Gründere
Askeladden-gründeren om forslagene: – Drit i Sverige
Askeladden-gründer Martin Schütt mener Skattekommisjonens forslag til opsjons-, exit- og formuesskatt vitner om «et fullstendig fravær av ambisjon» – og at den nye opsjonsordningen kopierer en svensk modell som er 15 år gammel.
Publisert
Endringer i opsjonsbeskatningen, lettelser i utflyttingsskatten og en omlegging av formuesskatten er blant forslagene fra Skattekommisjonen, som kom denne uken.
Hos Martin Schütt, medgründer og managing partner i startupfabrikken Askeladden & Co, sitter ikke begeistringen løst.
– Dessverre er jeg ikke kjempeoverrasket. Men det er kjedelig for Norge. Det føyer seg inn i rekken av bipolar kommunikasjon fra politikerne når det gjelder hvor ambisiøse vi egentlig ønsker å være i dette landet, sier han og tilføyer:
– Den ene dagen sier de at Norge skal bli et av verdens beste land å starte og bygge selskaper i. Neste dag sender de signaler gjennom rammebetingelsene om at det skal vi på ingen måte være.
Han mener forslagene avslører hvilken liga politikerne tror Norge spiller i.
– De beste gründerne i Norge konkurrerer ikke med hverandre, men de beste gründerne i verden. Hadde de skjønt dette, ville de ikke kommet med forslagene som nå foreligger. Det virker som de tror vi er i et NM, eller maks et nordisk mesterskap.
Talent og kapital
For Schütt handler kritikken først og fremst om to ting: om norske startups klarer å hente gode folk, og om de klarer å skaffe penger til å vokse.
På talentsiden reagerer han særlig på opsjonsordningen, som kommisjonen vil tilpasse den svenske modellen.
Slik Schütt beskriver den svenske ordningen, gir den gunstig opsjonsbeskatning bare for selskaper med under 280 millioner kroner i omsetning og under 150 ansatte.
Over den grensen blir gevinsten behandlet som vanlig lønn, og dermed skattlagt hardere.
– Å sette grensen på 280 millioner kroner vitner om et fullstendig fravær av ambisjon. Grensen måtte jo gått på noen milliarder, eller mer enn det. Vi kan ikke leve av selskaper som omsetter for 280 millioner kroner. Det blir ikke noe lokomotiv av det, sier han.
Konsekvensen, mener han, er at Norge svekker evnen til å hente de skarpeste hodene.
– Vi skal tiltrekke oss folk fra hele verden som er på toppen av talentmarkedet. De kan velge og vrake mellom selskaper over hele verden. Hvis de skal kompenseres med noe som gir 50 prosent lønnsskatt hvis selskapet går veldig bra, og selskapet i tillegg skal betale arbeidsgiveravgift, blir det dyrt både for selskapet og talentet.
Lengst på exit
På utflyttingsskatten, ofte omtalt som exit-skatt, mener Schütt at kommisjonen har kommet nærmere noe fornuftig.
Flertallet foreslår at en mindre del av utbytter skal brukes til å betale ned exit-skatten: 37,84 prosent, mot 70 prosent i dagens regler. I tillegg foreslås det å innføre unntak for personer med midlertidig botid i Norge.
– At du slipper å skatte hvis du kommer til Norge for å jobbe, eier aksjer og flytter ut igjen, løser mye av problemet, sier han.
Men han ser en innebygd felle: De som trives og blir værende, straffes.
– Hvis en ressurssterk utlending liker seg i Norge og trenger ytterligere tid til å bygge et selskap som går i minus, vil vedkommende få et kjempeinsentiv til å flytte fra Norge etter seks år.
For nordmenn vil forslaget til exit-skatt bety at skattekrav på latente gevinster opprettes ved utflytting. Dette forfaller innen 12 år, uansett om utflytter realiserer gevinstene eller ikke. Dette er en videreføring av dagens ordning.
– Dette er en av de strengeste exit-skattene i verden. Den gjør at supergründere vil være tjent med å flytte fra Norge før de starter opp. Om du har bygget verdier i Norge og flytter ut senere er det riktig at det skal skattes i Norge for den tiden du har vært her. Det er de fleste enige om, men det trengs likevel noe pragmatikk for at det skal fungere.
Schütts hovedinnvending er at skatten kan bli beregnet ut fra en verdi som senere forsvinner.
Øker terskelen for å børsnotere
Mest oppgitt blir Schütt over formuesskatten – ikke fordi den isolert sett avgjør kapitaltilgangen, men på grunn av ett konkret grep: at kommisjonen vil fjerne verdsettelsesrabattene og endre hvordan aksjer på Euronext Growth verdsettes.
I dag verdsettes vekstaksjer på Euronext Growth som unoterte aksjer, omtrent som egenkapitalverdien i balansen. Kommisjonen viser til Torvik-utvalgets forslag fra 2022 om at slike aksjer i større grad skal verdsettes til observerbar kursverdi.
– Det gjør terskelen for børsnotering betydelig høyere. Hvis du børsnoterer et vekstselskap som ikke ønsker å betale utbytte, er den eneste måten å finansiere formuesskatten på at du må selge litt og litt av selskapet, sier Schütt.
– Det handler ikke om at det er synd på noen. Det handler om at eierskapet forsvinner litt etter litt. Det muliggjør ikke langsiktig eierskap for gründere, og da er det ofte utenlandske eiere som kommer inn og tar det.
– Drit i Sverige
Selv om kommisjonen henter inspirasjon fra nabolandet, er Schütt ambivalent til hele Sverige-sammenligningen.
– Mitt budskap er egentlig: drit i Sverige. Det er helt feil fokus. Vi må se til USA, Kina og Singapore. Vi er i et verdensmesterskap, sier han.
Han peker på at Sverige har fjernet formuesskatten og har et mer effektivt kapitalmarked, men at forklaringen stikker dypere enn skatt: generasjoner med industribygging og mye kapital på private hender. I Norge er mye av kapitalen samlet hos én eier – Oljefondet – som ikke investerer hjemme.
Det viktigste skillet handler likevel om kultur, mener han.
– Vi har en mer forsiktig, jantete og uambisiøs kultur i Norge enn det man må ha hvis man skal bygge virkelig svære selskaper. Derfor tror jeg den viktigste effekten av rammevilkårene ikke er rammevilkårene direkte, men signalene de sender. Det er veldig mye kultur i skatt.
Og signalene som ble sendt onsdag, mener Schütt er feil.
– De er overhodet ikke i tråd med ambisjonen om å bli et av verdens beste land å starte og bygge selskaper i.
