Kim Humborstad forlot sitt første gründerselskap, Zwipe, i årsskiftet 2019-2020. Det var et knapt år etter at selskapet hadde gått på børs, og nesten to etter at André Løvestam hadde tatt over som daglig leder.

Da hadde han brukt ti år og i prinsippet all tid etter studiene som gründer, med mål om å gjøre biometriske betalingskort til et globalt produkt. 

Plutselig hadde han et hav av tid sammenlignet med det foregående tiåret. I tillegg hadde han fått med seg nok penger til ikke å måtte jakte ny jobb med en gang.  

Ble inspirert på reise ...

– Det begynte å gro et frø da jeg reiste rundt i Latin-Amerika og så hvordan folk, tross at de jobbet hardt, slet med å få pengene til å strekke til mellom lønnsutbetalingene, forteller Humborstad når Shifter møter ham på Startuplab for å få vite mer om det nye selskapet hans, som har fått navnet Celeri.

En liten digresjon. For Humborstad er Forskningsparken i Oslo å betrakte som selve gründer-hjemmet. Det var her han startet Zwipe, som i 2010 ble et av de aller første selskapene som Startuplab jobbet med. Og det er til Startuplab han nå kommer tilbake for å bygge opp Celeri.

Som tech-gründer mente Humborstad at det burde være mulig å bygge en plattform som kunne gjøre lønnsutbetalingene mer «instant» – helt enkelt å korte ned tiden mellom utført arbeid og mottatt avlønning.

... og av amerikansk trend

Parallelt med at embryoet til en ny bedrift begynte å vokse frem hos Humborstad, ble «early wage access» et realt fenomen i USA. I høy grad drevet frem av at Walmart i 2017 lanserte sin «Early Pay App» og ga mange hundre tusen ansatte en mulighet til å be om å få opptil 50 prosent av lønnen utbetalt på forskudd. 

Skal få nordmenn til å spare uten at de merker det selv

Et annet eksempel er britiske Wagestream. De lager en plattform rettet mot bedrifter, som vil tilby forskuddsutbetaling til sine ansatte.

Den søramerikanske inspirasjonen ble etter hvert fusjonert med den nordamerikanske trenden, og dermed hadde Humborstad funnet sitt konsept.

Abonnement

Tjenesten gjør det mulig for folk å få utbetalt opp til 50 prosent av månedslønnen på daglig basis. Den andre halvdelen er låst frem til normal utbetalingsdag, for å sikre at det er penger til faste utgifter. Tjenesten skal være abonnementsbasert og koste omtrent det samme som Netflix eller Spotify.

Celeri er til forskjell fra de nevnte eksemplene over rettet til direkte til forbrukerne.

– Abonnementet skal være den eneste kostnaden for kunden. Det skal dekke våre driftskostnader og rente på pengene vi låner inn fra tredjepart for å betale ut forskuddet, og en liten bit av selleristangen til oss selv, sier Humborstad med en referanse til hvordan selskapet initialt har markedsført utbetalingene som tynne små selleriskiver.

Kjøpte plattformen til Payr

Frem til helt nylig har Humborstad jobbet alene med prosjekt. Det meste av teknologiutviklingen er unnagjort, og her sparte Celeri-gründeren en god del tid. 

– Vi kjøpte oss IP-lisensen og tech-stacken til Payr-plattformen, og så har vi bygget vår løsning på toppen av det. Til dels med hjelp fra de flinke utviklerne som jobbet med Payr, forteller Humborstad.

Payr, som ble startet av Espen og Åste Einn, var i en kort periode et av Norges mest hypede fintech-selskaper. Etter at det ble solgt til Hudya Group i 2019, gikk det raskt feil vei. Et år etterpå var Hudya Group konkurs og boet ble overtatt av det svenske selskapet Scoopr.

– Hva kostet det å få kjøpe rettighetene til en gammel tech-plattform?

– Vi betalte med aksjer, så Scoopr eier snaut frem prosent av Celeri, sier Humborstad.

Det gjør Scoopr til nest største eier i selskapet etter gründeren selv. Humborstad eier nemlig fortsatt over 90 prosent selv, ettersom han har klart å ta Celeri frem til dette punktet nesten uten eksternt kapital. Selskapets styreleder Johan Reinsli, som også er styreleder og investor i Dintero, eier 2,5 prosent av selskapet.

Vender seg til Tiktok-generasjonen

Ifølge Humborstad er målgruppen for satsingen generasjon Z, altså de som er født omtrent mellom 1996-2010. Unge mennesker i 20-årene som er såkalt «digitalt innfødte», som har vokst opp med sosiale medier og umiddelbar respons og belønning for ting de gjør, og som synes det er helt normalt å «kjøpe først og betale senere». 

