Hun skal løfte Bodø/Glimt til mesterligaen i teknologiutvikling

De gule flaggene pryder det gamle kjøpesenteret Glasshuset i Bodø sentrum. På vei bortover mot Scandic Havet passerer vi butikker, frisører og kafeer – de fleste med supporterutstyr i vinduene. Inne i lobbyen der jeg skal møte kvinnen bak den arktiske mirakelklubbens nye venturesatsing, myldrer det av tidligere legender fra italiensk fotball. De er nå støtteapparat for de nåværende stjernene i Inter, som senere denne dagen skal gå på et av de mest sensasjonelle nederlagene i nyere europeisk fotballhistorie.

Mens vi venter på at Alma Antonia Botten skal komme med et av de mange forsinkede flyene fra Oslo, leser jeg litt på tallene. Glimt hadde i fjor en omsetning på 800 millioner kroner. Inter hadde 6,6 milliarder kroner i 24/25-sesongen. Markedsverdien på spillerstallen til italienerne er astronomisk sammenlignet med hos nordlendingene. Superstjernen Lautaro Martínez alene (€85 millioner) er rundt 50 prosent høyere enn verdien av hele Bodø/Glimts spillerstall til sammen (€57 millioner).

Men i fotball betyr heldigvis ikke penger alt, og Glimt er et bevis på det. Likevel har klubben nå startet jakten på alternative inntektskilder, i tilfelle fotballeventyret i nord en dag skulle begynne å hangle.

Edge Case Ventures begynte med en samtale mellom Glimts daglige leder, Frode Thomassen, og den tidligere fotballspilleren Alma Antonia Botten fra Oslo. Mer om det om litt, men først litt om merittene til sistnevnte, og hvorfor det ikke var på banen hun ble best.

Innså egne begrensninger

Hun vokste opp på Røa-banen på begynnelsen av 2000-tallet. Klubben var et av de ledende lagene i kvinnefotballen på den tiden – med forbilder som stjernene Siri Nordby og Kristine Edner.

– Det var et miljø hvor kvinnefotball var det største som fantes, og det viste meg at det faktisk var mulig å bli profesjonell fotballspiller selv. De presterte på høyt nivå med begrensede ressurser; rammevilkårene var ikke alltid på plass, men jeg lærte hvordan man kunne få til veldig mye ut av lite, forteller Botten.

Selv spilte hun back. Hun var god til å løpe - «best uten ball», som hun selv pleide å si det. Hun fikk fire sesonger i Toppserien for Røa og Sandviken, og var også innom aldersbestemte landslag, før hun innså at hun aldri kom til å bli noen stor stjerne.

– Jeg likte bedre å sitte i garderoben å diskutere politikk enn å øve på banen. Jeg husker en av trenerne mine i Røa sa til meg: «Du skulle vært statsminister, du, ikke fotballspiller». Da jeg var 19 år, innså jeg det brutale, at drømmene måtte legges på hylla fordi jeg aldri kom til å bli god nok.

Så da ble det Handelshøyskolen (NHH) i stedet for proff-fotball. Det var der hun forsto hva hun virkelig hadde talent for.

– Jeg var kreativ og uredd, og hadde forretningsteft. Det var rett og slett morsommere å gjøre noe jeg var skikkelig god på, enn å legge ned utallige timer i å være middelmådig i fotball.

Det avgjørende møtet i München

Etter at hun byttet ut fotballsko med pensum, skjøt karrieren raskt fart. Hun var innom PR-bransjen i Brüssel, jobbet med ledelse i McKinsey, og tok en mastergrad i finans og bedriftsøkonomi ved prestisjetunge St. Gallen i Sveits. Etter dette fulgte litt over tre år i TV2, der hun jobbet med oppkjøp (M&A) og sportsrettigheter.

Det var i denne jobben hun kom i kontakt med Glimt-sjef Frode Thomassen, på en uformell workshop på en reise til Champions League-finalen i München. De fant tonen.

– Jeg tenkte med en gang at «han der kan jeg jobbe med». Han er en ekstremt behagelig og visjonær leder som stoler på folkene sine og bare lar dem fly.

Botten, som på fritiden hadde en lidenskap for å dissekere regnskapene til de store europeiske fotballklubbene, hadde en tydelig hypotese: Kjernevirksomheten i norsk fotball – sponsorer, billetter og merchandise – er under press. Den er geografisk bundet og har ofte lave marginer.

For å virkelig vokse, og bygge en økonomi som ikke utelukkende er prisgitt at ballen spretter stang-inn i Europa, måtte Glimt se på tilstøtende forretningsområder, mente hun. Teknologi og produktutvikling lar seg lett skalere globalt. Botten så at store klubber internasjonalt, som Barcelona, gjorde det allerede. Hvorfor ikke Glimt?

Hun sendte over et langt notat til Thomassen der hun la frem sine vyer - det ga gjenklang hos Glimt-sjefen. Kort tid etter reiste hun på en to ukers inspirasjonstur til Silicon Valley, sa opp jobben og gikk inn som dalig leder for det nye prosjektet, Edge Case Ventures i Glimt. 

