forsvarsteknologi
Forsvarsekspert: – En teknologi utvikles i Kyiv på mandag, testes ved fronten på onsdag, og returneres for iterasjon på fredag
Krypto-gründer Aleksander Leonard Larsen vil bygge en norsk forsvarsgigant med «Silicon Valley»-metodikk. Investor Torkel Engeness i Sandwater heier på ambisjonen, og advarer samtidig mot «fancy» vestlig teknologi som feiler i møte med den brutale virkeligheten i Ukraina.
Publisert
Sist oppdatert
Nylig fortalte Shifter om Sky Mavis-gründer Aleksander Leonard Larsen som nå spytter egne penger inn i det ferske forsvarsselskapet Stendr.
Målet er å bygge en ny bærebjelke for europeisk sikkerhet, inspirert av lynraske selskaper som amerikanske Anduril. Larsen trakk frem «Zero Trust»-erfaringer fra kryptohacking og viktigheten av å bygge raskt og iterativt. Og han vil hente lærdom fra Ukraina.
Forsvarsekspert og investor Torkel Engeness i Sandwater følger «neo-defence»-bølgen tett. Han er enig i at tech-bransjens «fail fast»-mentalitet er nøyaktig hva forsvarsindustrien trenger – men med en viktig presisering:
– «Fail fast» handler ikke om å akseptere svikt i felt, men om å akselerere læringskurven før man ender opp med utdaterte løsninger. Vi ser dette i sanntid i Ukraina: En teknologi utvikles i Kyiv på mandag, testes ved fronten på onsdag, og returneres for iterasjon på fredag. Denne syklusen har vært avgjørende for Ukrainas teknologiske forsprang, sier Engeness til Shifter.
Teori vs. skyttergrav
Engeness forteller at han ofte snakker med ukrainske militære som fortviler over høyteknologisk utstyr fra Vesten. Det som ser bra ut på en PowerPoint i Silicon Valley, overlever ikke nødvendigvis i skyttergravene i Donbas.
– Historiene handler ofte om «fancy» vestlig teknologi som i teorien er overlegen, men som i praksis mangler forutsetningene for å fungere i en moderne utmattelseskrig. Utstyret kan mangle herdingen som kun kommer fra massiv bruk i felt, eller det passer dårlig med øvrig logistikk, forklarer han.
Sandwater-investoren retter en pekefinger mot prisingen av mange av de nye forsvarsmyggene i USA og Europa.
– Jeg opplever det som en betydelig skjevhet at vestlige selskaper oppnår skyhøye verdsettelser basert på teoretisk ytelse, mens de risikerer å bli fullstendig utkonkurrert av ukrainske selskaper med reell krigserfaring. For meg er de ukrainske selskapene de virkelige forbildene. Praktisk relevans vil alltid være det viktigste.
Utdatert exit-strategi
På spørsmål om Norge i det hele tatt har forutsetninger for å bygge et norsk motstykke til giganten Anduril, er Engeness krystallklar: Ja, vi har alle forutsetninger. Men det krever at det norske økosystemet skroter den tradisjonelle startup-modellen.
– Den tradisjonelle modellen – å finne opp en nisjeteknologi for så å sikte mot en exit – er utdatert. I Ukraina ser vi at teknologi som var toppmoderne i 2025, er fullstendig antikvert i 2026, sier han.
Han mener de som skal lykkes i dag, må bygge en kontinuerlig utviklingsmotor kombinert med industriell produksjonskapasitet i stor skala.
– Min store bekymring er om vi i Norge har viljen til å investere tungt nok i både utviklerkapasiteten og den industrielle basen. Uten evnen til å skalere og iterere raskt, spiller det ingen rolle hvor fancy teknologien er. Uten denne kombinasjonen risikerer vi å stå med teknologiske prototyper som er geniale i teorien, men som mangler utholdenheten som kreves for krig.
ESG-skifte åpner kranene
At forsvarsgründere som Larsen nå satser for fullt, henger tett sammen med at kapitalen endelig sitter løsere. Tidligere har ESG-mandater hindret mange VC-fond i å røre alt som smeller.
– Vi har sett et fundamentalt skifte gjennom 2025. Både offentlige og private investorer har redefinert sine ESG-rammeverk eller etablert spesifikke mandater for forsvar. Tilgangen på kapital i tidlig fase er vesentlig bedre enn for bare ett år siden, bekrefter Engeness.
Han etterlyser likevel investorer som tør å ta rollen som i de senere vekstfasene, da det fortsatt mangler vekstkapital i Europa. Redningen for mange norske startups kan bli mer tilgjengelig, ikke-utvannende kapital direkte fra Forsvaret, noe som senker risikoen for VC-ene, påpeker han.
Bataljonenes egne budsjetter korter ned «dødens dal»
Tradisjonelt har den største trusselen mot en forsvarsstartup vært «dødens dal» – ventetiden fra ferdig produkt til en statlig innkjøpsprosess er ferdig kvernet i byråkratiet. Ifølge Engeness har krigen i Europa skapt en fascinerende, ny dynamikk som startups bør utnytte: Desentraliserte innkjøp.
– Veien til kontrakt er ofte kortere enn man tror, forutsatt at produktet er relevant. Mens departementene i Ukraina tar seg av de tunge, langsiktige prosessene, disponerer faktisk de enkelte bataljonene en god del egne midler til direkte innkjøp av utstyr, avslører han.
Dette skaper et reelt og raskt tidligmarked som korter ned dødens dal betraktelig. Salg kan også gå via NGOer eller allierte støtteordninger.
– Min vurdering er at selskaper som beviser operativ relevans i Ukraina i dag, vil ha et betydelig fortrinn når større kontrakter skal tildeles i Norge og NATO senere. I forsvar er demonstrert effekt i felt den sterkeste referansen man kan ha, avslutter Engeness.
