forsvarsteknologi

Enhjørningsgründer jakter de beste hodene i startupmiljøet til å bygge ny forsvarsgigant

Aleksander Leonard Larsen var med på å bygge Sky Mavis til en topp på 30 milliarder kroner i verdsettelse. Nå bruker han et hackerangrep, egne penger og et ønske om å beskytte demokratiske verdier på sin nye satsing.

Aleksander Leonard Larsen ønsker å forsvare vestlige verdier.
Publisert

Kontrasten fra de fargerike figurene i Axie Infinity til den grå og brutale virkeligheten i europeisk sikkerhetspolitikk, kunne knapt vært større. Men nå vil hjemflyttet kryptogründer og nybakt familiefar Aleksander Leonard Larsen bruke all sin tid og erfaring på å beskytte vestlige verdier. 

– Hvis ikke vi tar de viktige valgene nå, vil noen andre ta beslutningene for oss, sier han til Shifter. 

Kontrasten fra de fargerike figurene i Axie Infinity til den grå og brutale virkeligheten i europeisk sikkerhetspolitikk, kunne knapt vært større. Men nå vil hjemflyttet kryptogründer og nybakt familiefar Aleksander Leonard Larsen bruke all sin tid og erfaring på å beskytte vestlige verdier. 

– Hvis ikke vi tar de viktige valgene nå, vil noen andre ta beslutningene for oss, sier han til Shifter. 

For Larsen handler overgangen til forsvarsindustrien om å gjøre noe som kjennes riktig.

– Vi lever i en tid med høy usikkerhet. Et sterkt Europa er bra for alle våre allierte, og vi er avhengige av å sikre verdikjedene selv. Det er skapt et gap i europeisk forsvarsindustri etter mange år med underinvesteringer, og det gapet må lukkes nå, sier Larsen. 

Navnet på det nye selskapet, Stendr, skal signalisere rollen som en bærebjelke for norske verdier.

– Mark Carney sa det godt: «Either you are at the table, or you are on the table». Mitt bidrag er å sørge for at vi har et sete ved bordet, slik at vi ikke blir spist. Vi må innse at verden kanskje ikke er så snill som vi trodde.

Sikter mot et norsk Anduril eller Helsing

Larsen ser mot raskt voksende forsvarsselskaper som amerikanske Anduril og tyske Helsing. I sistnevnte er Spotify-gründer Daniel Ek styreleder og en sentral investor. 

Disse såkalte neo-defence-selskapene (se faktaboks) har utfordret de etablerte forsvarsaktørene med ny teknologi og høyere hastighet. Nylig signerte Helsing kontrakter med det tyske forsvaret på 15 milliarder kroner for fremtidig levering av angrepsdroner.

Neo-defence - forsvarsteknologiens nye utfordrere

Anduril Industries (USA)

  • Siste verdsettelse: 30,5 milliarder dollar (juni 2025). Er ifølge lekkasjer i februar 2026 i samtaler om en ny kapitalinnhenting som kan prise selskapet til over 60 milliarder dollar.

  • Store kontrakter: Tok i 2025 over Microsofts prestisjekontrakt på 22 milliarder dollar for IVAS AR-briller (Augmented Reality) til den amerikanske hæren. Har i tillegg massive kontrakter for autonome systemer og grenseovervåking.

  • Siste nytt: Doblet omsetningen til rundt 1 milliard dollar i 2024. Bygger for tiden «Arsenal-1» i Ohio – et gigantanlegg på nær en halv million kvadratmeter for hyper-skalering og masseproduksjon av autonome våpensystemer.

Helsing (Tyskland)

  • Siste verdsettelse: 12 milliarder euro etter en gigantisk Serie D-runde på 600 millioner euro i juni 2025. Runden ble ledet av Spotify-gründer Daniel Eks investeringsselskap, Prima Materia.

  • Store kontrakter: AI-integrasjon for moderniseringen av kampflyet Eurofighter Typhoon. Står også på trappene til å lande en kontrakt verdt opptil 1,46 milliarder euro for HX-2 kamikazedroner til det tyske forsvaret (Bundeswehr).

  • Siste nytt: Har nylig utvidet porteføljen fra å utelukkende bygge AI-programvare, til nå også å produsere autonome angrepsdroner og systemer for undervannsovervåking. Har personell og teknologi tungt til stede ved frontlinjen i Ukraina.

Stark Defence (Tyskland)

  • Siste verdsettelse: Passerte nylig 1 milliard euro (februar 2026) og oppnådde «enhjørning»-status etter en Serie C-runde ledet av Peter Thiels Founders Fund.

  • Store kontrakter: Ligger an til å signere en massiv rammeavtale med det tyske forsvaret verdt opptil 2,4–2,9 milliarder euro for leveranse av angrepsdronen «Virtus».