Gratishjelp og en dose realisme

Når en fotballklubb med nyvunnen rikdom plutselig skal leke venturekapitalister, er det fort gjort å bli fartsblind - men ikke i Bodø. Botten er krystallklar på at Glimt ikke skal strø om seg med penger til tilfeldige gründere, og de skal ikke lansere noen egen «akselerator» med det første.

– Vi er jo en fotballklubb. Investeringene skal ligge tett opp mot kjernevirksomheten vår. Det er kjempeviktig, fastslår hun, og påpeker at satsingen fungerer mer som en slags CVC (Corporate Venture Capital).

Gjennom sparring med oppstartsmiljøet i Oslo, hvor hun fikk mye gratishjelp til konseptutviklingen, landet de på en todelt og stram strategi. Konklusjonen var at Glimt har verken teknologisk kompetanse eller administrativ kapasitet til å bygge en bred portefølje av oppstartsselskaper fra bunnen av.

De velger altså heller å gå inn som en strategisk partner (LP) i det etablerte sportsventurefondet Apex. Målet er å få servert cutting edge-teknologi innen sport, media og underholdning, ferdig kvalitetssikret av eksperter. Parallelt retter de seg mot ledende nordiske selskaper med høy teknologisk modenhet, som ønsker å bruke Glimts økosystem som utviklings- og valideringsarena for nye løsninger i krevende omgivelser. 

Digital tvilling av arenaen

En av pilarene i Edge Case Ventures handler om teknologi til klubbens kommende stadion.

– Vi ser på den nye stadionen som en fullt oppkoblet digital tvilling. Det åpner opp for utrolige muligheter til å teste teknologi – lys, lyd, banedekke, robotikk og betalingsløsninger.

I dagens fotball flommer det over av data, påpeker Botten. Spillere løper rundt med GPS-vester, og AMS-systemer (Athlete Management Systems) loggfører den fysiske belastningen på spillerne. 

Dessuten vil de se på medie-produksjonen av fotballkamper. I en TV-sendt Champions League-kamp sender man gigantiske busser og store mannskap opp til Bodø. Spørsmålet er hvordan stadionutformingen kan gjøre produksjonen mer effektiv. 

Botten tror det er et potensial for å snu den tradisjonelle forretningsmodellen på hodet. Tradisjonelt har fotballklubber vært kunder som kjøper teknologi som hyllevare. Nå er Glimt et så attraktivt økosystem for teknologiselskaper, at klubben kan se sitt snitt til å få eie en del av oppsiden på teknologien de er med på å utvikle.

Den arktiske ytterkanten

At klubben ligger nord for polarsirkelen, er selve salgspitchen. Det er her navnet Edge Case kommer til sin rett. Klubben ligger bokstavelig talt på ytterkanten av fotball-Europa, i et ofte kaldt og mørkt arktisk klima.

– Her kan man teste teknologi under ekstreme forhold. Bodø har store svingninger i været, og vi har perioder med helt mørke og helt lyse døgn. Det påvirker alt fra infrastruktur til spillernes søvnrytme og ernæring. For teknologiselskaper kan dette gi uvurderlig data, sier hun.

Å la teknologien stresstestes i et slikt klima er gull verdt.

– Får du et system til å fungere hos oss i det ekstreme, er det ingen tvil om at det vil fungere på Stamford Bridge også. Men the “holy grail” er at det må gi noe tilbake til klubben. Hvilken teknologi kan hjelpe A-laget med å prestere bedre? Alt begynner og slutter der, sier Botten.

Skal tåle «stang ut»

Selv om Inters superstjerner fikk juling på Aspmyra, fortsetter de økonomiske naturlovene å virke i det lange løp. Glimt vil fortsatt være David mot Goliat i europeiske sammenheng. Men i motsetning til de fleste andre småklubber, bygger Glimt nå en vollgrav rundt økonomien sin.

– I 2017 var vi et OBOS-lag med 40 millioner kroner i omsetning. Vi vet hvor fort det kan snu. Hvis vi bommer på en kvalifisering til Europa neste år, ser regnskapet helt annerledes ut, påpeker Botten.

– Vi bygger Edge Case for at klubben skal tåle noen «stang ut»-sesonger. Får vi til dette, slipper vi å legge ned sjappa den dagen ballen slutter å sprette vår vei.

Tenker som gründere

Etter sjokkseiere mot både Manchester City, Athletico Madrid og nå Inter oppsummerer hun det som følgende.

– Vi tenker litt som en gründer: Vi er mindre enn de etablerte, men vi vinner på tempo, kultur og kontinuerlig forbedring. Seieren mot Inter er et signal om at langsiktig fokus på prestasjon gir resultater, sier Botten.

Returoppgjøret i kveld handler om å levere en ekstrem prestasjon i en av Europas største og mest høylytte heksegryter. 

– Det blir tøft, men gutta er godt forberedt og klare til å spille god fotball. Jeg spår en god prestasjon fra Bodø/Glimt, der vi er tro mot identiteten vår og leverer på det vi kan kontrollere.