De fortsetter å investere i fintech: «Nå snur det i et tempo vi ikke hadde regnet med»

Nylig meldte den norske fintech-pioneren The Factory at man flytter fokus bort fra fintech i et nytt fond skal som er under oppbygging. Årsak: det vil ikke gi nok dealflow å bare se etter fintech-selskaper.

– Fintech kan ikke lenger være hovedområdet for oss. Det er ikke det vi ser på som det mest spenstige i dag, sa gründer Ingar Bentsen i Shifter. 

Et aktivt investeringsår

Så er spørsmålet: Har alle med interesse for å putte penger inn i fintech den samme utfordringen? 

The Factory snur seg vekk fra fintech

Shifter tok en ringerunde til tre investorer som til sammen kan gi et godt bilde av situasjonen i Skandinavia.

► Vidar Aksland, leder for Sparebank 1 SR-Banks investeringsarm Finstart Nordic.

► Armando Coppola ansvarlig for Fintech Fund I det svenske investeringsselskapet Wellstreet Capital

► Johan Lorenzen, daglig leder i danske Upfin.

Alle tre sitter på en pengekiste i størrelsesorden 300-350 millioner kroner og er dermed viktige aktører for startups med pengebehov. Norske Finstart Nordic har vært i gang helt siden 2018, mens svenske Wellstreet og danske Upfin dro i gang virksomheten i fjor vår. -

De forteller om et aktivt 2023 med flere fullførte investeringer, men poengterer også at de befinner seg et trinn opp i næringskjeden og ser på selskaper som har kommet seg forbi den alle tidligste fasen.

«Viktigere enn noensinne»

De beskriver også et landskap som på kort tid er kraftig endret og der det er vesentlig tøffere å hente nytt kapital.

– Fra vårt ståsted synes jeg ikke at dealflow-en fra har gått ned. Tvert imot. Jeg skulle si at vi spiller en viktigere rolle enn noensinne, men det er jo en helt annen typ av selskaper som kommer til oss enn til The Factory, sier svenske Armando Coppola.

Litt spissformulert mener han at det for halvannet-to år siden nesten var nok si «checkout-løsning» for at investorene skulle åpne lommeboken. Det første til selskaper med for mye penger, som vokste for raskt mens de prøvde å bygge et produkt som i flere tilfeller ikke har funnet sin rette plass i markedet.

– Den typen selskaper trenger nå hjelp med en re-start fra noen som ikke bare er en finansiell investor, sier Coppola.

– Vi blir kontaktet av selskaper som typisk har hentet 30-40 millioner til en verdsettelse på noen hundre millioner, men som så har kjørt seg fast. Nå er trenger de kanskje 10-15 millioner for å komme seg videre, mens verdsettelsen er nede på 50-70 millioner kroner, fortsetter han.

Norsk investering klarte ikke dragetesten

Da Shifter møtte Coppola i vår var antallet gjennomførte investeringer tre, og han satt på en liste med seks aktuelle kandidater, hvorav en var norsk.

I løpet av sommeren har ytterligere et selskap signert med Wellstreet. Det norske selskapet falt derimot i møtet med Wellstreet egen Dragon’s Den, der startup-selskapet må overbevise en gruppe erfarne bank og finansmennesker og at ideen er god nok.

– Det er et kjempebra selskap i Norge, men vi fant ut at vi ikke ville kunne hjelpe dem til å få forretningsmodellen til å fly i Sverige, sier Coppola.

Han legger til at det er et eksempel på at det nettopp innen fintech kan være litt vanskelige å satse i utlandet. Selv om regelverk stort sett skal være harmonisert innen EU og EØS, er det ofte at alt ikke er helt like, ifølge Coppola, og nevner det norske Gjeldsregisteret som en ting som verken Sverige eller Finland har på plass.

Må ha relevans for banken

Da Sparebank 1 SR-Bank etablerte Finstart Nordic i 2017 var det med en ambisjon om å være med på fintech-reisen helt fra starten. Ikke bare gjennom å satse på gründere med gode ideer, men også skape en «oppstartfabrikk» som utviklet egne ideer og så finne de rette personene til å ta konseptet videre.

Det holdt frem til 2021 da banken endret retning og gjorde om Finstart Nordic til et rendyrket investeringsselskap med fokus på å finne selskaper som kunne forsterke eksisterende verdikjeder eller utvide eksisterende verdikjeder i SR-Bank som finanskonsern.

Allerede da fortalte Finstart Nordic-sjef Vidar Aksland at mangelen på nye selskaper å investere i hadde bidratt til at investeringselskapet fra nå av skulle gjøre «færre investeringer i selskaper i svært tidlig fase, men heller i selskaper som har nådd product-market-fit».

Tre investeringer etter sommeren

Finstart Nordic har heller ikke vært beinharde på at investeringene må være i fintech-selskaper. Hva som er bra for SR-Bank har et bredere perspektiv enn som så.

