Spring Capital Polaris kan virke som en snever investor. De investerer i én til to selskaper i året, kun i SaaS, og kun mellom 50 - 100 millioner kroner. Bak selskapet står seriegründer Are Traasdal som hovedinvestor, sammen med Gunnar Sellæg og Jostein Pettersen. Alle tre har klarer roller på papiret.
– Jostein har den finansielle rollen, og har hovedansvaret for dialogen med investorene og selskapene vi tenker å investere i. Min hovedoppgave er å jobbe med selskapene både underveis og etter investeringen. Det si at jeg vanligvis går inn som styreleder i selskapene, samt jobber sammen med ledelsen med å få opp en SaaS-salgsorganisasjon med en Inbound Marketing-avdeling, SDR’er, Account executives og Customer success, forteller Gunnar Sellæg.
Sist men ikke minst kommer Are Traasdal inn, i tillegg til å være hovedinvestor for Spring Capital Polaris har han som hovedoppgave å hjelpe selskapene inn i USA, blant annet med å være en levende døråpner.
– Alle selskapene vi går inn i skal ha en ambisjon om USA-markedet. USA er svært relasjonsbasert i forhold til Norge, og der er det ikke lett å få en deal om man ikke kjenner kunden. Hvem som åpner døra i USA er ekstremt viktig, da det gir deg troverdighet. Og her drar vi på Are sitt nettverk, både når det gjelder å få inn kunder, amerikanske investorer samt ved ansettelser i USA.
Men det er hovedansvaret - i realiteten jobber «alle med alt» presiserer Sellæg.
Ringer inn millionene
- Vi har ikke et fond som noen selskaper har, dvs en konto der pengene til alle fremtidige investeringer er satt inn. Vi setter opp et eget fond pr selskap vi går inn i. Pengene hentes først og fremst fra oss selv, det vil si at vi går selv inn med over 50% av pengene i en investering. Deretter lager vi plass til en gruppe investorer som samarbeider med oss. De kan velge å være med om de vil basert på vår beslutning om å investere.
Med seg i denne gruppen av investorer har trioen også 40 navn som Fredrik Baksaas, Birger Steen, Koteng og Trond Riiber Knudsen på lista.
– Så når dere finner et selskap å investere i, tar dere ringerunden for å høre om de andre er med?
- Det stemmer delvis. Når vi har bestemt oss for en investering, så er beslutningen tatt, uavhengig av om vi får med andre investorer eller ikke, dvs om ingen andre investorer vil være med så gjør vi investeringen uansett. Men vi åpner for at investorer kan være med oss på investeringene, og da tar vi en ringerunde til de for å sjekke av hvem som blir med. Men grunderne kan være sikre på at vi investerer om vi har bestemt oss, om nødvendig tar vi 100% av investeringen selv.
– Det blir vel ikke så mye på hver heller da?
– Det varierer veldig. I casene hittil har vi åpnet for at medinvestorene kan komme med en andel kapitalen. Innenfor denne andelen er det opp til hver enkelt investor hvor mye de vil bidra med.
Spring Capital Polaris har så langt investert i tre selskaper. Det digitale salgsmotivasjonssystemet Dogu SalesScreen, som skal gjøre arbeidsdagen mer morsom og interaktiv. Inspera, som leverer digitale eksamener, samt Catenda, som bygger en 3D-plattform for byggenæringen.
Dropper dingser
– Hvordan leter dere etter selskaper å investere i?
– I starten brukte vi mye tid på å være i relevante fora, og fulgte med i markedet. Vi ringte opp selskapene og avtalte møter. Men så er jo ikke Norge så veldig stort, og med vår ganske smale strategi hvor vi kun investerer i SaaS-selskaper i vekst som har mellom 20 - 100 millioner kroner i omsetning, da er det ikke så mange. Man vet fort hvem alle er og de vet hvem vi er, så nå tar majoriteten kontakt med oss, forteller Selægg.
– Har du noen «turn ons» og «turn offs» som investor?
– Alt som ikke passer inn i våre kriterier er egentlig «turn off». Vår strategi er at vi prøver å investerer i det vi kan. Vi investerer bare i b2b, bare abonnementsmodell og bare software.
– Det betyr at så fort det kommer en «dings» inn i bildet, er ikke vi aktuelle. Vi kan alt for lite om hardware. Og det er egentlig litt synd, fordi det finnes mange bra selskaper som gjør hardware, som man gjerne skulle puttet penger i, men vi må erkjenne hva vi er gode på og hva vi ikke er gode på, spesielt når man har globale ambisjoner for selskapene vi investerer i.
