– Jeg har sett at det er «enkelt» å finne selskaper og at det «vanskelige» er all hjelpen selskapene trenger her i USA, sier investor og seriegründer Are Traasdahl om at Spring-teamet i Norge går i oppløsning, og at han switcher til et team som sitter i New York i stedet.
Det har gått halvannet år siden Are Traasdahl flyttet tilbake til The Big Apple etter et opphold i Miami i Florida. Det var som å komme hjem for orkdalingen som ble milliardær på å selge adtech-selskapet Tapad til Telenor i 2016.
– Jeg har hatt mye nytte av nettverket mitt i New York, men det stagnerer hvis jeg ikke er en del av miljøet. Så det er utrolig deilig å være tilbake. Det er en fantastisk energi her, fastslår han.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
«Tom for tid»
For snart fem år siden annonserte Traasdahl at han ville investere en god slump av formuen i norske vekstselskaper. Få andre nordmenn har et så stort nettverk inn i de mest fornemme delene av den amerikanske tech-bransjen. Dette skulle han bruke til å hjelpe gründerne fra Norge å lykkes i USA. I Norge skulle Spring-partnerne Gunnar Sellæg og Jostein Pettersen speide etter gode investeringsobjekter.
– Vi fikk etter hvert så mange innkommende henvendelser fra selskaper som ønsket å skalere utenfor Norge, at jeg skjønte at denne biten kunne skje hvor som helst fra. Men når vi skal hjelpe til med salg, forhandlinger, rekruttering, presse og administrative ting i USA, trenger vi hovedsakelig amerikanske ressurser. Det er det som er kjernebidraget vårt, det som gjør at vi skiller oss ut fra de andre investorene.
Telefonsamtaler, introer, små og store nudges. Selv har han opplevd at han har «gått tom for tid» når han skulle gjøre denne jobben mer eller mindre alene fra USA.
– Det er den kapasiteten jeg nå får oppjustert.
Elsker tøffe tider
Det har vært tøffe tak i tech-sektoren det siste året – med et kapitalmarked som har vært tørrere enn på mange år. I motsetning til yngre gründere har Traasdahl vært ute et par vinterdager før – først under dotcom-krisen, så under finanskrisen. Nå bygger han en ny startup, foodtech-selskapet Crisp, mens verdensøkonomien igjen er i krise.
– Jeg elsker det. Jeg får mye mer energi i dårlige tider enn i gode tider. Det er da mulighetene dukker opp.
Han viser til at alle selskapene i Spring-porteføljen er godt kapitalisert. De trenger ikke jobbe for å hente kapital i et investeringsmarked som ligger nede for telling. De kan konsentrere seg om videreutvikling, kunder og vekst, mens konkurrentene sliter med likviditeten. Det er dessuten lettere å få tak i flinke folk, og lønningene er på et mer edruelig nivå.
– Det er bare å bygge og bygge nå, mens man venter på at kapitalmarkedet kommer tilbake igjen, sier Traasdahl, og peker på construction-tech-startupen Catenda som har opplevd en vekst på 50 til 60 prosent de siste 12 månedene.
SaaS-boble
Mens han har flyttet ressursene til New York, har Traasdahl jobbet med å sette opp en ny versjon av Spring. Han vil mer enn før rette investeringene inn mot selskaper som gjør verden til et bedre sted.
– De beste gründerne er de som løser de største faktiske problemene, mener han.
Mer bærekraft er ikke den eneste endringen.
– Vi spisser fokusområdene. Software as a service (SaaS) er en horisontal, jeg har mer tro på teknologier som går vertikalt, som går dypt inn i en bransje. Så det er viktig for meg å få på plass et team som kan gjøre bidra med det.
Han ser en spiral innen SaaS som fører feil avgårde.
- SaaS-selskap 1 selger en løsning til SaaS-selskap 2 som selger til SaaS-selskap 3 som igjen selger til SaaS-selskap 1. Det er litt som at alle lever av å klippe håret til hverandre. Det blir en boble.
Mer jordnært
Selv om mange investorer har slitt med å tjene penger det siste året, har Traasdahl lykkes godt med sine plasseringer, også utenfor Spring Capital.
– Gjennom Crisp har jeg hatt tilgang til å se mer inn i krystallkula enn andre. Så det gjør at jeg har betydelig mer kapital som skal «deployes».
Han er også glad for å se mindre til de minst jordnære gründerne.
– Jeg har hatt de som har kommet med en verdivurdering på tre milliarder kroner, uten å ha lansert et produkt eller for den saks skyld vært gründer før. Alt dette har forsvunnet.
Mens flere andre VCer var ekstremt triggerhappy i oppgangstiden før bobla sprakk, holdt Traasdahl seg til noen ganske strenge kriterier. Selskapene måtte ha teknologien klar, prismodellen i orden og en solid base med betalende kunder. De måtte også ha en ledelse som var giret på å flytte til USA, iallfall delvis. Dessuten måtte de være villig til å la Spring komme inn å ta en eierandel på mellom 20 og 40 prosent.
