AI-bølgen har satt fyr på idéen om 4-dagers arbeidsuke i startupmiljøet: – Vi har kuttet før 

Med stadig bedre AI-modeller, som kan ta over stadig flere menneskelige oppgaver, har frykten for at mange vil miste jobben fremover økt.

Sanna-gründer Petter Reistad slo nylig slo et slag for kortere arbeidsuke som en mulig løsning da han begynte å tilby tilknyttede regnskapførere å jobbe nettopp fire dager i uka. 

Nå får forslaget støtte fra VC-miljøet i Danmark. 

Magnus Hambleton er partner i det København-baserte venturefondet byFounders, som i Norge har investert i blant andre Livv Health og Alfred AI.

Han tror vi står overfor et betydelig jobbsjokk fremover. 

– Jeg tror overgangen vil gå fort, med fem til ti prosent jobbtap i året for kontorarbeidere fra og med neste år. Fysisk arbeid vil følge innen fem år, i omtrent samme takt, sier Hambleton til Shifter.

Han viser til en analyse fra Revelio Labs som har fulgt med på antall ansatte i callsentre globalt. Antallet har historisk økt år for år. Det er kanskje få som feller tårer over det, men veksten snudd, og det faller raskt.

Revelio påpeker at nedgangen i hovedsak skyldes at bransjen ansetter færre, ikke at flere blir sagt opp.

Hambleton har argumentert for at automatisering fjerner jobber i snart ti år. Han har tidligere vist til at en britisk arbeidstaker i 1856 jobbet rundt 124.000 timer i løpet av livet, mot 69.000 i 1981.

På den tiden falt andelen av den våkne voksentiden som går til arbeid, fra over halvparten til under en femdel. 

Tror på saktere overgang

Analysen deles ikke nødvendigvis av arbeidslivsøkonomer. Nobelprisvinner Daron Acemoglu som har forsket på arbeidsmarkedet og potensielt jobbtap som følge av automatisering, skrev senest i sommer at rundt fem prosent av oppgavene vil kunne bli tatt over av kunstig intelligens, men at det trolig vil ta mange år, kansje til og med tiår.

Men professoren sitter ikke på fasiten, og mange er redde nå. Hambleton er bekymret for hvordan samfunnet skal klare å tilpasse seg.

– Denne endringen vil gå minst ti ganger raskere enn den industrielle revolusjonen. Den gang hadde vi «Ludditter» som prøvde å brenne maskinene, så jeg venter at de kommende årene blir svært turbulente. Da har jeg ikke engang regnet med at vi ikke har noen realistisk vei til å få myndighetene til å regulere dette raskt nok, for eksempel ved å korte ned arbeidsuka, sier han.

Ikke drevet av nedvekst

Hambleton tar til orde for kortere arbeidsuker. Ifølge hans egne beregninger tilsvarer én fridag i uka gjennom en arbeidskarriere omtrent åtte års pensjonisttilværelse.

regnskap

De fikk inn 2.000 holdingselskaper på under ett år: Nå åpner Sanna for selskaper med ansatte

Å jobbe mindre dukker gjerne opp som argument fra venstresiden. Hambleton mener likevel at hans begrunnelse skiller seg fra venstresidens typiske inngangsvinkel.

– Det viktigste som kanskje skiller mitt syn fra venstrepartiene i landene våre, er at jeg mener dette bør være et svar på jobbtapet som kommer, ikke drevet av for eksempel nedgang, sier han.

Han mener firedagersuka er realistisk, og viser til historien.

– Vi har gjort det før. Vi jobbet i snitt 60 timer i uka, fordelt på seks dager. Siden har vi kuttet timene per uke med en tredjedel, og antall uker vi jobber i året enda mer, sier han.

Han understreker samtidig at firedagersuka bare er én av flere mulige veier.

Rett, men ikke plikt

Det første steget bør ifølge Hambleton være en rettighet for enkelte grupper.

– Det første steget vil trolig være å pålegge alle arbeidsplasser å tillate firedagersuke for folk i visse grupper, for eksempel foreldre eller folk med omsorgsansvar. Det må selvfølgelig være mot 20 prosent lavere lønn, sier han.

– Vil ikke høy gjeld og dyre boliger gjøre et slikt lønnskutt umulig for mange i Norden.

– Hvis det er et valg, regner jeg med at folk bare velger firedagersuke når de har råd til et lønnskutt på 20 prosent. Det gir ikke mening for meg å gjøre det obligatorisk, i hvert fall ikke i starten, sier han.

rekruttering

Sikrer ny investering for å rydde opp etter globale konkurrenter

Mener Norge har råd allerede

Men hva om innfasingen av AI går enda raskere, og 100 prosent av kontoroppgavene er helautomatisert innen åtte år?

Todagersuke er ikke svaret, mener Hambleton. Han tror det blir for vanskelig å koordinere team som jobber ulike dager, og at fem dager mellom hver arbeidsdag ikke fungerer i praksis.

– Når vi kommer dit, har vi trolig råd til en stor kapitalbase eid av staten som kan finansiere en borgerlønn. Det betyr at en større andel av folk ikke vil jobbe i det hele tatt, sier han.

– Norge har for eksempel allerede nok statlig formue til at landet trolig kunne hatt råd til en ganske høy borgerlønn allerede nå.

Det kommer an på hva man mener er høy. Oljefondet er for tiden på rundt 3,9 millioner kroner per innbygger. Med handlingsregelens begrensning til å bruke 3 prosent av fondet i året, er det 118.000 kroner per innbygger, eller rundt 9.800 i måneden.

Hambleton tror likevel flere land må gå samme vei, men gjennom fysisk kapital.

– For eksempel ved at staten eier store mengder roboter som utfører arbeid og produserer ting, sier han.

Storbritannia kutter gevinstskatten for gründere