– Ta en av våre første investeringer, Boost AI. Er det fintech eller tech? Det er nok mest tech, men som kan brukes inn i finans, og dermed blir en form for fintech. Samme med Justify, som har hjulpet oss med å utvide kundetilbudet med juridiske tjenester og Lucidtech som, gjennom sin AI-plattform cradl.ai, bidrar til betydelig effektivisering med dokumenthåndtering i back office, sier Vidar Aksland.

Den holdningen går igjen i de tre investeringer Finstart Nordic har gjennomført etter sommeren. Alle har betydning for bankens virksomhet, men handler ikke om lån, sparing eller betalinger.

Underdigitalisert og underbetjent

Det mest «fintech-ete» av dem er Stavanger-selskapet Unlisted, som hjelper unoterte selskaper med å ha kontroll over alt som har med aksjer, opsjoner, konvertible lån og annet som har med finansieringen av en startup å gjøre.

– Unlisted handler om forvaltning av eierskap over tid. For oss er det en posisjonering inn i et securities-marked som har vært underdigitalisert og som har vært for lite til å være interessant for de store aktørene, sier Aksland.

– Banker tilbyr jo normalt sett kreditt, ikke egenkapitalfinansiering, men om vi ser det fra SMB-enes side så er de betjent av noen som kan hjelpe dem å finne rett strategi som balanserer egenkapital og fremmed kapital. Det er et underbetjent marked der først og fremst advokater, revisorer og konsulenthus tilbyr tjenester uten å ha konsesjon som verdipapirforetak. Jeg synes det er litt spennende å se på hva vi kan bidra med for å digitalisere det området, fortsetter han.

Normalstore investeringer

Den andre investeringen ble gjort i Open Horizon, også det et selskap fra Stavanger. Ifølge Aksland kan de bidra med løsninger inn mot ulike typer cybersikkerhetstrusler en bank kan bli rammet av. Open Horizon leverer heldigitale tjenester for etterretning, trusselvurderinger og sikkerhetsledelse/risikostyring til en bransje som per i dag har svært manuelle arbeidsprosesser. På investorsiden har Finstart Nordic følge av TD Veen AS. Aksland forteller at de har stor tro på jevn vekst i et krevende sikkerhetspolistisk verdensbilde.

Det siste eksempelet er fra sommerens investeringsrush, er egentlig en fusjon. Myrent var en digital utleieplattform, som Finstart Nordic investerte i for flere år siden, som har konkurrert direkte med Hybel og Husleie. Nå man vært med og lagt til rette for en fusjon med proptechselskapet Apex IT, og får en plattform som retter seg mer mot profesjonelle utbyggere og eiendomsutvikling, i tillegg til den profesjonelle delen av utleiemarkedet.

Etter fusjonen går Finstart Nordic og Torkil Munkhaugen inn med ny kapital for å skape hurtigere skalering og vekst innen proptech markedet.

Ifølge Aksland ligger alle investeringene på en helt normal størrelse, som i Finstarts tilfelle betyr tre-åtte millioner kroner. Men mer enn så ønsker han ikke å si om investeringene.

Et godt dansk marked 

I København sitter sjefen for Upfin, Johan Lorenzen, og synes fintech-hverdagen ikke er så aller verst.

– Det er prinsipielt stadig godt, selv om vi er i en periode med mye usikkerhet, sier Lorenzen da Shifter ringer og spør om situasjonen i Danmark.

Lorenzen styrer et fond på 225 millioner danske kroner, cirka 300 millioner norske, der pengene kommer fra et litt uvanlig hold. Den statlige Vækstfonden, Danmarks svar på Investinor, Veliv et stort kundeeiet forsikringsselskap og Finansforbundet, som er den samme fagforeningen for bank- og finansnæringen som i Norge, har alle bidratt med 75 millioner kroner til fondet.

Fondet ble løftet frem av The Factorys Ingar Bentsen, som et eksempel på noe han gjerne skulle ha sett en norsk kopi av.

Syv investeringer

Og Lorenzen har ikke latt penge hvile. Siden starten i mai i fjor har han og kollegaen Oliver Sjöstedt klart å plassere penger i hele syv selskaper: AllGravy, ZTLment, Ark Capital, Yonder, Perfomativ og to til som ikke er offentliggjort enda. Interessant nok kan alle de fem kjente investeringene uten problemer kategoriseres som fintech-selskaper.

Ifølge Lorenzen går Upfin inn med 5-15 millioner kroner. Noe som innebærer at fondet i teorien kan ha brukt opp bortimot en tredjedel av fondet i løpet av drøyt et år, gitt at alle investeringene har vært på maksbeløpet.  

– Det kan høres ut som om tilsiget av nye selskaper i Danmark er litt bedre enn eller i Skandinavia?

– Ja, jeg tror faktisk det er litt annerledes her. Vi så også en oppbremsing for litt over et halvår siden, men det har vendt igjen i et tempo som vi ikke helt hadde regnet med, sier Lorenzen.

– Mange mener at Copenhagen Fintech har vært avgjørende for den dansk fintech. Hvordan ser du på deres betydning?

– Det gjør en kjempeforskjell å ha et godt «community», der man kan få hjelp til å akselerere. Men til sist handler det alltid om hva folk har lyst til å starte og hva som kommer ut av det.