Skattekommisjonen vil utvide opsjonsordningen til svensk nivå

Skattekommisjonen, ledet av Ap-politiker Eigil Knutsen, la fredag fram NOU 2026: 9 «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem».

Utredningen er ment som innspill til regjeringens arbeid med en helhetlig skattereform, og flere av forslagene treffer rett inn i kravene oppstarts- og vekstmiljøet har stilt de siste årene.

Dersom alle løsningene som skisseres faktisk blir innført, vil det innebære skattelettelser på rundt 20 milliarder kroner i året.

Mot svensk nivå

Kommisjonen vil utvide dagens særordning for oppstarts- og vekstselskaper slik at den blir konkurransedyktig med den svenske.

Øvre grense for både driftsinntekter og balansesum heves til 280 millioner kroner, og det åpnes for at opsjonene kan gjelde aksjer i et annet selskap i konsernet.

Vil vurdere ny modell

Kommisjonen mener det «kan være hensiktsmessig» å erstatte hele særordningen med en mer generell ordning der beskatning først skjer ved realisasjon av aksjene, altså å gjøre prinsippet i dagens særordning til hovedregel.

Det vil ifølge kommisjonen svare ut næringslivets ønske om å bruke opsjoner til å tiltrekke seg talenter fra inn- og utland, og innebære en betydelig forenkling.

En slik ordning ville samtidig være skattemessig gunstigere enn bonus og aksjer til underkurs for ansatte som tjener over 725.000 kroner, og kommisjonen vil derfor sette vilkår, blant annet minstetid før innløsning og et krav om at innløsningskursen ikke er lavere enn markedsverdien ved tildeling.

Departementet bes utrede endringene nærmere.

Kommisjonen viser eksplisitt til at Norsk venturekapitalforening og Abelia har foreslått mindre utvidelser for å matche den svenske ordningen, mens Norwegian Alliance for Startups and Tech (NAST) har argumentert for «betydelige utvidelser».

Å utvide særordningen til svensk nivå anslås å koste staten rundt 20 millioner kroner. En full overgang til realisasjonsbeskatning vil gi et «vesentlig større» provenytap.

Administrerende direktør i Abelia, Øystein Søreide, kommenterer: 

– En utvidelse av opsjonsskatten i tråd med svensk modell vil gjøre det lettere for norske gründere å rekruttere internasjonal spisskompetanse i hard konkurranse med Silicon Valley, Singapore og Stockholm.

Kutter i utflyttingsskatten

På utflyttingsskatt er kommisjonen splittet i synet på innretningen, men enig om flere lettelser.

Avdragssatsen i den såkalte utdelingsregelen settes ned fra 70 til 37,84 prosent,  nivået på utbytteskatten.

I dag kan en utflytter som mottar utbytte i utsettelsesperioden sitte igjen med lite eller ingenting etter avdrag og skatt til Norge og utlandet.

Kommisjonen vil også innføre et botidsunntak for innflyttere etter dansk modell, slik at personer som har bodd i Norge i opptil 7 av de siste 10 årene slipper utflyttingsskatt, og åpner for fradrag for verdifall som realiseres innen tre år etter utflytting.

Den omstridte 12-årsregelen for betaling videreføres, med dissens fra medlemmene Joachim Meidell Bjerke, Jon Gunnar Pedersen og Hilde Thorstad.

Kommisjonen skriver at representanter fra oppstarts- og vekstbedrifter oppgir at de vurderer å flytte ut tidligere enn de ellers ville gjort, fordi utflyttingsskattekravet kan bli uhåndterbart hvis de venter.

Tall fra Skatteetaten viser at antallet utflyttingsskattesaker økte fra rundt 50 i året i 2020–2021 til 167 i 2022, med samlede latente gevinster på over 130 milliarder kroner det året.

Søreide i Abelia peker på at justeringer i exit-skatten er kjærkomment

– Men her kunne kommisjonen gått enda lengre. Skjerming av innflyttere er viktig for å gjøre det mer attraktivt for internasjonalt talent å satse i Norge. Samtidig bør ordningen sikre reell mobilitet for norske gründere som starter selskap i Norge, sier han:

– Det er viktig at de ansvarlige politikerne nå sikrer et forutsigbart og langsiktig skatteregime.

En hake for vekstselskaper

Formuesskatten er der partiene står lengst fra hverandre, og kommisjonen lander på et kompromiss: skatten består, men nivået reduseres.

Alle verdsettelsesrabatter fjernes, bunnfradraget økes, og det innføres et eget bunnfradrag for primærbolig på minst 7 millioner kroner ved høy sats.

Selve satsen er det ikke enighet om. Kommisjonen foreslår et intervall på 0,25 til 0,75 prosent, med en samlet provenyvirkning på mellom 6,3 og 25,2 milliarder kroner avhengig av hvor satsen havner.

Aksjer notert på NOTC-listen og Euronext Growth skal verdsettes til full kursverdi, ikke som ikke-børsnoterte aksjer slik de gjør i dag.

Det kan bety en vesentlig skjerpelse av formuesskatten for gründere med selskaper på vekstmarkedene, med mindre satsen samtidig settes lavt.

Kommisjonsmedlemmene Pedersen og Thorstad advarer i en særmerknad om at forslaget kan svekke insentivene til notering og dermed kapitaltilgang og norsk eierskap i vekstselskaper. Kommisjonen ber departementet vurdere innfasingsregler.

Selskapsskatten foreslås holdes uendret på 22 prosent, og fritaksmetoden beholdes.

Et flertall vil dessuten forbedre skjermingsfradraget i aksjonærmodellen, slik at ubenyttet skjerming ikke går tapt ved realisasjon, og knytte skjermingsrenten til en tiårig statsobligasjonsrente.

Kommisjonens uttalte mål er å legge grunnlaget for et bredt skatteforlik på Stortinget. Alle partier unntatt Frp og Rødt er representert — sistnevnte trakk sitt medlem 17. juni, før rapporten var ferdig.

Kommisjonens leder om skatteforlik: Vanskelig: Ja. Mulig: Ja.

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.