Nytt nordisk fintech-fond jakter sin første norske investering

– Jeg elsker regulering. Selskap som bygger sin forretningsmodell på regelverk, er det det beste som kan hende meg.

Armando Coppola er ansvarlig for Fintech Fund I det svenske investeringsselskapet Wellstreet, og har nettopp svart på spørsmålet om hva som er et bra investeringsobjekt.

Han er både klar over og ganske så fornøyd med at de færreste andre investorer tenker i de samme banene som han. I 2021 formulerte han en tese kalt «the fourth wave of fintech» (se faktaboks), som ble basen i investeringsmandatet til fintech-fondet.

– Du kan kalle meg kjedelig, men jeg ser aldri på B2C. Jeg investerer bare i infrastruktur-selskaper. De er oftest veldig sunne, og kan ha vanskelig for å tiltrekke seg kapital, nettopp fordi det ikke er så mange blant dem som sitter på pengene som skjønner hva de driver med, sier Coppola til Shifter under et besøk på kontoret i Sollentuna utenfor Stockholm.

Skal investere i 10-15 selskaper

Fintech-fondet hans har en forvaltningskapital på 350 millioner kroner. Wellstreets team er største investor i fondet. Resten kommer fra private investorer, der nesten alle har eller har hatt topposisjoner i svensk bankvesen.

– Det er et ganske lite fond. Vi skal investere i 10-15 selskaper med en tidshorisont på opptil fem år. En første investering vil være på 5-15 millioner kroner, men vi kan gjerne gå inn med mer lenger frem om vi får mulighet til det.

Fondet ble lansert i fjor, fire dager før Russland invaderte Ukraina. Da hadde Coppola og kollegaen i fintech-fondet, Joseph Hajj, tre investeringer mer eller mindre i boks.

Den fjerde har latt vente på seg, fordi Coppola ønsket å avvente utviklingen globalt.

Øyner en norsk mulighet

Det betyr ikke at de to har tatt det med ro. Coppola forteller at de så på over 200 selskaper i fjor. Nå har de kommet ned til en «short list» på seks selskaper, som de håper skal kunne bli nye investeringer for fondet i løpet av året.

Ett av dem er norsk.

– Det var «love at first sight». Selskapet har gjort veldig mye rett. De har også noen svakheter, men de er på den andre siden våre styrker, sier Coppola og nekter å si mer om selskapet uansett hvordan Shifter prøver å få et hint.

Forsiktige nordmenn

At Coppola har god kontroll de norske B2B-selskapene innen fintech, er åpenbart. I løpet av intervjuet blir det referert til en rekke gjengangere i Shifter.

Han har notert seg en påfallende forskjell mellom norske og svenske fintech-selskaper som han har vært i kontakt med.

– Svenske selskaper har lært seg at investorer liker hockeystick-kurver, og må ofte jekkes ned. Du kan ikke komme å si at du skal gå fra 0-1000 på et halvår, når vi vet at det kan ta et halvår å få en bank i tale. Nordmenn, på den andre siden, er i overkant forsiktige. En del av meg elsker det, men kan du ikke vise en investor at du tør å satse og søker skalering, da er det ikke noe for oss som fond - men kanskje for meg, Armando, sier Coppola.

Gründerne må være største eiere

For at et selskap overhodet skal være aktuelt, har Coppola noen klare kriterier som må være oppfylt. Selskapet må ha en første kunde, som ikke er tidligere arbeidsgiver, og teknologiplattformen må være ganske så klar. Personkjemien er også viktig.

– Jeg liker å dra hjem til gründeren, drikke kaffe og bli kjent med dem. Vi skal jo på en måte gifte oss i fem år. Da er det helt avgjørende at kjemien er der, at visjonen er den samme og at det finne en agil ledelse som raskt kan stille om, sier Coppola.

Et annet avgjørende kriterium er at gründerne er største eiere.

For å få fintech-penger av Wellstreet, må du overbevise disse «dragene»

– Det er bare gründerne som kan bygge selskapet, de skal være med lenger enn oss. Derfor tar vi ikke mer enn 10-15 prosents eierskap og presser på at avtaler skal være eiervennlige, sier Coppola og kommer med noen oppfordringer til både engleinvestorer og startups.

