kapital
100 millioner til nytt deeptech-fond
Det østlands-baserte Fortress Fund tredobler ambisjonene og sikter mot 200 millioner kroner til norsk deeptech.
Publisert
Da Fortress Fund lanserte sitt første fond i 2022, var det med beskjedne 60 millioner kroner i forvaltningskapital. Nå har de gjennomført første lukking i fond nummer to på rett over 100 millioner, med et mål om å nå 200 millioner totalt.
– Vi er klare fra og med nå. Vi har gjennomført første lukkingen, og gründere innenfor deeptech-spacet kan henvende seg, sier Lorenzo Ruscelli, grunnlegger og Managing Partner i Fortress Fund.
Blant investorene i det nye fondet er KLP, SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus (både banken og stiftelsen), Halden kommunale pensjonskasse, Investinor og Tekna.
Institusjonelle investorer
Fondet har gått fra å ha en blanding av mindre investorer til en utelukkende institusjonell investorbase. KLP har de siste årene satset på norske venturefond som del av sin kapitalforvaltning, og har besluttet å investere opptil én milliard kroner i norske såkornfond.
– Målet er å bidra til utviklingen av nye selskaper og nye industrier i Norge, samtidig som vi skaper god avkastning for våre kunder og eiere, sier Eric Nasby, investeringsanalytiker i KLP.
– Fortress Fund har et spennende Deep Tech-fokus og et forvalterteam med lang erfaring fra å identifisere og utvikle teknologiselskaper. Dette, sammen med deres koblinger til sterke forskningsmiljøer i Østfold, synes vi er lovende. Derfor valgte vi å investere, forteller han.
Simen Hesleskaug, daglig leder i SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus, peker på behovet for mer kapital til tidligfaseselskaper.
– Tilgangen på kapital til denne typen virksomheter er faktisk ganske begrenset for tiden. Når et fond får en viss størrelse og et aktivt investeringsmiljø rundt seg, kan det gi et betydelig løft for kapitaltilgangen til nye selskaper, sier Hesleskaug.
Fra gründere til investorer
Historien om Fortress Fund begynner med seriegründerne Knut Johansen og Erik Åsberg, som har bygget selskaper sammen siden tidlig 90-tall. Johansen jobbet hos Institutt for energiteknikk (IFE) i Halden og spant ut teknologi som ble til Hand-EL Skandinavia – et selskap som ble solgt til Nasdaq OMX.
Deretter kom Navita Systems, som ble solgt til Brady Energy i London med støtte fra BlackRock og Fidelity. Det tredje selskapet, eSmart Systems, er fortsatt aktivt og har hentet inn over en milliard kroner i finansiering. Det jobber med energiinfrastruktur og har kunder globalt.
– Vi kommer ikke utelukkende fra et finansielt utgangspunkt. Vi har også vært gründere selv, og det er viktig i møte med gründerne vi investerer i, sier Ruscelli.
Han traff Johansen i 2018, da han selv var gründer og deltok i akseleratorprogrammet til Smart Innovation Norway, der han blant annet tilbrakte nesten to år i Palo Alto for å ta norske startups til Silicon Valley gjennom programmet Launchpad International (tidligere Pangstart Global).
– Det var der jeg for første gang kom tett på VC-bransjen og ble inspirert. Jeg kom tilbake til Norge og innså at Smart Innovation Norway var en perfekt plattform for å sette opp et fond. Det var den siste brikken i puslespillet, sier Ruscelli.
Fond 1 leverer 15 prosent IRR
Selv om ingen av porteføljeselskapene i fond 1 er solgt ennå, rapporterer Fortress Fund om en internrente (IRR) på rundt 15 prosent brutto og en positiv TVPI (se faktaboks).
– Alle selskapene i porteføljen utvikler seg positivt. Det er ingen som har hatt en nedgang i vekst siden vi gikk inn, sier Ruscelli.
Han legger til at minst tre porteføljeselskaper enten har lukket eller er i prosess med å lukke nye emisjonsrunder, noe som kan gi en betydelig oppjustering i neste investorrapport.
