Både EU, Kongressen i Washington og flere enkeltland utfordrer selve hjertet i teknologigigantenes forretningsmodell.

De vil skjerme barn fra avhengighetsskapende atferd på nettet, åpne monopoler opp for konkurranse og ansvarliggjøre selskapene for spredningen av hatefulle ytringer og oppfordringer til vold.

EU nærmer seg

Det er EU som ligger fremst i løypa i å gå etter storselskapenes monopoler. EU-domstolen bekreftet onsdag boten på over 20 milliarder kroner som EU-kommisjonen ila Google i 2017.

Domstolen sa seg enig i kommisjonens vurdering av at tjenesten Google Shopping fikk en alt for dominerende posisjon. Brukerne av Google Shopping kan sammenligne priser på ulike tjenester i ulike nettbutikker.

Men EU stopper ikke der. I EU-parlamentet arbeides det intenst for å samle de 27 EU-landene bak to lovforslag som kan bli vedtatt når Frankrike overtar formannskapet etter Slovenia i januar.

– Vi er godt i rute, men det gjenstår fortsatt en del åpne spørsmål, sier en diplomat til AFP om lovreguleringen som kan gi EU makt til å splitte opp selskaper.

I fem år har gründeren finslipt på løsningen som kan spare norske bedrifter for dyre GDPR-bøter

Kan endre spillet

Blir de foreslåtte kravene fra EU vedtatt, kan det endre hele spillet for teknologigigantene. Apple kan bli nødt til å åpne Iphone for konkurrerende apper, mens Facebook og Google kan bli pålagt å begrense sin kartlegging av egne kunder for tilrettelagt reklame.

Sosialdemokratene i EU-parlamentet ønsker å inkludere flere selskaper som Netflix, Booking.com, eller Airbnb i reguleringen.

EU-kommisjonær Thierry Breton la fram det opprinnelige forslaget som er til behandling i EU-parlamentet. Han uttalte nylig at det eksisterer en bekymring for at Brussel vil tillate mer lempelige reguleringer i land som ikke ønsker å gå så langt.

Vil beskytte barn

Også i Kongressen arbeides det med å begrense spillerommet til selskapene som gjerne vet mer om hva du er interessert i enn din nærmeste familie gjør.

I USA arbeides det med lovforslag som skal beskytte barn. Et av forslagene går ut på å gi foreldre tilgang til en «sletteknapp» som fjerner all informasjon som er samlet inn om barn og tenåringer.

Et annet forslag vil forby barn under 16 år tilgang til autoavspilling av videoer, push-varslinger, liker-knapper og opplysninger om hvor mange følgere de har. Det luftes også et forslag om at barn mellom 13 og 15 år må godkjenne innsamling av persondata om dem.

De to demokratiske senatorene Edward Markey og Richard Blumenthal står bak forslagene om å skjerme barn. Til nyhetsbyrået AP forteller de om stadig flere historier om tenåringer som tar overdoser av opioider de har kjøpt på nettet. Senatorene hører også om ungdom som begår selvmord når deres depresjoner eller selvhat blir forsterket av sosiale medier.

Republikanere og demokrater, som i de fleste andre spørsmål lever i atskilte verdener, finner sammen i spørsmålet om å beskytte barn – og det raskt.

– Kan noen være så snill å tenke på barna, er en felles oppfatning både blant demokrater og republikanere, sier teknologiadvokat og ytringsfrihetsekspert Gautam Hans til AP.

Kun fire land har delt ut flere GDPR-bøter enn Norge

Kan endre spillereglene

Det europeiske forsøket på å lage nye digitale kjøreregler har fått drahjelp fra Facebook-varsleren Francis Haugen som mandag møtte medlemmene av EU-parlamentet. Haugen har fått stor oppmerksomhet verden over etter at hun lekket store mengder interne dokumenter som har vekket skarpe reaksjoner.

– Hvis EU-reglene blir utformet riktig, kan det endre spillereglene for hele verden. Dere kan tvinge plattformen til å måtte kalkulere samfunnsrisiko inn i forretningsdriften, og ikke bare drives av profittmaksimering, sa Haugen i EU-parlamentet mandag.

I et intervju med AP sier Haugen at verden bør frykte følgene av Metaverset – den nye virtuelle verdenen som blir det nye Facebook. Det vil tvinge folk til å gi fra seg enda mer personlig informasjon og skape et nytt monopol, mener hun.

Dystopisk verden

Metaverset er på en måte å få internett vakt til live, eller i alle fall i en dataskapt 3D-virkelighet. Selskapets toppsjef Mark Zuckerberg beskriver Metaverset som et virtuelt miljø du kan gå inn i istedenfor å se på en skjerm.

Han varslet nylig at morselskapet skal bytte navn til Meta.

– Jeg er sjokkert over at de valgte å kalle den nye virtuelle verdenen Metaverset. I boka som navnet er inspirert av, er Metaverset en dystopisk ting i en verden så ubehagelig at innbyggerne må gjemme seg i systemet halvparten av dagen, sier Haugen til AP, med henvisning til Neil Stephensons bok «Snow Crash» fra 1992.

(©NTB)