Har budskap til både engler og gründere

Til englene er budskapet: Tenk på hvordan eierbildet ser ut når du går inn. Selskapet blir mindre attraktivt for neste aktør hvis det er en lang hale med 28 engler. Da har gründerne sannsynligvis ikke nok eierskap igjen når neste aktør kommer inn.

Til startup-universet: Tenk på hvordan aksjeboken ser ut i tidligfase. Crowdfunding trenger ikke å være et problem. Det avgjørende er hvor stor andel folkeinvestorene har fått.

Til begge: Tenk på hvordan man bygger en langsiktig investering i stedet for å gi og ta imot småpenger.

– For oss er det umulig å gå inn i et selskap der gründerne ikke har aksjemajoritet også etter at vi har gått inn. Det har skjedd flere ganger at vi har måttet si nei på grunn av det, sier fintech-investoren.

Tre eksempler

Den kanskje enkleste måten å forklare hvilken type selskap Coppola ønsker seg, er å fortelle litt om de tre som allerede har fått penger fra fintech-fondet.

► Enable Banking er en finsk såkalt API-aggregator, som akkurat som norske Neonomics har bygget en «open banking»-plattform helt basert på API-er. De bygger skinnene som andre kan kjøre togene og selge billettene på, er Coppolas dom.

► Aura Banking Cloud leverer en «banking-as-a-service»-plattform med alt fra kjernebanksystem til moduler for det meste. Gjør mye av det samme som norske Stacc.

► Esgaia fra Göteborg hjelper fondsselskap å rapportere effektivt på et nytt regelverk kalt Active Ownership Stewardship Code. Det krever at et fond viser at det har stemt, hva det har stemt på og hvorfor det har stemt slik på generalforsamlinger i alle bedrifter de har eierinteresser i. Alt også i henhold til et av de 17 FN-målene.

Sistnevnte selskap er blitt en stor suksess på kort tid. Da Wellstreet gikk inn i Esgaia, var Storebrand eneste kunde. I dag er selskapet både globalt og lønnsomt. Og nylig ble Oljefondet kunde.

– Esgaia jobber i en nisje nesten ingen vet eksisterer, med et regelverk som strammes til i 2024 og har et perfekt team. Det er nøyaktig slike selskaper jeg vil finne, sier Coppola.

Han antyder at fondet hans kan være på gang med en exit i et av selskapene allerede etter et år.

– Det er veldig uvanlig, sier han.

Alle får en tydelig fremdriftsplan

For de selskapene som kommer seg gjennom nåløyet, venter en tydelig fremdriftsplan.

Den tar sikte på å gjøre selskapet lønnsomt i løpet av 18-24 måneder. Før kontantstrømmen er blitt positiv i kjernevirksomheten, er det stopp for alle former for eksperimentering, som kan få gründerne å spore av fra hovedretningen. Aktiviteter blir avstemt en gang i uken i en 90-dagersplan.

– Det er slik vi bygger selskaper. Det vil gi en rask vei til lønnsomhet, som ikke lar seg påvirke om det er krig i Ukraina eller noe annet.

– Vi kan bidra med kommersialisering her i Norden. Dessuten vil fintechs nå bankene, og vi har kontakt med de flest og hele mitt cap-table er bankfolk som kan støtte meg i disse spørsmålene, sier Coppola.

Satser på kjønn inkludering og mangfold

ESG-rapportering er også helt sentralt for Coppolas fintech-fond, så er et såkalt artikkel 8-fond. Det vil være helt avgjørende når det gjelder å bygge morgendagens selskaper, mener han. Fond eller selskap som ikke er såkalt «ESG-compliant», vil få det stadig vanskeligere med å få tilgang på friske penger.

– Men det er mulig å bruke ESG på ulike måter. Siden vi investerer i tech-selskaper med begrenset påvirkning på miljøet, har vi valgt å fokusere på kjønn, mangfold og inkludering i bedrifter, sier Coppola.

Her har styreleder og partner i Wellstreet, Caroline Farberger, spilt en viktig rolle. Hun var den første med en topposisjon i svensk næringsliv som gjennomført en kjønnskorrigering og fortalt om sin historie offentlig.

Fondet gjør i hvert fall sitt beste for å leve som de lærer.

– I Wellstreet er vi faktisk flere kvinner enn menn, sier Coppola.