-
Customer Success & Content Coordinator | Wrepit
-
Senior Software Engineer | Wrepit
-
Director of Engineering | No Isolation
-
Lead Engineer for Oslo or Grimstad | Davidhorn
-
Lead Product Manager for Oslo or Grimstad | Davidhorn
-
AI and ML Engineer | NBIM
-
Fagansvarlig Data og innsikt | Eksfin
-
Chief Commercial Officer / VP Sales | Muybridge
-
Seniorutvikler | Cartagena
-
Recruitment Specialist | Rede People
defencetech
Nå skal pasifisten fra gründermiljøet i Norge investere i europeisk forsvarsteknologi
Martin Majercin har vært sentral i det norske startupmiljøet. Nå skal han samarbeide med tidligere NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen om å finne de mest hardslående startupene. – Langvarig megacycle for forsvarstech, spår Torkel Engeness fra Sandwater.

Europa skal ruste opp og det skal investeres enorme summer i forsvarsteknologi i årene fremover. Men er europeisk VC klare for strid?
Partner Torkel Engeness i Sandwater er blant dem som tror det kan ta litt tid.
– Det som synes opplagt er på den ene siden at vi står overfor en langvarig «megacycle» der forsvarsteknologi og dual tech vil innta en enormt mye viktigere rolle innen europeisk industri generelt og venture spesielt, sier han.
Investoren har selv besøkt Ukraina og tatt til orde for at flere bør undersøke hvordan de kan støtte opp landets gjenoppbygging finansielt.
Slik han ser det skyldes den kommende veksten for forsvaret ikke bare at sikkerhetssituasjonen i Europa har blitt snudd på hodet, men også at måten krigen i Ukraina føres på, er helt annerledes enn den typen krig NATOs forsvar har vært bygget for. I tillegg betyr USAs endrede fokus bort fra Europa at Europa selv må ta større ansvar for egen sikkerhet.
– Alt dette betyr at adskillig mer penger vil gå til forsvar, innovasjonstakten vil øke radikalt og oppstartsbedrifter kan spille en mye mer sentral rolle i forhold til utvikling av forsvarsteknologi enn tidligere, sier han.
Engeness er overbevist om at dette i sum byr på store muligheter for investormiljøet.
– Og mulighetene vil bli enda større dersom også forsvaret og de store forsvarsbedriftene åpner øynene for samarbeid med oppstartsbedrifter. Samtidig tror jeg det er en ganske bratt læringskurve for norske investorer, hvor erfaringen med hva det betyr å skulle levere til forsvaret er minimal og hvor vi i Norge generelt sett er for svake på den typen deep tech innovasjon som er spesielt relevant for dual use anvendelser.
For passive kapitalister?
En utfordring er at mange europeiske investorer har halv-strukturelle barrierer mot å investere i våpen.
– Det er utfordringer forbundet med hvordan dagens fond er konstruert hvis man ønsker å investere i forsvarsteknologi og også til en viss grad dual use teknologier, sier Engeness i Sandwater.
Han forklarer at dette skyldes at mange av oppstartsbedriftene innen forsvarsteknologi og dual use ofte legger opp til en annen type livssyklus enn det andre oppstartsbedrifter lever etter, hvor løypa fra pre-seed via seed til Serie A, B og C og så videre etter hvert har blitt «temmelig strukturert».
– Salgssyklusene, kundegruppene og inntektsformene er helt annerledes og i tillegg har mange fond inngått forpliktelser til sine LPer om å ikke investere i forsvarsteknologi (spesielt offensiv teknologi). Så jeg tror vi først vil få se en betydelig dynamikk i investeringer fra fond når det kommer fond som er etablert lenge etter 2022 og hvor mandatene har blitt endret for å kunne gjøre investeringer innen forsvarsteknologi og dual tech, sier han.
Final Frontier
En som har tatt utfordringen er Martin Majercin. Han har vært gründer siden han var 14 år, og siden oppveksten og den første startupen i Slovakia, har han startet bedrifter i flere land, også i Norge. Her på berget har han bidratt i både Startuplab og Startup Norway. I en kort periode i 2023 var han driftssjef (COO) i norske Nåva Space som blant annet utvikler en romdrakt.
Nå er han ansvarlig for plattformen i det nye danske VC-fondet Final Frontier, som sammen med tidligere generalsekretær i NATO og statsminister i Danmark fra 2001 til 2009, Anders Fogh Rasmussen, skal investere i europeisk og altså også norsk forsvarsteknologi.
– Det mest etiske slik vi ser det, er å investere i teknologi som kan verne om demokratiet, sier han.
Fondet har så langt «kun» hentet 47 millioner norske kroner, som faktisk er en betydelig sum for et nisjefond i oppstartsfasen, men ambisjonene er det ingenting å si på. Innen utgangen av 2026 er målet rundt en milliard og deretter en enda større sum og potensielt nye fond på sikt.
Startet med romfart
Via omveier møtte Majercin Niels Vejrup Carlsen i Storbritannia. Begge hadde sett seg lei på at kapitalmarkedet stort sett bare støttet opp om programvare og i mindre grad hardware og skikkelig vanskelige ting innen romfart.
