INVESTOR
Telenor om investering i ny teknologi: – Norske gründere må tørre å tenke større
Telenor Amp investerer i selskaper med teknologi som de har tro på. Lederen for investeringsarmen forklarer at de er ute etter eksepsjonelle selskaper og ber norske gründere om å tenke større.
Publisert
Sist oppdatert
Telenor Amp er investeringsarmen til telegiganten. Målet med Amp er å utforske ny teknologi til en grei avkastning, det forklarer leder for Telenor Amp, Dan Ouchterlony, til Shifter.
– Det er viktig for et stort konsern å ha et sted der ny teknologi kan testes, uten at den umiddelbart blir gjenstand for konsernets krav til marginer, risiko og oppetid. Vi tester mer og trekker oss raskere ut av ting som ikke passer med konsernets strategi, sier Ouchterlony.
Omtrent halvparten av selskapene i porteføljen er spunnet ut av Telenor, og den andre delen er selskaper som har tiltrukket seg konsernets interesse.
Telegiganten er på jakt etter teknologi som kan bli en del av selskapets kjernevirksomhet i fremtiden. Akkurat nå ligger fokuset på Internet of things (IOT) og cybersikkerhet.
– Hvordan finner dere ut hvilke teknologier som kan være interessant for dere?
– Hovedsakelig gjennom å prate med folk. Vi har et stort nettverk og samarbeider blant annet med Startuplab og Alliance Venture. Gjennom det nettverket får vi ofte med oss hva som rører seg i markedet. I tillegg er gründere ganske gode på å ta kontakt selv. Deretter blir det gjort interne vurderinger om hvilken teknologi vi tror blir viktig framover, svarer Ouchterlony.
Ute etter eksepsjonelle selskaper.
De fleste gründere Telenor er i kontakt med setter seg godt inn i behovene til Telenor, men ikke alle.
– Den største feilen gründere gjør er at de bare forteller sin historie, uten å ta hensyn til hvem de snakker med og hvorfor. Det er én ting alle gründere bør lære seg, og det er å sette seg inn i situasjonen til en investor, kunde eller talent man forsøker å tiltrekke seg. Lykkes man med det, så er det en superkraft for gründerne, forklarer Ouchterlony.
Det har vært flere salg og kjøp siden Telenor Amp ble startet høsten 2022. I dag er det oppunder 20 selskaper i porteføljen, som er omtrent det samme som var i starten. Ouchterlony forklarer at de er ute etter å investere i eksepsjonelle selskaper.
– Norske gründere må tørre å tenke større. Der ligger gjerne Sverige litt foran, der har Spotify og Klarna gått opp veien og gjort at nye selskaper tenker globalt fra starten. Det er blitt bedre i Norge, men norske selskaper bør tenke større. Det er slik man starter ordentlig store selskaper, poengterer Ouchterlony.
Halvparten kan forsvinne
Ouchterlony forklarer at Telenor Amp investerer i alt fra selskaper som ikke har kunder, til større selskaper som har demontert produktene sine.
– Hvis investeringen er på 2 millioner, så er den antagelig for liten. Og hvis den er på 200 millioner, så er den antagelig for stor, utdyper Ouchterlony.
– Hvor mye at porteføljen din regner du med at kan forsvinne?
– Rundt halvparten av selskapene, men bare rundt 20 prosent av investeringene. Vi investerer i selskapene etter hvert som de har behov og oppnår resultater. Det gjør at vi vanligvis investerer mer i selskaper som klarer seg enn de som ikke gjør det, svarer Ouchterlony.
Ved oppstart var porteføljen hans verdt mellom 10 og 15 milliarder kroner. Siden 2022 har Telenor hentet tilbake over 6 milliarder kroner i salg og utbytte, mens rundt 2 milliarder har blitt reinvestert.
I dag er porteføljen verdsatt til mer nøyaktig 15 milliarder kroner og Ouchterlony forklarer at målet er at verdiene i porteføljen skal være omtrent på den størrelsen.
Tar mer tid enn mange har
Dårlige eierstrukturer som stopper vekstreiser for oppstartsselskaper har nylig vært gjenstand for diskusjon. Ouchterlony forklarer at det er viktig for dem også, men ikke avgjørende.
– Man stiller seg spørsmål hvis man kommer over et selskap der det er gründere som er ute av selskapet, men fortsatt eier i det. Eller at det er investorer som eier for mye eller ikke er aktive i styret, det er slikt som er med i vår første analyse. Men finner vi en teknologi vi liker, så er vi villig til å rydde opp i selskapsstrukturen. Det er litt arbeidskrevende og tar en del tid, og det er gjerne tid mindre investorer ikke ønsker å bruke, men som vi har anledning til å gjøre, sier Ouchterlony.
Han forklarer at det finnes mange måter å skape nødvendige insentiver for at laget som driver selskapet ikke skal forlate det. Blant annet å kjøpe ut andre eiere og selge deres del til de som driver selskapet videre eller lage gode opsjonsordninger for dem.
Hjelper til å levere på strenge krav
Når Telenor går inn i et selskap gjør de det ofte samtidig som de inngår andre avtaler. Ouchterlony peker blant annet til Shapemaker som leverer teknologi til Telenor og Plaato som er kunde av Telenors teknologi. Begge er i porteføljen til Amp.
– Telenor er en krevende kunde. Vi setter strenge krav til oss selv og til våre leverandører, blant annet innen bærekraft og menneskerettigheter. Når vi går inn i et selskap så har vi en egeninteresse av at de skal kunne levere på kravene vi har forpliktet oss til. I tillegg er det en fordel at selskaper som leverer på våre krav, mest sannsynlig også oppfyller kravene til andre internasjonale konserner, poengterer Ouchterlony.
Han mener at det er for mye dokumentasjon som ikke har praktisk betydning. Men påpeker samtidig at det er viktig for Telenor og andre konserner på deres størrelse å bidra positivt innen ESG (Environmental, Social, and Governance eller klima, sosiale forhold og etterlevelse på godt norsk).
