startups

Byråd med milliondryss over inkubatorene

Oslo-inkubatorene får tredoblet støtte. 

Petter Planke i Peers.
Publisert Sist oppdatert

En bjelle klinger høyt og brått. Folk samler seg kjapt rundt én.

Store milepæler har blitt nådd den siste tiden, forteller Lars Planke, gründer av publikumsengasjement-plattformen Peers.

En bjelle klinger høyt og brått. Folk samler seg kjapt rundt én.

Store milepæler har blitt nådd den siste tiden, forteller Lars Planke, gründer av publikumsengasjement-plattformen Peers.

Publikum rundt ham består av representanter fra Oslo kommunes ledelse, Kristiania, Oslo Met og en rekke andre.

Men det er også andre som skal fortelle om viktige milepæler på Gründergarasjen denne dagen. 

Grunnen til at næringsbyråd i Oslo, Mehmet Kaan Inan (H), har tatt seg turen, er for å snakke om milliondrysset han nå ønsker over Oslo-inkubatorene. 

Mehmet Kaan Inan (H) er Næringsbyråd i Oslo kommune.

Byråden har nemlig foreslått å heve støtten fra 2,1 millioner kroner til 7,5 millioner, i håp om at det vil monne mer for å drifte kjente inkubatorer, som nettopp Gründergarasjen. 

– Spesielt på nyskaping blant gründere har Oslo manglet et fortrinn i mange år. Vi må derfor gjøre noe med retningen på næringspolitikken vår for å satse mer, sier han bestemt til Shifter.

Hovedstaden huser mange ambisiøse gründere som ønsker å bygge store og lønnsomme bedrifter. Men flere av disse må få mer hjelp på veien for å lykkes, mener politikeren.

Han sammenligner Oslos posisjon først og fremst med Københavns og Stockholm, som han mener er hakket foran. 

– Så dette er en start. Vi vet det er et større behov der ute, men det er i hvert fall en start på vei mot noe større. 

Gründergarasjen er blant dem som får mer støtte.

Betyr mye

Inan har nettopp tatt Gründergarasjen-sjef, Ranveig Strøm, i handa etter en omvisning og presentasjon. 

Strøm bekrefter at de økte midlene vil ha mye å si for driften videre. 

Inkubatoren foreslås tildelt 1,8 millioner kroner. Dette er penger som vil bety mer enn bare penger, forteller hun.

– Pengene betyr stabilitet til å levere et godt tilbud med kvalitet over tid. Nå kan vi dekke kostnader til tjenester for gründere som vi ikke har hatt anledning til tidligere, sier hun med et stort smil.

– 1,8 millioner er jo penger, men kunne du tenke deg enda mer?

– Absolutt. Doble det, triple det, sier hun ivrig mens hun åpner armene mot byråden. 

Han svarer med et anerkjennende nikk og: 

– Det håper vi å få til. 

Bedriftene trenger gode miljøer for å vokse, sier Ranveig Strøm i Gründergarasjen.

Litt tidligere fortalte Strøm foran publikum om aktivitetene de gjennomfører for å støtte opp under ferske gründerbedrifter: Blant annet internasjonale reiser til Stockholm og Slush i Helsinki, innleiing av startupekspertise, tilgang til den juridiske plattformen Låvli, i tillegg til driften av inkubatoren.

Budskapet til Strøm under presentasjonen var tydelig: Dette skjer ikke av seg selv. 

Blant dem som ble løftet frem underveis, som bevis på at de gjør noe riktig, var kjente selskaper som Native, Unleash og Unloc.

– Vi er her for å hjelpe flere unge folk å bli til gründere. Det er særlig viktig nå med tanke på arbeidsmarkedet. Mange kommer til å måtte se den veien, sa hun.

– Vi er her for at de skal kunne prøve igjen og igjen. 

Aleksandra Marie Høye fra Turnip, et av selskapene som holder til på Gründergarasjen, delte også tanker og oppfordringer:

– Jeg tenker de offentlige aktørene kan være enda bedre på å tørre å være første kunde. 

Alle selskapsnavnene på dem som holder til ved Gründergarasjen i dag henger på veggen.
Magnus Svendsen, Innovation Manager, viste også frem alumniveggen til Gründergarasjen.

Mer god forskning må bli butikk

Flere av inkubatorene i Oslo huser selskaper som har blitt spunnet ut av universitets- og forskningsmiljøer, basert på nettopp forskning. 

Gründergarasjen har en overvekt av selskapene blitt startet av folk mens de studerte.

Byråden mener likevel flere slike bedrifter må komme til.

– Vi håper at flere ideer kan bli til virkelighet. Vi håper flere forskningsprosjekter kan bli til ekte penger. Dette er tilrettelegging for at selskapene kan utvikle seg fra små ideer som finnes på gutterommet, til ekte ideer som løser et viktig problem for folk i Oslo, sier han. 

Alexandra Marie Høye i Turnip hadde også klare oppfordringer til politikeren.

Inan håper støtten kan være et tydelig signal om at Oslo skal bli en næringsvennlig by. 

–  Én ting er støtte. Det andre er andre rammevilkår som gründere har, som vi vet at staten ikke har tatt på alvor. Vi vet for eksempel at mange gründere heller velger andre land og andre byer når de skal etablere seg. Nasjonal skatte- og avgiftspolitikk spiller også en viktig rolle i det arbeidet.

–  Vi håper at regjeringen lytter og ser på hva vi faktisk gjør i Oslo for å gjøre Oslo til en mer næringsvennlig by. Der tror jeg regjeringen har mye å lære.