The Factory snur seg vekk fra fintech

Da Finansforbundet og Ontogeny Group nylig la frem sin statusrapport om norsk fintech, var det ikke et optimistisk bilde som ble presentert. Veksten har stoppet opp, de akkumulerte underskuddene vokser raskt, og konkursene i 2022 var flere enn noen gang tidligere.

Ontogeny Group spår i tillegg at bransjen i år vil hente omtrent en fjerdedel av hva emisjonene i 2022 ga av påfyll i kassen. Director i Ontogeny, Marius Nordkvelde, mente det var en god pekepinn på hva som venter til neste år.

LES MER:  «Det er mer enn tøffere økonomiske tider som ligger bak den bratte fintech-motbakken»

Ikke lenger det mest spenstige

Det vil ikke bli enklere av at The Factory-gründer og daglig leder Ingar Bentsen nå forteller at de strammer inn på fintech-midlene.

– Vi har begynt å jobbe med å sette opp et nytt fond, og da ser vi naturlig nok på hva vi skal investere i. Kan vi sette opp et fond på 150-200 millioner kroner, som fortsatt skal investere i de samme segmentene? Svaret er entydig … Det kan vi ikke, sier Bentsen og fortsetter:

– Fintech kan ikke lenger være hovedområdet for oss. Det er ikke det vi ser på som det mest spenstige i dag.

Fintech-pionerer

For å helt skjønne betydningen av den kursendringen, må man vite at The Factory startet som Fintech Factory i 2016 og har siden den gang vært en av de aller mest aktive fintech-investorene i Norge.

Siden starten har over 400 selskaper vært gjennom The Factorys akseleratorprogram, over 300 har vært vurdert investert i og 54 har endt opp med å få et sted mellom 500.000 og to millioner kroner, Majoriteten av de 54 har vært fintech-selskaper. men det er også investert i en god del proptech-selskaper. En bransje som for øvrig heller ikke inngår i fondsplanene.

Investeringene ble til å begynne med gjort med en rekke investeringsselskaper (The Factory Angels 1-7), før det første fondet, TheFactory Nordic Fund 1, så dagens lys i 2019. De tre første investeringene høsten 2016 ble gjort i Bill Kill, Enin og Zeipt – tre selskaper som fortsatt holder koken. 

Det er det ikke alle som har gjort. Åtte av selskapene som The Factory har investert i er i dag borte. 

– Vi var nok de første som virkelig fokuserte på å investere i fintech, sier Bentsen og forteller at de den gang fikk klar beskjed om ikke å låse investeringene til en nisje.

– Så jeg ser at det er en stor endring når vi bestemmer oss for at det ikke bare er der vårt fokus kan ligge.

Stadig færre som søker

Kursendringen er en konsekvens at tilsiget av fintechselskaper til The Factorys akseleratorprogram blir stadig mindre. Der det i årene før pandemien lå på mellom 20-30 selskaper årlig er antallet selskaper som har kontaktet The Factory hittil i år godt under ti.

– Vi har dessverre hatt en halvering fra toppårene, sier Simon Ruud, som leder The Factory Academy og som opp gjennom årene har hatt tett kontakt med alle selskapene som vært med i akseleratorprogrammene.

Det er ikke nok for at en tidligfase-investor om The Factory skal basere et helt fond på fintech-investeringer. Det betyr derimot ikke at The Factory helt har mistet interessen for fintech.

– Det dukker fortsatt opp spennende case, Vi sitter faktisk og regner på et i disse dager, sier Bentsen og legger til:

– Det er en investering som i så fall blir gjort gjennom The Factory Ventures i stedet for gjennom det kommende fondet.

Peker på flere årsaker

Så hva er da anledningen til at stadig færre gründere velger fintech sett med The Factory-øyne.

En er at hypen fra fem år tilbake aldri helt levde opp til forventningene. Bentsen og Ruud forteller om fullsatte informasjonsmøter i forkant av innføringen av PSD2-direktivet og troen på at nykommerne skulle kunne disrupte markedet.

