innlegg
❞ Techbrokalypsen
Gründere vil bare bygge i fred, og det bør de få lov til, men tech er blitt storpolitikk, og utfallet av «techbrokaplypsen» vi nå er vitne til, vil få store konsekvenser for alle, skriver redaktør Joakim Birkeli Jacobsen.
Publisert
De aller største gründerene faller.
Jensen Huang, mannen som banket opp mobbere på barneskolen og jobbet i oppvasken på Dennys, så konturene av AI-revolusjonen klarere og tidligere enn de fleste andre.
Nå har han gått av etter å innrømmet å ha hatt forhold til kvinner i egen organisasjon, og for å ha hatt et forhold til det som kan være en kinesisk agent.
Han er ikke den eneste gründerhelten det kan bli litt mer stille fra fremover. For utroskaps-sakene til Huang har dukket opp på et kritisk tidspunkt.
Da teknologien ble interessert i politikk
Techfolk pleide ikke å bry seg så mye om politikk. Ikke i Norge, og ikke i Silicon Valley heller. De hadde nok sine meninger privat, men stort sett var politikk noe som bare kunne ødelegge for bedriften man prøvde å bygge.
Den rådende strategien var å holde hodet lavt og holde seg sånn passe inne med makta.
Gründere hadde ofte bakgrunn fra åpne universitetsmiljøer med sans for nye og spennende tanker. Dessuten holdt verdens techhovedstad til i et av de mest liberale stedene i verden, den gamle hippi-byen San Francisco og områdene rundt.
Et utslag av dette var at gründere lenge konkurrerte i øvelsen «hvem vil redde verden» – eller i det minste gjøre den til «et bedre sted». Googles mantra var å dele på kunnskapen og i det minste «do no harm».
Men slik er det jo ikke lenger.
Gradvis polarisering
Som alltid var Amazon-gründer Jeff Bezos en av de første som skjønte at verden var i ferd med å endre seg.
I 2013 kjøpte han Washington Post, for å sikre avisens uavhengighet som han sa den gangen. At en ny klasse techoligarker var på fremmarsj og hadde behov for å etablere en maktbase, var ikke unaturlig. Og hvem vet, kanskje kontroll på en viktig meningsbærer i den amerikanske eliten, kunne komme godt med en dag?
På dette tidspunktet var politiske fløyene så vidt i gang med det som senere skulle bli omtalt som en kulturkrig om verdier. Mye av kampen foregikk på nettet og de sosiale mediene som techbransjen kontrollerte.
Et ønske om få bygge i fred
Libetarianerne var en gruppe som gikk litt under radaren. I flere tiår hadde de fremmet sine tanker om frie markeder, og gjerne også bøkene til den russisk-fødte filosofen Ayn Rand.
I romanene hennes er det oppfinneren og bedriftsbyggeren som driver verden framover, mens staten og massene i beste fall er i veien og i verste fall snylter på dem. I Rand fant man argumentene om å la gründeren bygge i fred.
Venturekapitalisten Peter Thiel var blant dem som tidlig spredte libetarianske tanker. Som student ved Stanford var han redaktør i den lokale studentavisen. Sammen med medstudenten fra Cape Town, David Sacks, ga han ut boken The Myth of Diversity, et tidlig angrep på politisk korrekthet og multikulturalisme.
Sacks og Thiel skulle senere møte en annen med sør-afrikansk opphav, Elon Musk, og sammen etablerte de Paypal. Og derfra skulle pengene, makten og innflytelsen eksplodere for dem alle.
Maga og venture
Da Trump først kom på banen i presidentvalget i 2016, hadde Thiel spilt en rolle i kulissene. Han var også delaktig i å sjøsette den politiske karrieren til dagens visepresident, JD Vance, som i en periode jobbet i Thiels venturefirma.
Kimen til en politisk akse mellom Trumps maga-bevegelse og den stadig rikere venturegrenen innen finans, var sådd.
