INVESTERING
Verdane: – Ser etter teknologiselskaper med en fysisk komponent
Investeringsselskapet Verdane mener AI-risiko er vanskelig å vurdere. Selskapet fortsetter å investere i programvareselskaper, men ser etter teknologiselskaper med en fysisk komponent.
Publisert
I mai inngikk Verdane og Telenor en milliardavtale der de to selskapene ble like partnere i Telenor Connexion. Det passer i Verdanes investeringsstrategi om å gå inn i selskaper som har et teknologiprodukt med en fysisk komponent, det forklarer partner i Verdane, Staffan Mörndal, til Shifter.
– Det kan være vanskelig å vurdere AI-risiko. Vi fortsetter å investere i programvareselskaper, men ser etter teknologiselskaper med en fysisk komponent. Det gjør det mer utfordrende for andre selskaper å utkonkurrere dem. Det gjør investeringen tryggere, sier Mörndal.
Samarbeidet med Telenor Connexion er rundt Internet of Things, der Telenor Connexion er en stor global aktør for oppkobling av ting til internett.
Programvare Mörndal mener det er sikrere å investere i, er spesialisert inn mot bransjer som helse og finans, eller har en markedsposisjon som for eksempel Finn.no.
– Hvorfor har rene programvareselskaper blitt verdsatt så høyt?
– Det er lettere å skalere dem i størrelse og geografi. Kunstig intelligens har gjort det litt mer usikkert. Da blir det viktig for oss å finne trender vi har tro på over tid, svarer Mörndal.
Må tenke lengre enn kvartaler
Verdane investerer stort sett i selskaper etter at de er gått gjennom den første skaleringsfasen og investerer minst 200 millioner kroner i én transaksjon.
I dag er det rundt 200 fast ansatte i Verdane og i overkant av 30 praktikanter.
– Hva er det som gjør at dere holder dere unna noterte selskaper?
– Det finnes i hovedsak tre typer bedriftseiere. Bedrifter som er familier kan gjerne se 30 år frem i tid, mens noterte selskaper tenker kvartalsvis. Som vekstinvestor blir tre måneder for kort og 30 år for langt. I snitt eier vi selskaper i seks år før vi selger oss ut, forklarer Mörndal.
I tillegg er den mest attraktive kjøperen en strategisk kjøper som ønsker å integrere selskapet i det eksisterende selskapet. En slik kjøper vil verdsette et selskap høyere enn investorer som ser på årlig avkastning. Mörndal forklarer at strategiske kjøpere vanligvis mister interessen når et selskap er gått på børs.
Riktig tidspunkt å selge på
Mörndal forklarer at vi overraskende ofte kan se etter bare et halvt år om en investering er god eller dårlig.
– Hvis et selskap kommer inn under målene etter et halvt år, indikerer det at selskapet ikke kommer til å levere slik vi ønsker. Men hvis et selskap skyter over målene, så er det mest sannsynlig en veldig god investering, forklarer Mörndal.
– Når forsøker dere å selge dere ut hvis et selskap underpresterer?
– Bransjen har et mål om en årlig avkastning på 20 prosent. Det er klart noen er over, og andre litt lavere. Vi er jo i risikobransjen og vi må ta risiko. Ser vi at et selskap ikke presterer slik vi forventer, så forsøker vi å hjelpe dem før vi eventuelt finner en eier som kan passe dem bedre, svarer Mörndal.
Vil eie så mye som mulig
I transaksjonen med Telenor Connexion var to mindre selskaper med over til Verdane, Bldng.ai og Whereby,
– Når dere får inn mindre selskaper, hvordan fordeler dere tiden dere bruker på å vokse dem?
– Den problematikken har Verdane jobbet med siden det første oppkjøpet av SND Invest i 2003. Den porteføljen var på 96 selskaper. Vi har folk som jobber med de små selskapene, men det er klart det blir litt mindre tid til dem i forhold til de store, svarer Mörndal.
Det kommer fortsatt inn små og mindre modne selskaper i Verdane. I vår kjøpte de Augmentum Fintech av børs i England. Porteføljen er på 27 fintech selskaper. Mörndal forklarer at eierbrøkene er forskjellige i selskapene de overtok.
– Hva er den beste eierbrøken?
– Vi må sørge for at laget i selskapet er tilstrekkelig motivert til vekstreisen. Klarer vi det, så er målet å eie så mye som mulig mens vi eier. Hvis vi skal være sammen med andre investorer, så er det viktig at interessene våre er sammenfallene i tillegg til en god aksjonæravtale om målet med investeringen. Vi ønsker å ha en styreplass i selskapene, så det er ikke vanlig at vi eier mindre enn 10 prosent, svarer Mörndal.
