomheten. 

Bore i Fundingpartner, som har mesteparten av virksomheten i Norge, ser det med litt andre øyne:

– At det endelig implementeres i norsk lov er en seier for investorer, bedrifter og bransjen som helhet, sier han.

Vil unngå budsjettkrasj

Det gjenstår imidlertid én viktig ting før det er helt fritt frem for folkefinansieringsselskapet. Finansdepartementet må utarbeide en proposisjon som så skal godkjennes av Stortinget.

BankShift har spurt departement om hvor lang tid det kan ta før en proposisjon er på plass, men har foreløpig ikke fått svar.

– Jeg håper og tror at de klarer de før sommerferien, slik at de ikke krasjer med budsjetter og annet på høsten. Men jeg har stor respekt for at det er mye annet som skal opp i Stortinget, sier Harung.

Han mener imidlertid at timingen for å få innført det nye regelverket er veldig bra.

– Boligbyggingen er ekstremt lav akkurat nå, og vi er jo interessert i å finansiere boligbygging, så det å få mer alternativ finansiering nå, burde jo innby til fortgang i sakene, sier Harung.

Bore i Fundingpartner er inne på samme linje:   

– I dagens marked, hvor bankene har strammet til ekstra hardt, er det blitt ekstra tydelig at folkefinansiering fyller et reelt behov for de små- og mellomstore bedriftene i Norge. Med dette vedtaket kan vi skaffe finansiering til enda flere bedrifter, sier han.

Nye muligheter

Akkurat på det punktet høres det ut som om de ikke er fryktelig uenige med Finansdepartementet. I pressemeldingen som ble sendt ut fredag, etter at regjeringen hadde  vedtatt at Norge vil delta i innlemmingen av folkefinansieringsforordningen i EØS-avtalen, fra 2. februar, uttalte statssekretær Geir Indrefjord (Sp) følgende:

– Det norske kapitalmarkedet og banksystemet fungerer godt, og de fleste har god tilgang til finansiering. Folkefinansieringsmarkedet kan fungere som et alternativ til mer tradisjonelle finansieringskilder. Når vi får en ny lov om folkefinansiering så vil det kunne gi nye finansieringsmuligheter for bedrifter, samtidig som vi ivaretar tryggheten for forbrukerne. 

EU-forordningen regulerer både aksjebasert lånebasert folkefinansiering, og begrenser seg til folkefinansiering hvor låntaker/prosjekteier er næringsdrivende.

Det finnes også en øvre grense der låntakeren ikke får gjennomføre emisjoner eller ta opp lån for mer enn fem millioner euro i løpet av de siste tolv månedene.

Påvirker flere lover

Å innføre en ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet får konsekvenser også for andre eksisterende lover. I Verdipapirlovutvalgets utredning foreslås det også endringer i verdipapirhandelloven, finansforetaksloven og finansavtaleloven med tilhørende forskrifter. 

I pressemeldingen kommer det frem at gjennomføringen av folkefinansieringsforordningen i norsk rett sannsynligvis også vil medføre endringer i låneformidlingsloven og tilhørende forskrift. Låneformidlingsloven ble vedtatt etter at Verdipapirlovutvalget avga sin utredning.