– Det eneste virkelige risikomomentet, var om de skulle få til skalering i USA. Det var jeg trygg på at jeg kunne påvirke. Så vi var veldig disiplinerte i en periode der folk ikke var disiplinerte.
I told you?
– Når du ser at de andre VC-selskapene nå plutselig er opptatt av det samme som du har vært hele tiden, er det litt sånn «hva sa jeg»?
– Jeg er ikke i noe «told you»-modus. Men når VC-selskaper som før satset en milliard dollar på et selskap de ikke hadde møtt, til verdsettinger som var helt i det blå, nå må panikklåne penger for å få det til gå rundt, er det jo et problem.
Han har hele tiden vært sikker i sin sak.
– Det var mange som kastet seg på den sammen bølgen. Jeg ville aldri tatt penger fra slike. Selv om jeg hadde fått kapital til en høy verdsetting, ville de ikke hjulpet meg på annen måte.
– Du har ikke mistet troen på norske selskaper når du nå gjør denne «flyttingen»?
– Nei, jeg har egentlig enda mer troen. Det er mange flere selskaper å ta av enn da vi startet Spring.
Traasdahl viser også til at Europa, og særlig Skandinavia, ligger foran innenfor den største investeringstrenden akkurat nå – bærekraft.
– EU regulerer mye raskere enn i USA. Så det gir enda mer vind i seilene for å fortsette å investere i norske selskaper.
Mer enn penger
Blant de tidligere partnerne vil Gunnar Sellæg fortsatt ha en tilknytning til Spring, men ikke på fulltid slik det har vært til nå. Han vil bidra inn mot de eksisterende porteføljeselskapene.
– Han ønsket å starte noe på egen hånd, og jeg ønsket å dreie selskapet mer mot amerikanske ressurser, noen som kan gå fra Madison & 33. gate til Lexington & 28. gate uten å ta opp GPSen.
Selv om Traasdahl bare vil ha sporadisk tilstedeværelse på norsk jord, har han bygget relasjoner til andre norske investorer og VC-fond. Han har allerede saminvestert med flere av dem.
– Det er blitt et utrolig sterkt norsk investeringsmiljø. Før var vi kanskje mer konkurrenter, nå er vi mer partnere, og jeg vil styrke dette samarbeidet ytterligere.
Spring har også hatt en liste på over 40 enkeltpersoner som de har invitert inn i investeringsrundene – som Fredrik Baksaas, Birger Steen, Ivar Koteng og Trond Riiber Knudsen.
– Penger alene har liten verdi. Det som betyr noe for meg er å ha folk som kan være med å hjelpe og gjøre noe spesielt for selskapene. Vi har fått med en god miks mellom amerikanske og norske ressurspersoner. Dette kommer jeg til å fortsette med.
Uenighet om fremtiden
Tidligere Traasdahl-partner Gunnar Sellæg forteller at han selv valgte å si opp partnerskapet og jobben i Spring. Han viser til at de har investert i fire selskaper de siste fem årene. Modellen har fungert godt, og både Salescreen, Inspera, Dossier og Catenda har gjort det veldig bra i forskjellige markeder.
Han legger imidlertid ikke skjul på at han gjerne skulle investert i enda flere selskaper.
– Bakgrunnen til at jeg valgte å avslutte arbeidet i Spring er at jeg ønsket et litt annet ambisjonsnivå samt å ha med flere eksterne investorer, mens min oppfattelse er at Are ønsket mindre kapital fra eksterne. Når det er sagt, samarbeider vi veldig godt på de tre investeringene som fortsatt er i Spring-porteføljen, og vi kommer til å samarbeide på nye case også i fremtiden.
Han merker seg at Are Traasdahl mener det er «enkelt» å finne gode selskaper.
– Det er nytt for meg at dette er lett. Jeg tror de fleste som jobber som investor vet at dealflowen kan bli stor om man jobber systematisk med det. Det vanskelige er å finne de riktige selskapene med god ledelse og gode gründere, de som evner å gjøre det bra Internasjonalt.
– Det er jo ikke slik at alle norske selskaper lykkes ute. Det er viktig med selgere og relasjoner i det markedet du skal lykkes, men det er også viktig at selskapet er satt opp slik at det kan håndtere en internasjonal organisasjon. Dette handler mye om arbeidsprosesser og kompetansen i organisasjonen lokalt.
Foreløpig ønsker han ikke å si hva han er i gang med, men han vil uansett fortsette å investere på egen hånd.
Shifter har ennå ikke lyktes å få en kommentar fra Jostein Pettersen, den tredje tidligere partneren i Spring Capital.
