❞ EU Inc - et sjelden øyeblikk der Europa gjør det som trengs 

Europa har lenge hatt sterke verdier, høy kompetanse og ambisiøse mål. Samtidig har både EU selv, investormiljøer og uavhengige analyser pekt på at det europeiske markedet er krevende å skalere i, særlig på tvers av landegrenser. Fragmenterte regelverk, ulike selskapsformer og høy juridisk friksjon har gjort vekst mer tidkrevende og kostbar enn i sammenlignbare markeder som USA (EIB, 2024).

Lanseringen av EU Inc, også omtalt som det 28. regimet for oppstarts- og vekstselskaper, er derfor verdt å ta på alvor. Tiltaket er ment å redusere denne fragmenteringen ved å gjøre det enklere å etablere, eie og skalere selskaper innenfor et mer harmonisert europeisk rammeverk. Kort sagt: EU Inc gjør det enklere å operere europeisk tidligere i selskapets livsløp (EU, 2025).

Hva betyr dette for norske startups? 

Mange norske startups møter de samme strukturelle spørsmålene tidlig: Skal selskapet forbli et norsk AS, eller etableres i et (eller flere) EU-land for å kunne vokse? Hvordan håndteres eierskap, opsjoner og styring når team, investorer og marked befinner seg i flere land? Og hvordan fremstår man investerbar for europeiske fond uten å bygge en kompleks selskapsstruktur før markedet faktisk er bevist? EU Inc er ment å redusere denne typen friksjon. 

Selv om Norge ikke er medlem av EU, og EU Inc ikke blir en norsk selskapsform, er ordningen fortsatt relevant for norske gründere og vekstselskaper. I praksis vil norske selskaper kunne etablere et EU Inc-selskap i EU og bruke dette som sitt europeiske holdingselskap, med et mer standardisert rammeverk for eierskap, styring og insentiver på tvers av EU-markedene.

For norske selskaper med Europa som hovedmarked kan dette gi et mer forutsigbart alternativ enn dagens lappeteppe av nasjonale løsninger. Det kan redusere behovet for tidlig restrukturering, forenkle dialogen med europeiske investorer, partnere og ansatte, og senke både kostnader og risiko i den kritiske skaleringsfasen.

Hvorfor skjer dette nå?

Timingen er ikke tilfeldig. Europa står i et mer urolig geopolitisk landskap, med økende handelspolitiske spenninger og tydeligere industripolitiske prioriteringer (NRK, 2026).

USA har varslet høyere tollsatser, også overfor nære handelspartnere. For små, åpne økonomier som Norge er dette en påminnelse om hvor avhengige vi er av stabile markeder i Europa. Når energi, råvarer og teknologi igjen er blitt maktpolitiske spørsmål, holder det ikke lenger å være best på ambisjoner. Evnen til å bygge konkurransedyktige selskaper teller mer.

gründer

Slutter i Startuplab for å bli klima-gründere: – Europa sikler etter de beste løsningene

Et konkurransefortrinn, med klare begrensninger

Én selskapsform løser ikke Europas strukturelle utfordringer. Kapitalmarkedene er fortsatt fragmenterte, offentlige innkjøp tar tid, og regulering innen energi og industri er krevende.

Samtidig peker flere analyser på at Europas største svakhet ikke ligger i mangel på teknologi eller idéer, men i evnen til å finansiere og skalere selskaper til global størrelse. Da gir det mening å starte med det som faktisk kan forenkles: strukturell friksjon i tidlig vekstfase (Financial Times, 2025).

Et særlig vindu for grønne selskaper

Dette er særlig relevant for selskaper som utvikler grønne produkter, sirkulære løsninger og lavutslippsforretningsmodeller (EU-kommisjonen, 2026).

Disse selskapene opererer ofte i europeiske verdikjeder, forholder seg til EU-regelverk og er avhengige av kapital og partnerskap på tvers av landegrenser. Samtidig er de kapitalintensive og må nå skala raskt for å bli konkurransedyktige.

EU Inc signaliserer et ønske om å redusere gapet mellom høye ambisjoner og krevende gjennomføring. Et nytt juridisk rammeverk erstatter ikke vanskelige kommersielle valg. Men det kan gi mer handlingsrom til å ta dem på riktig tidspunkt. For europeiske vekstselskaper generelt, innebærer dette litt mindre administrasjon og litt mindre risiko. I et marked der tempo og gjennomføringsevne er avgjørende, kan det være nok til å utgjøre forskjellen.

Klynger

– Klynger må ta større ansvar når Innovasjon Norge svekkes