DNB-sjefen vil mobilisere pensjonsmilliardene til ny vekst

Rapporten tegner et bilde av et Norge som går godt på kort sikt, men som står overfor store utfordringer når oljeaktiviteten faller og eldrebølgen treffer. 

– Tilgangen på privat risikokapital er for knapp, og investeringsnivået i forskning og utvikling ligger bak våre naboland, skriver DNB-konsernsjef Kjerstin Braathen i rapporten.

Norge er «Norden-jumbo» på vekstkapital

DNB-rapporten slår fast at Norge har den laveste andelen risikokapital i forhold til BNP blant de nordiske landene. Ser man på investert beløp i tidligfase og vekst samlet, har Norge ligget i bunnsjiktet i Norden de siste fem årene.

Situasjonen beskrives som særlig kritisk for selskaper i vekstfasen («late stage venture»). I Norge dekker innenlandske investorer kun 25 prosent av kapitalbehovet i denne fasen. Til sammenligning dekker svenske investorer 46 prosent av tilsvarende runder i Sverige.

Konsekvensen av det svake hjemmemarkedet er at mange gründere må gå ut av Norge når de skal vokse internasjonalt. Rapporten peker på at et større innenlandsk kapitalmiljø er avgjørende for å tiltrekke seg utenlandske investorer, som ofte er avhengige av lokale partnere.

Vil låse opp pensjonsmilliardene

For å løse kapitaltørken lanserer DNB flere forslag, blant annet å mobilisere nordmenns spare- og pensjonskapital til vekst og omstilling.

I rapporten pekes det på at norske pensjonskasser i stor grad er investert i obligasjoner og børsnoterte aksjer, mens våre naboland har modeller som tillater mer risiko:

Sverige har statlige pensjonsfond, som AP6, som investerer direkte i unoterte aksjer og venture. Analyser fra Danmark viser at overgangen til et innskuddsbasert pensjonssystem har økt både investeringskapasiteten og risikotoleransen hos pensjonsforvalterne. Denne økte risikoviljen har åpnet for større investeringer i aksjer, infrastruktur og Private Equity.

Et konkret eksempel DNB løfter frem, er «Dansk Vækstkapital» (DVK), som ble opprettet i 2011 som et samarbeid mellom den danske staten og de største pensjonsselskapene. Gjennom en fond-i-fond-modell har DVK investert i en rekke venture- og vekstfond, noe som har resultert i at pensjonskapital indirekte har nådd over 800 selskaper.

Regulatorisk tvangstrøye i Norge?

En av hovedutfordringene for å få til det samme i Norge, ligger i hvordan pensjonsmidlene er regulert og plassert i dag. Garanterte ordninger, som fripoliser, er i betydelig grad bundet opp i obligasjoner med lang løpetid for å møte avkastningsgarantiene.

Selv om innskuddspensjon gir større fleksibilitet, legger dagens regulering fortsatt begrensninger på investeringer i såkalte illikvide aktiva – som venture og oppstart – av hensyn til risikostyring og likviditet. DNB påpeker at en beskjeden allokering til slike investeringer faktisk kan gi en portefølje et bedre forhold mellom risiko og avkastning, men at regelverket i dag kan oppleves som en brems.

pensjonskasser

Svensk pensjonsgigant med milliardgevinst i Spotify – mens norske forvaltere ser på fra sidelinjen

Fond-i-fond og friere tøyler

For å løse floken foreslår DNB at livselskaper og pensjonskasser må gis større handlingsrom til å investere i unoterte vekst- og oppstartsbedrifter. Banken argumenterer for at dette kan skje innenfor rammene av ansvarlig forvaltning, og at det vil øke kundenes forventede avkastning.

Den mest konkrete løsningen som skisseres for å bygge en institusjonell kapitalbase i Norge, er etableringen av samarbeidsmodeller mellom offentlige og private aktører, etter modell fra Danmark. 

DNB tar til orde for statlige fond-i-fond-løsninger som kan mobilisere kapital fra institusjonelle investorer, noe som vil kunne gi sårt tiltrengt kapital til selskaper i skaleringsfasen

gründermeldingen

Regjeringen inviterer til samarbeid mellom Investinor og pensjonskassene

Etterlyser konkurransedyktig eierbeskatning

Rapporten berører også rammevilkårene for eiere. DNB advarer om at særnorske regler kan svekke landets attraktivitet for investorer og anbefaler å styrke det private eiermiljøet gjennom skattegrep.

– Konkurransedyktig eierbeskatning i forhold til sammenlignbare land er et sentralt virkemiddel for at Norge skal være et attraktivt marked å investere i, redusere kapitalflukt og tiltrekke internasjonal kompetanse, heter det i rapporten.

Teknologihåpet lever

Til tross for kapitalutfordringene, trekker rapporten frem at Norge har lykkes med å skape globale teknologiledere. Selskaper som Ardoq, reMarkable, Pexip, Consigli, Nofence og Zaptec løftes frem som eksempler på at Norge kan fostre vekstkraftige teknologibedrifter som konkurrerer internasjonalt.

Braathen er tydelig på at det haster med å få på plass løsningene som kan skalere flere slike selskaper: 

– Vi må øke vår felles forståelse for viktigheten av å skape verdier. Sammen med mer attraktive rammebetingelser for privat eierskap, vil det øke sannsynligheten for at Norges velferdssamfunn kan opprettholdes.

❞ Regjeringen gambler med et sårbart økosystem