FOLKEFINANSIERING

Nå gjenstår det bare én ting før folkefinansierings­selskapene endelig kan juble  

Det tok litt over to år, men fredag ble klart at folkefinansieringsforordningen blir innlemmet i EØS-avtalen allerede denne uken. Før det virkelig er fritt frem, må imidlertid Stortinget først få en proposisjon fra Finansdepartementet.  

Geir Atle Bore daglig leder i Fundingpartner og Sebastian Harung daglig leder i Kameo
Geir Atle Bore daglig leder i Fundingpartner og Sebastian Harung daglig leder i Kameo
Publisert

Geir Atle Bore i Fundingpartner og Sebastian Harung i Kameo er strålende fornøyde med at innføringen av det nye folkefinansieringsregelverket nå endelig begynner å nærmere seg mål. 

At begge mener det er viktig å få det på plass, er det ikke tvil om.

«Det er en gamechanger for hele bransjen», er konklusjonen til begge.  

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

– Når regelverket er på plass i Norge, tror jeg vi kommer til å få like bra utvikling som vi har hatt i Sverige, sier Harung.

Over fire av de rundt fem milliarder kronene som Kameo har lånt ut på plattformen, kommer fra den svenske virksomheten. 

Bore i Fundingpartner, som har mesteparten av virksomheten i Norge, ser det med litt andre øyne:

Lang vei til ny folke­finansieringslov

  • EUs vedtak

    EU vedtok å innføre en egen forordning for folkefinansiering allerede høsten 2020. Den regulerer aksjebasert folkefinansiering og lånebasert folkefinansiering rettet mot bedrifter. Siden det er en EU-forordning er Norge etter EØS-avtalen er forpliktet til å innlemme den i norsk rett. 

  • Verdipapirlovutvalget

    Verdipapirlovutvalget får i oppdrag å utrede og utarbeide regler om finansiell folkefinansiering med tanke på å gjennomføre forventede EØS-regler som svarer til folkefinansieringsforordningen.

  • Utvalgets utredning

    Verdipapirlovutvalget leverte sin utredning. Den er publisert som NOU 2021: 10 «Ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet - Gjennomføring av forordningen om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet (folkefinansieringsforordningen)». Anbefalingen var å innføre forordningen.

  • Høringsfrist

    Høringsfristen på Finansdepartementets lovforslag.

  • Utsettelse

    EU-kommisjonen besluttet å skyve på det endelige startpunktet for EU-forordningen i EU- og EØS-området fra 10. november -22 til samme dato i 2023. 

  • Kameo gikk foran

    Da forordningen trådte i kraft i fjor høst, valgte Kameo å innføre de nye og betydelig strengere reglene for forbrukerbeskyttelse i forordningen også for norske kunder, selv om det fortsatt ikke var tatt noen beslutninger av norske myndigheter.

  • Regjeringens vedtak

    Regjeringen vedtar å innlemme EU-forordningen i EØS-avtalen.

– At det endelig implementeres i norsk lov er en seier for investorer, bedrifter og bransjen som helhet, sier han.

Vil unngå budsjettkrasj

Det gjenstår imidlertid én viktig ting før det er helt fritt frem for folkefinansieringsselskapet. Finansdepartementet må utarbeide en proposisjon som så skal godkjennes av Stortinget.

BankShift har spurt departement om hvor lang tid det kan ta før en proposisjon er på plass, men har foreløpig ikke fått svar.

– Jeg håper og tror at de klarer de før sommerferien, slik at de ikke krasjer med budsjetter og annet på høsten. Men jeg har stor respekt for at det er mye annet som skal opp i Stortinget, sier Harung.

Han mener imidlertid at timingen for å få innført det nye regelverket er veldig bra.

– Boligbyggingen er ekstremt lav akkurat nå, og vi er jo interessert i å finansiere boligbygging, så det å få mer alternativ finansiering nå, burde jo innby til fortgang i sakene, sier Harung.

Bore i Fundingpartner er inne på samme linje:   

– I dagens marked, hvor bankene har strammet til ekstra hardt, er det blitt ekstra tydelig at folkefinansiering fyller et reelt behov for de små- og mellomstore bedriftene i Norge. Med dette vedtaket kan vi skaffe finansiering til enda flere bedrifter, sier han.

Nye muligheter

Akkurat på det punktet høres det ut som om de ikke er fryktelig uenige med Finansdepartementet. I pressemeldingen som ble sendt ut fredag, etter at regjeringen hadde  vedtatt at Norge vil delta i innlemmingen av folkefinansieringsforordningen i EØS-avtalen, fra 2. februar, uttalte statssekretær Geir Indrefjord (Sp) følgende:

– Det norske kapitalmarkedet og banksystemet fungerer godt, og de fleste har god tilgang til finansiering. Folkefinansieringsmarkedet kan fungere som et alternativ til mer tradisjonelle finansieringskilder. Når vi får en ny lov om folkefinansiering så vil det kunne gi nye finansieringsmuligheter for bedrifter, samtidig som vi ivaretar tryggheten for forbrukerne. 

EU-forordningen regulerer både aksjebasert lånebasert folkefinansiering, og begrenser seg til folkefinansiering hvor låntaker/prosjekteier er næringsdrivende.

Det finnes også en øvre grense der låntakeren ikke får gjennomføre emisjoner eller ta opp lån for mer enn fem millioner euro i løpet av de siste tolv månedene.

Påvirker flere lover

Å innføre en ny lov om folkefinansiering av næringsvirksomhet får konsekvenser også for andre eksisterende lover. I Verdipapirlovutvalgets utredning foreslås det også endringer i verdipapirhandelloven, finansforetaksloven og finansavtaleloven med tilhørende forskrifter. 

I pressemeldingen kommer det frem at gjennomføringen av folkefinansieringsforordningen i norsk rett sannsynligvis også vil medføre endringer i låneformidlingsloven og tilhørende forskrift. Låneformidlingsloven ble vedtatt etter at Verdipapirlovutvalget avga sin utredning.

Powered by Labrador CMS