Det ønsket de å gjøre noe det og startet arbeidet med et fond sammen. De inkluderte forsvarsteknologi til prospektet siden området har mye til felles med romfart, som økosystemet og hvordan staten gjerne fungerer som portvokter til de største kontraktene.
Carlsen som er fondets general manager har bakgrunn fra 17 år i danske Seed Capital. I en kommentar sier han at den nordiske forsvarsindustrien trenger privat kapital for å støtte fremvoksende forsvarsteknologiselskaper og drive innovasjon i en sektor som ellers er preget av stagnasjon.
– Vi er de første som leverer, sier han.
Noen gale gründere på jakt etter en utfordring
Majercin snakker om et gigantisk stemningskifte. Kanskje ikke så rart når Donald Trump snakker om å ta over Grønland, mens signalene er at Europa må klare seg alene – og investere enorme summer i egen kapasitet.
– Det skal være vanskelig å investere i hardware, og i hvert fall når staten er den største kunden. Er det nok selskaper der ute for en liten aktør som dere?
– Det handler om insentiver, tror jeg. Det finnes noen gale gründere der ute som aller helst bare vil ha en ekstrem utfordring og lage kulere ting enn enda en mobil-app. Nå ser vi at flere tunge seriegründere har gått inn i forsvarsteknologi fordi det faktisk går an å tjene penger der nå.
Autonome droner og økosystemer
Blant de gale gründerne finner man litauiske Vytenis Buzas, som mange i miljøet lytter til. Han lagde landets første satellitt og står bak flere startups og initiativer innen både romfart og forsvar. Kongsberg Gruppen kjøpte blant annet selskapet hans Nanoavionics for 650 millioner kroner i 2023. Nå har Buzas startet opp igjen med selskapet Unmanned Defense Systems som jobber med dronesvermer.
Det er på ingen måte tilfeldig. Suksess på slagmarken i Ukraina har satt droner øverst på forsvarets prioriteringslister. Sist uke ble tyske Quantum Systems enhjørning da autonome-droneselskapet hentet 160 millioner euro, tilsvarende 1,8 milliarder kroner og, ble verdsatt til over 10 milliarder.
Men Majercin frykter at dronemarkedet er i ferd med å mettes av overetablering. Da har han mer tro på at vinnerne blir de som lykkes med å integrere programvare og hardware i et økosystem. I USA er det Anduril og gründeren Palmer Luckey som i størst grad har gått i denne retningen.
I Europa har tyske Helsing, som har blant andre Spotify-gründer Daniel Ek på eiersiden, gått litt i samme retning. Helsing har også satset på autonome droner og AI. Selskapet har i tillegg en satsing sammen med Saab på programvare for å få maskiner, som for eksempel dronesvermer, til å samarbeide med menneskestyrte jagerfly.
En annen ledestjerne i det europeiske miljøet for forsvarsteknologi er greske Dimitrios Kottas og hans Delian Alliance Industries. Kottas har bakgrunn fra Apple hvor han ledet et arbeid med autonome systemer. I Delian har de blant annet utviklet AI-styrte og autonome overvåkningstårn for bruk langs grensene og systemer for varsling av skogbrann. Kottas bygger selskapet fra Athen og London, men har vært veldig tydelig utad på at han ønsker å bli vurdert som et pan-europeisk prosjekt.
Mangler ikke på utfordringer
Selv om Europa er i ferd med å få en forsvarspolitisk oppvåkning, kan det bli en seig prosess å faktisk få fart på forsvarsindustrien, i hvert fall fra kapitalsiden.
Majercin peker selv på stigmaet som til dels henger igjen flere steder.
– En del ser fortsatt på forsvarsteknologi som et onde og ikke som nødvendig for å sikre demokratiet. Sentimentet rundt dette har skiftet i nord, men ikke like stor grad lenger sør i Europa, sier han.
Selv beskriver han seg som en tidligere pasifist som har fått en slags oppvåkning.
– Hva er etisk? Når du har «utfordrerregioner» som bygger svermer med dødelige droner og truer med å ta hjemmet ditt, er det etisk å foreta seg ingenting? – Akkurat nå er Europa i en dårlig situasjon både på bakken, i luften og i rommet hvor vi har sårbare satelliter, vi må gjøre noe.
Engeness i Sandwater tror skiftet er på vei, og at man lykkes med å lære av amerikanerne.
– Mange amerikanske fond har mye friere mandater fra sine LPer og har derfor vært i stand til å omstille seg raskere, noe som har vært en viktig grunn til at det har vært flere amerikanske fond som har kunnet gjøre investeringer i Ukraina.
Han viser til at Dual tech har spilt en langt viktigere rolle i USA enn i Europa, og dette har vært en svært viktig årsak til at amerikanerne har lyktes langt bedre enn europeerne i å utvikle teknologi for sivile anvendelser.
– Men jeg tror Europa og Norge vil komme etter og at vi i det lange løp har fortrinn som gjør at dette vil bli en viktig del av venture investeringene i de kommende tiårene, sier han.
– Og jeg håper veldig sterkt at det også vil bety at europeisk deep tech innovasjon vil bli betydelig styrket.