arbeidsliv

Firedagers-suksess for Sanna: Sebastian brukte den nye fridagen på en harrytur til Sverige

Forrige uke jobbet regnskapsførerne i sanna kun fire dager. Venstreleder Guri Melby savner at flere bedrifter gir AI-gevinstene tilbake til de ansatte.

Sanna-gründer Petter Reistad og Venstre-leder Guri Melby ser etter AI-gevinster på skjermen til en av Sannas ansatte.
Publisert

På fredag dro Sebastian Parzewski til Sverige med kjæresten. Det var ikke en vanlig arbeidsuke for 28-åringen. For første gang hadde han en ekstra dag med helg som følge av at arbeidsgiveren har innført firedagersuke.

– Det ble en harrytur, forteller han.

På fredag dro Sebastian Parzewski til Sverige med kjæresten. Det var ikke en vanlig arbeidsuke for 28-åringen. For første gang hadde han en ekstra dag med helg som følge av at arbeidsgiveren har innført firedagersuke.

Mann i mørk dress og slips fotografert mot hvit bakgrunn.
Sebastian Parzewski er regnskapsfører i Sanna og glad i turer til svenskegrensen.

– Det ble en harrytur, forteller han.

Parzewski er regnskapsfører i Sanna, et AI-basert regnskapsbyrå startet av seriegründeren Petter Reistad.

Før Parzewski begynte i Sanna, jobbet han tre år i BDO. Det som lokket ham over til oppstartsselskapet, var muligheten til å jobbe tettere på teknologiutviklingen.

– Bare generelt tanken på en startup. Å kunne være litt mer i fronten av den teknologien og den utviklingen. Det hadde jeg veldig lyst til å være en del av.

Han mener de etablerte regnskapsbyråene har en vei å gå når det gjelder innovasjon.

– Det er jo åpenbart at det går litt tregt i sånne store selskaper. Sånn er det bare.

Han peker på at de store regnskapsbyråene i stor grad er avhengige av eksterne leverandører for teknologiske løsninger, mens Sanna utvikler mye mer selv.

– Da blir distansen veldig stor mellom hvor smerten er og hvor avgjørelsene skjer på produkt, egne løsninger bidrar til at utfordringer forsvinner skjappere.

Fra 1. november har selskapet gitt regnskapsførerne en firedagers arbeidsuke, uten et de går ned i lønn. For Parzewski var det viktig at firedagersuken ikke betydde mindre lønn.

– Man har jo kostnader på privaten som man må håndtere. Det er vanskelig for mange å gå ned til 80 prosent bare for å få mer fritid. For at du skal være med i en firedagersuke, så må du beholde den samme lønna, sier han.

– Strevde med å få med oss skikkelig flinke folk

Sanna har spesialisert seg på regnskap for holdingselskaper. Ved hjelp av kunstig intelligens har selskapet passert 2000 kunder, med bare fire regnskapsførere.

Men veksten møtte etter hvert en begrensning, Sanna slet med å få tak i de beste regnskapsførerne.

– Vi merket tidlig at det var vanskelig å rekruttere de dyktigste regnskapsførerne, sier Petter Reistad, daglig leder i Sanna.

Løsningen ble å tilby firedagersuke. Reistad mener arbeidstidsordningen traff en gruppe arbeidstakere som tradisjonelt ikke nødvendigvis lar seg lokke av oppstartsselskapers vanlige gulrøtter.

– De er mindre interessert i eierskap og i bonus, som vi for øvrig også implementerer nå. Men en endring i arbeidstid har vi merket en helt annen interesse for.

Ifølge han har resultatet gitt en helt annen rekrutteringssituasjon.

– Tidligere kunne vi bruke flere hundre tusen på å rekruttere en erfaren og dyktig regnskapsfører, nå banker de på døra.

Truls Uppheim, som leder regnskapsførerne i selskapet, merker også forskjellen.

– Jeg har aldri hatt tilgang til en så god kandidatbunke før. Vi har fått inn ekstremt dyktige folk som er gira på å bli med i Sanna.

For Sanna har firedagersuken allerede vist seg å være et effektivt rekrutteringstiltak. Selskapet har nå ansatt sju nye regnskapsførere, i tillegg har de også åpnet kontor i Sverige.

Nå håper Reistad at flere bedrifter følger etter.

– Foreløpig er dette noe som gjør at vi skiller oss ut radikalt fra bransjen. Og vi ønsker selvfølgelig andre selskaper velkommen i å gjøre det samme.

Petter Reistad understreker at ordningen med firedagersuke kun gjelder regnskapsførerne i selkapet.

– Vi selger og vi bygger fortsatt på fredager, sier han.

Vil at gevinstene for AI-effektivisering deles

Reistad tror arbeidslivet er på vei mot en utvikling der produktivitetsgevinstene fra kunstig intelligens i større grad må komme de ansatte til gode.

– De bedriftene som tør å dele de AI-gevinstene mellom ikke bare eierne, men også kundene og de ansatte, kommer til å være mye bedre rigget for fremtiden, sier han.

Han mener ansatte som får ta del i gevinstene, også vil ha større motivasjon til å bidra til effektivisering.

– Når de vet at det også kan komme dem til gode, vil ikke de ansatte være redde for å effektivisere eller prøve nye ting for å bli mer effektive, heller tvert i mot.

Venstre-leder Guri Melby stiller seg bak filosofien til Reistad. Hun trekker frem Sanna som et eksempel på hvordan AI-gevinster kan fordeles.

– Det de har sørget for, er at noe av gevinsten med AI deles ut til alle. Det er ikke sånn at bare bedriftseier blir rikere av det. De ansatte får noe tilbake.

Vil premiere dem som ansetter unge

Et annet forslagene Melby løfter frem, er en ordning hun kaller «Kompetansefunn», inspirert av Skattefunn. Tanken er at bedrifter som bruker penger på å utdanne egne ansatte, skal kunne trekke fra 20 prosent av kostnadene på skatten. En anslått årlig kostnad for en slik ordning er ifølge henne på rundt 500 millioner kroner.

– Her hos Sanna tar AI rutinearbeidet, så regnskapsførerne får brukt tiden på å gi kundene råd. De fleste bedrifter starter ikke der. Der må ansatte ofte lære seg nye ting ved siden av jobben, og det koster. Vi vil at bedrifter som betaler for utdanning til de ansatte, skal få en femtedel av regningen tilbake på skatten, slik de får når de forsker.

Reistad mener en slik løsning hadde vært positiv.

– Vi responderer på incentiver, påpeker Reistad.

En bekymring Melby har, er at stadig flere unge med høyere utdanning får problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Hun mener politikerne må gjøre det mer attraktivt for bedrifter å ansette nyutdannede.

Et tiltak partiet har foreslått, er at staten skal opprette 1000 trainee-stillinger for nyutdannede og slutte å kreve flere års erfaring i stillinger der arbeidsoppgavene ikke krever det.

– Når du ansetter en som ikke har vært prøvd av noen før, så tar du en litt større risiko enn hvis du ansetter noen som har jobba fem år først. Og da kan vi være med og ta bort litt av den risikoen.

Reistad understreker at unge arbeidstakere uansett er en stor ressurs i selskaper som Sanna.

– Jeg har i utgangspunktet motivasjon for å ansette unge. Vi ser at de er bedre enn oss eldre i å bruke AI til å jobbe på helt nye måter.