– Det ble jo ikke helt slik. Dels har de etablerte bankene vært ganske så flinke til å snu seg rundt, dels har de satsingene som man trodde skulle skake om markedet ikke vokst så raskt som man trodde, sier Bentsen og fortsetter:

– De tidlige PSD2-aktørene som Neonomics og andre, har jo brukt vanvittig mye penger uten at det har begynt å svinge så veldig.

«Drepen å vente et år»

En annen er at det etter hvert har sunket inn at det å være fintech-gründer nok er tøffere enn å gi seg på andre bransjer. Årsaken staves regulering. PSD2-direktivet skulle gjøre det enklere for små selskaper å konkurrere. Men kravene for å få konsesjon, er nesten like strenge for småaktørene som for bankene. Og med små ressurser, blir konsesjonssøknaden fort en tidkrevende sysselsetting.

– Gründere er de facto utålmodige. De har en stor visjon, en drøm, og det de vil skape i dag. Da er det drepen at man nesten må innberegne opp mot et år i ventetid på å få en konsesjonsbeskjed fra Finanstilsynet, sier Bentsen.

Savner forbildene

En tredje er at forbildene savnes. Norsk fintech har foreløpig ikke fått frem et Klarna, et Zettle eller et Tink. Selskaper som der mange er blitt rike etter en exit, eller bare har fått lyst til å starte for seg selv etter å ha vært med på ferden oppover.

– Jeg skulle gjerne ha sett at Espen Einn fra Payr hadde fått solgt sitt selskap for en halv milliard. Det hadde han garantert puttet 490 millioner tilbake i startups, sier Bentsen og refererer til en av norsk fintechs tidlige profiler.

Mener politikerne må endre syn

En fjerde er politikernes holdning til gründervirksomhet. Der et tema som strengt tatt ikke er begrenset til fintech, men som likevel påvirker. The Factory har vært med på spleiselaget til den nye interesseorganisasjonen Norwegian Tech Startup Association og Bentsen har hatt mange diskusjoner om gründervilkår den siste tiden.

– Det som har slått meg er hvordan vi og politikerne bokstavelig talt sitter på hver sin side av bordet og fighter mot hverandre. Vi burde jo sitte på samme side og finne ut hvordan vi skal kunne konkurrere mot svensker, dansker, finner og tyskere.

Danmark et forbilde

For Bentsen er Danmark et stort forbilde på fintech-området. Gjennom Copenhagen Fintech Lab har man samlet ressursene for å gjøre København til «The Fintech Capital of Scandinavia». Og i fjor ble venturefondet Upfin lansert. Bak fondet på 225 millioner danske kroner, drøyt 300 millioner norske, sto den statlige Vækstfonden, som er Danmarks svar på Investinor, Veliv, et stort kundeeiet forsikringsselskap, og Finansforbundet, som er en fagforening for bank- og finansnæringen akkurat som i Norge.

LES MER: Finansforbundet om dansk satsing: «En stor inspirasjon»

Slike initiativ vil The Factory-sjefen se mer av på hjemmebane.

– Finance Innovation og Fintech Norway er bra initiativer som hjelper til å bygge opp under en mulig vekst. Men uten kapital, uten at politikerne kommer på banen og at man blir enige om at dette skal man gjøre, så vil ikke noe skje. Det tror jeg tror vi ser resultatet av nå. Vi klarer ikke å bli enige om at Norge skal ta en posisjon innenfor disse segmentene.

– Hva tror du om fremtiden, kan fintech ta seg opp ur den nåværende bølgedalen?

– Slik det er dag. Nei. Jeg tror vi sakker akter ut. Sverige kommer alltid til å ligge foran oss, og Danmark nå et ligger et langt hestehode foran oss. Tross at vi egentlig startet ganske likt. De gjort ting riktigere i Danmark enn det vi har gjort i Norge, sier Bentsen.