Teslas Elon Musk brukte lengre tid på sin politiske omvending. Mens faren i gamlelandet lenge hadde høyre-ekstreme meninger, støttet Musk Demokratene.
Riktignok ble han ikke invitert inn til Det hvite Hus av president Biden i 2021 sammen med andre elbilprodusenter – muligens på grunn av kampen mot fagforeningene han førte da. Men ifølge ham selv var det under covid-19-pandemien at et sterkt politisk engasjement skal ha blitt utløst av pandemirestriksjoner.
Et offentlig brudd med Demokratene kom sommeren 2022. Selv har han i intervjuer knyttet dreiningen til transdebatten og hendelser i egen familie.
En politisk lunsj med konsekvenser
Fortsatt var det ikke klart at Silicon Valley skulle gå for Trump. En av verdens største ventureinvestorer, Marc Andreessen i a16z, har fortalt at det i mai 2024 ble avholdt noen møter mellom ham selv og Biden-administrasjonen.
I ett av dem la tjenestemenn fram det han kalte en plan for å kontrollere AI gjennom «regulatory capture». Slik han presenterer det, ville det kunne bety slutten på startups, og at alt som ville gjenstå var et par AI-giganter kontrollert av staten.
På spørsmål fra den populære podcasteren, Joe Rogan, om hva man gjør når man går ut av et slikt møte, smilte Andreessen og svarte at da går man og støtter Donald Trump. Biden-tjenestemenn har i etterkant bestridt Adreessens versjon av lunsjmøtet.
Point of no return
35 minutter etter attentatforsøket mot Trump under valgkampen sommeren 2024, var Musk på X og erklærte at han nå støttet Trump 100 prosent.
Innholdet på X bar etter allerede preg av det.
Washington Post hadde stort sett holdt seg uavhengig, men valgte for første gang å ikke ta et politisk standpunkt på lederplass i forkant av 2024-valget. Flere ledere i avisen gikk av i en lengre konflikt mellom Bezos og avisens meningsseksjon.
Facebook-gründer Mark Zuckerberg og kona hadde brukte store summer på støtte veldedige organisasjoner på sentrum-venstresiden i årevis. Da anklagene om valgpåvirkning gjennom selskapets plattformer tiltok i styrke, ansatte han den britiske sentrumspolitikeren Nick Clegg til å roe gemyttene. Og da Trumps støttespillere angrep Kongressen i januar 2021, ble kontoene hans i Facebook-systemet deaktivert i en periode.
Nå, da Trump var tilbake igjen, kalte han Meta «folkets fiende» og antydet senere at Zuckerberg burde fengsles for påstått valginnblanding.
Det var omtrent på denne tiden at Zuckerbergs introverte hoodie-stil ble byttet ut med gullkjede, solbriller og tonnevis av mer eller mindre troverdig swagger. For første gang donerte selskapet en million dollar til en presidents innsettelsesfond, og Meta skrinla planene om å faktasjekke innlegg.
Europas oppvåkning
Også europeiske gründere har bygget nettverk med Trump-miljøet. Washington Post meldte denne uken at Stripe-gründer Patrick Collison hadde med seg Sarah B. Rogers på sin årlige reise med nettverket sitt.
Rogers har tittelen Under Secretary of State for Public Diplomacy i det amerikanske utenriksdepartementet og liker å uttale seg fritt i sosiale medier. I januar 2026 svarte hun på et X-innlegg om at «jøder slapp inn de brune». Rogers kommenterte at Tyskland har få jøder igjen, men har importert det hun kalte «barbarian rapist hordes».
Svaret ble bredt fordømt som rasistisk og islamofobt.
Collison viser til at Rogers har vært en venn av ham lenge. Politisk har han oppfordret til dialog mellom fløyene. Han står også bak initiativet Rhine Group med Mario Draghi som har som ambisjon å få fart på Europa igjen.