– Dette er mennesker som finnes på Tiktok og Instagram. Det er der vi skal nå dem og vi har begynt se på hvilket budskap som fungerer der, sier Humborstad.

Det konseptet synes DNB var så interessant at Celeri raskt ble en del av året DNB NXT-kull, da deltakerne i akseleratorprogrammet til Startuplab og DNB skulle velges ut.

Dette til tross for at Celeri enda ikke har lansert et ferdig produkt.

DNB ble interessert

DNB pleier vanligvis å fremholde at selskapene som blir valgt ut til DNB NXT driver med noe som strategisk kan passe med DNBs virksomhet. Da årets akseleratordeltaktere ble presentert, var det imidlertid ganske så tydelig at Celeri nok skiller seg fra den malen. 

DNB pleier ofte å fremholde at det er viktig at selskapene banken skal samarbeide med, er relatert strategisk til det DNB holder på med, men de to innrømmer at Celeri er en startup som på mange måter er mer nysgjerrighetsskapende enn åpenbart strategisk.

– Dette er læring også for oss. De retter seg mot generasjon Z, folk som har vokst opp med tjenester som Vipps og Klarna. For dem er skillet mellom betaling og kreditt i ferd med å viskes ut. Fra et klassisk bankperspektiv er det skillet viktig, men her har vi ting å lære, fortalte Per Kristian Næss-Fladset, konserndirektør for Products & Innovation i DNB i forbindelse med presentasjonen av årets deltakere.

«Tenk om Norges sterkeste merkevare var en fintech-app som fikk pengene til å vokse i stedet for å bruke penger»

At Celeri også ønsker å bruke tjenesten til å hjelpe unge mennesker med å forstå verdien av penger og behovet for å sette av penger for fremtiden, er andre viktige aspekter som vekket DNBs interesse.

Uventet markedsfunn

Interessant nok viser de første kontaktene Celeri har hatt med den tiltenkte målgruppen, at dagens 20-åringer kanskje ikke er så økonomisk uansvarlige som den eldre generasjonen gjerne vil mene.

– De aller fleste vi har snakket med så langt har likt tanken om daglige penger. Den viktigste årsaken er det kan hjelpe dem til å mikro-spare et lite beløp hver dag, forteller Humborstad.

– Så BNPL-generasjonen vil heller spare enn bruke penger?

– De ser i hvert fall ut til å ha skjønt at sparing er et viktig element i en sunn privatøkonomi, sier han.

Hemmelig samarbeidspartner

– Apropos BNPL, er ikke tjenesten Celeri skal tilby egentlig en slags kreditt som i stor grad ligner på BNPL, bare et annet sted i verdikjeden. Hvem er det som skal stå for kreditten her? Celeri har vel ikke planer om å bli et kredittselskap?

– Vi har noen som står bak oss, som skal tilby både konto og kreditt på sin lisens, sier Humborstad, og legger til at han ikke kan avsløre hvem.

– Men det er ikke DNB?

– Nei, ikke enda i hvert fall, men vi er veldig glade over å få jobbe med dem i akseleratoren, fortsetter gründeren.

Ifølge Humborstad er det ikke regulatoriske hindringer med et opplegg som dette, da Celeri er et tech-selskap som blir en finansagent for den foreløpig hemmelige aktøren som står bak.

– Hvordan skal dere sikre at ingen prøver å få forhåndutbetalt en lønn som så ikke blir utbetalt. Må kundene flytte lønnskontoene til deres samarbeidspartner?

– Vi har mulighet til å sjekke både arbeidskontrakter og de reelle lønnsutbetalingene, via PSD2-apier, for å sikre at tjenesten blir benyttet på tiltenkt måte, sier Humborstad.

Ikke på akutt pengejakt

Frem til nå har Humborstad klart å bygge selskapet med egne midler. Nå har han fått nordisk hjelp. Finske Antti Tarakkamäki, som var med å starte Bankify, har kommet inn som CFO, mens svenske Casper Rathsman skal å lede det kommersielle arbeidet. 

Med flere ansatte og en kommersiell satsing som skal påbegynnes, vil kostnadene til Celeri bli på et helt annet nivå enn hittil. Det betyr ikke at Humborstad har hast med å skaffe mer kapital. 

– Vi er jo som alle åpne for å snakke med investorer, men jeg sitter ikke med en ferdig pitch, klar for å gå ut på pengejakt, sier han.

Artikkelen har også blitt publisert på Shifer Medias nye publikasjon Banshift.no.