Selægg legger til at størrelsen på investeringen som søkes også spiller en stor rolle.
– Vi ønsker å være hovedinvestor sammen med gründerne, og vi ønsker å ta risiko på internasjonal ekspansjon i selskaper som har en ARR på 20 millioner eller mer.
– Siden vi kun investerer i 1 - 2 selskaper per år, og bruker mye tid på å utvikle hvert selskap, er det viktig for oss at vi ikke blir en for liten eier - samt at det koster å gjøre en internasjonal ekspansjon, sier han.
Det viktigste tipset
En annen ting Sellæg er opptatt av, er at selskaper må kjenne investorene godt.
– Mange selskaper går på flere pitchekonkurranser, og det er jo bra. Men om jeg var gründer, ville jeg brukt mer tid på å finne ut hvilke investorer som vil inn i det akkurat jeg driver med, forklarer han.
– Da viser du at du har gjort leksa di, samt at du sparer deg en del tid med å gå til investorer som uansett ikke kan investere i ditt selskap fordi det ikke passer investorens mandat.
– Mitt tips er å bruke tiden på å finne kompetent kapital tilpasset den fasen selskapet ditt skal inn i, det er mye viktigere å få den beste investoren enn den høyeste verdivurderingen i de første rundene, slår han fast.
Han mener det er viktigere å finne en investor som kan hjelpe med de problemene man har som selskap, og ikke bare kaste penger på selskapet.
– Hvis du for eksempel har en startup hvor du driver med en sensor, da ringer du Geir Førre, ikke et «altmulig investeringsselskap» som ikke kan noe med sensorer, mener han.
Dette vil også hjelpe i senere runder, ifølge Selægg.
– For hvis en ny investor ser at det er et sensorselskap med kompetente investorer på laget, gir det en trygghet til å være med. Mens er du en SaaS scale-up som vil satse globalt og mot USA, da håper jeg du ringer oss.
Trendene blir den nye normalen
Krisetilstander til tross; å være investor i SaaS og tech nå er «ganske bra», ifølge den rutinerte investoren. Han ser mange likhetstrekk i dagens situasjon som da dot.com-bobla sprakk.
– Det som skjedde da var at verden flyttet seg 3 - 5 år frem i tid på ett år. Det samme skjer nå, tror han, og peker på at makrotrendene før corona nå akselererer voldsomt.
Det tydeligste eksempelet er satelittjobbing eller «remote work» som før krisen var en trend drevet frem av at færre reiser ga mindre klimaaavtrykk.
– I tillegg har både utdanningssektoren og helsesektoren fått et krasjkurs i digitalisering, så i disse bransjene kommer mye til å skje fremover. Så lenge man har investert i en positiv makrotrend, så vil nok neppe det gå av moten, sier han.
– Ta videokonferanser. Alle er på det, både der det egner seg og ikke. Og etter krisen vil nok pågangen gå litt tilbake, men til et mye høyere nivå enn der vi var før krisen. Det å dra til Bergen på et møte, tror jeg vi er ferdige med nå.
Store konferanser er et annet eksempel på noe som kan endre seg i fremtiden, tror han, hvis dagens makrotrender fortsetter utviklingen.
– Jeg tror krisen gir oss mer effektive måter å jobbe på. Dersom et selskap skal lage en strategi, er jeg helt sikker på at det ikke er mest effektivt å dra på konferanse. To dager på et konferansehotell med flere timer med powerpoint-presentasjoner og folk som leser på ark. Noen korte pauser som stort sett blir avlyst fordi de som presenterer har mye på hjertet, litt sosiale aktiviteter på ettermiddagen før det blir middag og bar. Og neste dag sitter hundre stykker i bakrus klokken ni om morgenen og skal høre på flere timer med powerpoint-presentasjoner, der de i beste fall får med seg fem prosent av innholdet, mens flesteparten sover med åpne øyne. Det er en utrolig ineffektiv måte å overføre kunnskap på.
Når det er sagt, er ikke konferansen helt død likevel, tror han.
– Jeg tror business skapes gjennom relasjoner, og det finnes ikke noen god måte å skape relasjoner på digitalt. Derfor trenger vi fortsatt konferanser, men med mye mer fokus på opplevelser og det sosiale, om det er tur i fjellet, kubb, pil og bue skyting, middag eller å henge i baren på kvelden er ikke så viktig, men det er viktig å skape gode relasjoner og tillit som igjen gjør at man senere kan jobbe effektivt.