Samtidig har han lobbet tungt for å stoppe et forslag om formuesskatt i California – et forslag som bidro til at flere techmilliardærer de senere årene har flyttet til Texas og Florida, og som ble nedstemt i mellomvalget i år.
Handler om regulering
Det politiske spillet handler om regelverket. Igjen og igjen pekes det på hvor galt det kan gå hvis man begynner å regulere teknologien. Se bare på Europas innovative flaskekorker!
De viktigste reguleringskampene står om hvem som skal regulere AI. Skal det skje sentralt i Washington eller ute i delstatene? Eller i EU?
Bransjen, med Andreessen Horowitz, Meta og OpenAI i spissen, har i over et år forsøkt å få Kongressen til å overstyre delstatlige AI-lover og innføre én nasjonal standard. Senatet stemte 99–1 mot et slikt forbud sommeren 2025, og et nytt forsøk via forsvarsbudsjettet strandet samme høst.
Konkurransesakene mot Google, Apple og Meta, søksmålene om opphavsrett og AI-trening, kravene om barns sikkerhet på nett og striden med EU om DMA og DSA avgjøres i stor grad i domstolene og i Brussel. Derfor har teknologipengene i økende grad gått til valgkamp i stedet for til lobbyvirksomhet mot Det hvite hus.
Protestbølge mot datasentre og AI
Og det tar oss til poenget. Det amerikanske mellomvalget gikk på ingen måte slik techoligarkene hadde sett for seg.
Elon Musk brukte angivelig over fire milliarder kroner på valget, mesteparten på å få republikaneren Ken Paxton valgt som senator i Taxes, bare for å tape med monstertall mot underdogen James Talarico.
All In-podcaster og Trumps tidligere AI-tsar, David Sacks, var blant dem som flyttet til Texas for å slippe skatt, og nå må forholde seg til et demokratisk flertall i delstaten.
Populariteten til Musk som står anklaget for å ha redusert farten på Starlink i Ukraina, med katastrofale konsekvenser, er i fritt fall. Det hjelper ikke mye å lansere flyende biler etter det mislykkede forsøket på å kutte offentlige kostnader med Doge-prosjektet, eller støtten av europeiske høyreekstreme i form av en meget spesiell rykning i armen.
Mellomvalget viser at den politiske strategien så langt ikke har lykkes. Ifølge flere medier bidro velgernes motstand mot nye datasentre til å avgjøre flere viktige valg, og AI-pengene skapte motreaksjoner og ble et problem for kandidatene som fikk dem.
Hva nå?
Mye er usikkert i sakene rundt Nividia-gründeren, men en ting er klart. Huang var universelt respektert og lyttet til - også i reguleringsspørsmål.
Det er han ikke nå.
Spørsmålet er hva som da skjer i Silicon Valley. Vil de igjen snu kappen etter vinden? Vil alle techbroligarkene igjen gjøre hva de kan for å redde habitatet til utrydningstruede øgler? Vil de igjen proklamere egne pronomen på Linkedin?
Uansett. Alle de største gründerstjernene har i løpet av relativt kort tid lært en politisk lekse om å ikke fly for nær solen.
Det kan være fristende å tenke at nerdene endelig har blitt jekket ned noen hakk. Men saken er egentlig mye viktigere enn det.
På kort sikt er det utbyggingen av datasentre og en runddans av datakraft-kontrakter som holder økonomien i gang. Hvis datasentrene ikke bygges, kan korthuset rase. En gründers utenomekteskapelige krumspring kan være alt som skal til for å poppe AI-boblen.
På lang sikt står slaget om store ting som kampen mellom en arbeidskraft på defensiven og en kapital som går «all in» på AI.
Med mindre Silicon Valley snur seg igjen da.
Kanskje lå det et signal på X da Texas-vinner Talarico, etter en kampanje preget av hets (Talafreaco), valgte å komme Musk i møte - og hyllet ham for entreprenørskapet og åpnet døren for videre utbygging av datasentre.
«That was nice of him» - var svaret fra Musk.
