Tung om AI: Næringslivet henger etter 

– Hvis du sammenligner Norge med alle verdens land, ligger vi godt an, særlig innenfor offentlig sektor – hvor vi begynner å bli ganske gode til å være digitalisert og til å ta i bruk kunstig intelligens, sier digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap).

Den samme rosen er hun mer tilbakeholden med å gi til næringslivet, som hun mener foreløpig henger etter når Norge sammenlignes med de andre nordiske landene.

– Når det gjøres undersøkelser i norsk næringsliv, er det litt for få som har klart å ta det i bruk, sier hun i ukens episode av Shifters podcast.

Selv ser ministeren store muligheter i teknologien, men mener usikkerhet er den viktigste årsaken til at mange bedrifter nøler.

– De er usikre på hva som er lov, hva som ikke er lov, hva som er på innsiden og hva som er på utsiden, sier Tung.

Et trafikklys-system

For å rydde opp i usikkerheten jobber regjeringen nå med å innføre EUs AI-forordning i Norge – et regelverk Tung sammenligner med et trafikklyssystem.

– Grønt betyr kjør, gult betyr at du skal stoppe, og rødt er helt stopp, forklarer hun.

Rødt lys gjelder KI-systemer som regnes som en trussel for samfunnet eller enkeltmennesker, som for eksempel overvåkning basert på biometriske data. Gult lys gjelder høyrisikosystemer, blant annet innen helse, mens grønt lys er lavrisikobruken mange allerede kjenner fra hverdagen.

– Det å få på plass loven og det vi kaller forvaltningsapparatet gjør at det blir tydelige spilleregler, og et tydelig sted å henvende seg til. Det tror jeg er ganske viktig for å få opp farten, sier Tung.

Helseteknologi

Gründer vil hjelpe nyfødte: Møter motstand i Norge, går til utlandet

Frykter brems

AI-forordningen har samtidig ikke bare møtt medvind. Flere europeiske techselskaper har uttrykt bekymring for at regulering vil bremse utviklingen, særlig i konkurransen med aktører fra USA og Kina.

Shifter har blant annet snakket med Riff-gründer Trygve Karper, som har kalt regjeringens planer om å innføre reguleringen for «Helt vanvittig».

Tung mener kritikken bommer på hva reguleringen faktisk skal gjøre.

– Det viktig at vi ikke rammer for hardt for da bremser vi. Men regulerer vi for slapt kaster vi en del verdier og etikk ut – og vi er helt avhengig at vi har tillit til teknologien, for at vi skal kunne bruke den. 

– Hvis folk ikke stoler på at KI er bra, så finner man seg for eksempel ikke i at KI blir brukt til røntgenbilder og kreftbehandling. Så vi må ha et regelverk i bunn for å ha den tilliten, fortsetter hun. 

Selv kaller hun EUs AI-forordning for en av de beste AI-regelverkene som finnes. 

– Så har nok EU tatt innover seg de siste årene at de har regulert veldig mye og veldig detaljert – så de kommer med sånne forenklingspakker nå, sier Tung og viser til at det nylig også ble foreslått forenklingspakker på AI-lovverket. 

kapital

Disse tre gjorde 2025 til det store exit-året

100 prosent

Regjeringen la nylig frem en plan om at 80 prosent av offentlig sektor skal ta i bruk kunstig intelligens innen 2026. 

Selv tørr Tung å håpe på at vi har kommet enda lenger i årene som følger. 

– For nå har vi jo en ambisjon om at 100 prosent av for eksempel offentlig sektor skal bruke kunstig intelligens om fem år, og da håper jeg vi har klart å nå det målet, sier hun.