Blant de tidlige investeringene var Völur, som bruker AI til å effektivisere kjøttproduksjon, og Versiro, som hjelper fornybarenergiprodusenter med AI-basert beslutningsstøtte.
Tekna: Fra eiendom til venture
En uvanlig investor i fondet er Tekna Oslo-avdeling, som representerer 42 000 medlemmer. Eli Haugerud, som representerer Tekna i styringen av investeringen, forteller at den kom i stand etter at avdelingen solgte en eiendom og vurderte hvordan midlene kunne brukes.
– Vi innså at vi ikke hadde kompetanse og kapasitet til å investere direkte i oppstartsmiljøer selv. Så kom Fortress Fund på banen, sier Haugerud.
Tekna har ingen andre lignende investeringer, men ser dette som en vei de bør følge videre. Ruscelli mener flere institusjonelle kapitaleiere må tørre å tenke nytt.
– Det er for enkelt å skylde på det politiske rammeverket. Det er de institusjonelle investorene som må ta det første steget og tørre å prøve andre aktivaklasser enn kun noterte aksjer eller eiendom, sier han.
Setter opp kontor i Moss – inspirert av 1X
Da Fortress Fund åpnet kontor i Moss, var det med én bestemt grunn: robotikk.
– Hva er et av de mest verdifulle selskapet i Norge nå, og hvor er det fra? Det er 1X fra Moss, sier Ruscelli.
Han tror ringvirkningene fra 1X vil vise seg over de neste fem årene, med spin-offs og nye selskaper innenfor robotikk.
– Når folk ser at det er mulig å bygge et verdensledende techselskap fra Moss, tenker noen av dem kanskje at de skal prøve selv også, sier Ruscelli.
Fondet har nå kontorer på Rebel i Oslo og i Moss, med kobling til forskningsmiljøet i Halden gjennom Johansen og Smart Innovation Norway.
Spisser seg mot deeptech
I fond 1 ble porteføljen bredere enn opprinnelig tenkt – rett og slett fordi dealflowen innenfor energi og hardcore AI ikke var stor nok i et lite norsk marked. I fond 2 har Fortress Fund tatt konsekvensen av erfaringene og spisset mandatet mot fire områder: avansert elektronikk og halvledere, energi, AI og robotikk, og digital infrastruktur.
– Norge er et lite land. Dealflowen er ikke stor nok til at man kan være veldig spisset. Men det er deeptech – ellers investerer vi ikke, sier Ruscelli.
Under paraplyen digital infrastruktur inkluderer fondet også dual use og forsvarsteknologi.
– Det er viktig for Europa å bli mer uavhengig. Det ser vi signaler på hver dag, sier Ruscelli.
Skeptisk til ren SaaS
Fortress Fund er blitt mer skeptisk til rene SaaS-selskaper i kjølvannet av generativ AI-utviklingen.
– Vi er usikre på hvordan man skal holde seg konkurransedyktig som en rent software SaaS-selskap i tiden fremover. Vi har allerede erstattet interne systemer med for eksempel Claude, sier Ruscelli.
I deeptech-selskaper er det derimot andre faktorer som avgjør, mener han. Maskinlæring er ikke nytt for disse selskapene, og kjerneteknologien kan ikke utelukkende være basert på generative AI-modeller.
– Vi forventer at porteføljeselskapene bruker språkmodeller til å effektivisere egne prosesser. Men selve produktet kan ikke være basert utelukkende på det.
Fond 2 i tall
Det nye fondet sikter mot en portefølje på 15 til 25 selskaper, med initielle investeringer på 3 til 7 millioner kroner per selskap, pluss kapital satt av til oppfølgingsinvesteringer. Investeringsperioden er fire år, med mulighet for forlengelse til fem.
Investeringskomiteen består av fire personer: Ruscelli, Ståle Bjørnstad, Knut Johansen og Erik Åsberg. I tillegg jobber Matias Heggdal som investeringsassosiert.
Fondet har ennå ikke gjort sin første investering, men har kandidater i pipeline som har blitt jobbet med parallelt med kapitalinnhentingen.
