Sebastian Harung

Gründer og administrerende direktør i Kameo

KPMGs ferske rapport "Pulse of Fintech H1 2023" gir rom for optimisme. Rapporten indikerer en økende betydning av teknologier innen fintech-paraplyen som wealthtech og plattformer som demokratiserer tilgangen til investeringsmuligheter, samt bruken av kunstig intelligens innen finansielle tjenester.

Med høy inflasjon og økte lånekostnader balanserer mange på en økonomisk knivsegg. Betalingstjenester og fancy digitale lommebøker blir irrelevante hvis folk ikke har penger på kontoen. La oss å høre mer om hvordan fintech bidrar til solid avkastning for folk, fremfor antall betalingstransaksjoner. Jeg er optimistisk og tror at kunstig intelligens kan være en avgjørende faktor for å skape engasjement rundt sparing igjen.

I 2015 tok fintech-eventyret Vipps Norge med storm ved å gjøre pengeoverføring like enkelt som å sende en tekstmelding. Deretter kom Klarna, som gjorde det enklere å betale senere. Med PayPal forenklet Elon Musk internasjonale betalinger og pengeoverføringer. Listen over verdens største fintech-selskaper er tapetsert med "paytech"-selskaper. Betalingsforenkling er langt på vei løst, med unntak av forflytning av penger på tvers av landegrensene i realtid. Man kan ikke si det samme om folks behov for å få sparegrisen til å bli fetere. Dette markedet er fortsatt preget av manuelle private banking-tjenester for de rike, og enkelte mer begrensede aksje- og fondsapper for de små. Her ligger det et stort potensial for norske fintech-selskaper å utjevne forskjellene og gi enda bedre løsninger for alle. 

De fortsetter å investere i fintech: «Nå snur det i et tempo vi ikke hadde regnet med»

Den nye vinen 

For tenk om Norges sterkeste merkevare var en fintech-app som fikk pengene til å vokse. I stedet er det en app hvis hovedoppgave er å gjøre det enklest mulig å flytte eller bruke penger. Men vi er ikke alene. I Sverige og Danmark troner henholdsvis Swish og MobilePay på toppen, mens Klarna er på topp 10-listen over Sveriges mest verdifulle merkevarer.

I mengden av fintech-selskaper som nærmest inviterer til at pengene forsvinner med et fingertrykk, finnes det lyspunkter. Ta for eksempel norske Kron og Fixrate og svenske Dreams. De spesialiserer seg på enklere og smartere sparing. Svenske Nordnet og Avanza har gjort aksje- og fondshandel til barnemat for hvermannsen. Vi har også folkefinansiering som gjør investering i eiendom og startups tilgjengelig for alle. Men hva med robotrådgivere som Sbankens sparerobot? De vil hjelpe folk å navigere i investeringsjungelen, men er neppe noe de fleste kjenner til.

Disse selskapene gir løfterike forsøk på økonomisk vekst, men er langt unna suksessen og markedspenetrasjon til Vipps, Klarna og PayPal. Spørsmålet er hvorfor vi raskt tar i bruk apper som tømmer kontoen, mens løsninger som kan øke saldoen vår sliter med å få fotfeste og popularitet blant folk.

Kron merker allerede Storebrand-effekten

Smarte digitale sparegriser 

Vi må lære av fintech-suksessene og presentere smarte, brukervennlige sparegriser som føles naturlig som å sveipe på mobilen for betaling av kaffe. Nå kan vi i tillegg også spe på med kunstig intelligens. Om vi lykkes, kan vi endre hvordan den gjennomsnittlige nordmannen ser på sin økonomiske fremtid, fra et nødvendig onde til en engasjerende aktivitet. Akkurat som med populære betalingsapper. Det er tid for å skifte fokus. Fintech har endret hvordan vi bruker pengene; nå har vi en gyllen mulighet til å transformere hvordan vi sparer dem.