  • Siste nytt: Åpnet i februar 2026 en massiv R&D-hub i Ukraina for å sikre en rask «battlefield-to-lab»-syklus. Den forestående dronemilliarden fra den tyske staten har imidlertid skapt politisk debatt i Tyskland de siste dagene, grunnet Trump-støttespiller Peter Thiels eierandel i selskapet.

Onodrim Industries (Nederland/Storbritannia)

  • Siste verdsettelse: Ikke offentliggjort, men lukket nettopp en uvanlig stor såkornrunde (Seed) på 40 millioner euro i februar 2026.

  • Store kontrakter: Selskapet er ferskt (grunnlagt 2025), men retter seg mot å bygge fundamentet for Europas forsvarsindustrielle base, inkludert forsyningskjeder, multi-domene sensorikk og produksjonskapasitet.

  • Siste nytt: Gikk ut av «stealth mode» nå i februar med backingen til tungvektere som Founders Fund, General Catalyst og Lakestar. Ledes av den litauiske gründeren Aistis Šimaitis (tidligere Palantir-direktør) og posisjonerer seg som en plattform for å gjøre Europa mer selvforsynt innen forsvarsteknologi.

– Er målet å bygge et norsk Anduril?

– Man kan tenke seg at det er sluttresultatet, men det vil ta mange år. Vi må bygge fra bunnen. Vi ser at krigens «metagame» endrer seg lynraskt, spesielt i Ukraina. Hvis man ikke klarer å lære av det som skjer ved fronten, vil man tape. Russerne flytter seg fort, og da må vi ha teknologien til å møte dem, og vi må kontrollere den selv, sier han.

Larsen mener dagens situasjon krever en «Forsvarsindustri 2.0», der man utfordrer trege innkjøpsprosesser og fokuserer på å tilføre verdi raskt.

– Det handler om software først, men på sikt også hardware for å skape ekstra båndbredde i forsyningskjedene. Vi kan ikke være avhengige av andre hvis det smeller.

– Kongsberg er dyktige, og store

Norge har allerede verdensledende aktører som Kongsberg Gruppen. Larsen understreker at man er helt avhengige av de etablerte, men peker på en klassisk utfordring: Med størrelse kommer kompleksitet.

– Startups kan gjøre ting annerledes. Hvis du bygger helt fra scratch med AI i bunn, kan du gå til markedet raskere enn det som var mulig for bare 4-5 år siden.

Fortsatt holder han kortene tett når det gjelder hva Stendr skal lage, og nøyer seg med å si at han er i dialog med både FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) og Forsvaret for å validere behovene før han låser seg til et spesifikt produkt.

– Jeg skal ikke være arrogant og si at jeg vet nøyaktig hva Forsvaret vil ha. Men jeg vet at det er mulig å gjennomføre store teknologiske løft, og jeg vet hva som skal til for å skalere.

Startups har egenskaper som kan være nyttige for forsvaret fremover, ifølge kyptogründeren, Aleksander Leonard Larsen.

Tillit som konkurransefortrinn

Larsen tror Norge har en unik posisjon til å bygge neste generasjons forsvarsbedrifter.

– I denne bransjen handler alt om tillit. Ting tar tid å bygge opp, og omdømme er alt. Der opplever jeg at «brandet Norge» har svært høy integritet i NATO og Europa. Det er stadig vanskeligere å finne en god «moat» (varige konkurransefortrinn) innen software, men tillit er vanskelig å kopiere.

Han trekker også frem sin egen bakgrunn fra krypto, inkludert det massive dataangrepet mot Sky Mavis, som en relevant erfaring.

– Lærdommen fra hackingen er at man må bygge «Zero Trust»-arkitektur fra starten av. Du opererer mot statlige aktører som vil deg vondt. I Sky Mavis ble vi vant til å tenke sikkerhet og compliance under ekstremt press. Den tankegangen tar jeg med meg inn i Stender.

Finansierer selv – vil ha de beste hodene

Foreløpig bruker Larsen fem millioner av sin egen kapital for å få selskapet på beina. Samtidig utelukker han ikke å hente penger senere, men da helst fra nordiske eller britiske investorer, for å holde fokus på Europa. Så langt har det ikke manglet på oppmerksomhet fra investorene.

Men nå handler det først om rekruttering. Larsen er på jakt etter et «elite-team» som vil være med på noe viktig.

– Jeg ser etter folk som trigges av å bygge noe som faktisk betyr noe. Det kan være folk fra forsvarsindustrien, men de må tåle et høyt tempo og en iterativ kultur. Vi trenger tung kompetanse på maskinlæring og etter hvert hardware.

– Vi skal rekruttere de aller skarpeste folkene. Klarer vi det, og klarer vi å bygge tillit, er mulighetene enorme. Det har aldri vært et bedre tidspunkt å starte noe nytt enn nå, avslutter Larsen.