risikokapital

Topp-profiler skal hente én milliard til kvinnelige gründere - går saktere enn ventet 

For to år siden lanserte Frøya Ventures med mål om å hente store penger til investering i mangfold og særlig selskaper gründet av kvinner. Foreløpig lar de første investeringene vente på seg. 

Åshild Hanne Larsen og Camilla Dybendal i Frøya Ventures.
Åshild Hanne Larsen (fra) venstre) og Camilla Dybendal i Frøya Ventures.
Publisert

– Det har tatt lenger tid enn vi trodde på forhånd, sier gründer og partner Camilla Dybendal i Frøya Ventures. 

– Men vi er ikke i tvil om at vi hadde gjort det igjen. Dette er veldig viktig for økosystemet. Halvparten av de gode ideene og selskapene blir ikke realisert fordi det er mangel på kapital, supplerer gründer, partner og styreleder Åshild Hanne Larsen. 

– Det har tatt lenger tid enn vi trodde på forhånd, sier gründer og partner Camilla Dybendal i Frøya Ventures. 

– Men vi er ikke i tvil om at vi hadde gjort det igjen. Dette er veldig viktig for økosystemet. Halvparten av de gode ideene og selskapene blir ikke realisert fordi det er mangel på kapital, supplerer gründer, partner og styreleder Åshild Hanne Larsen. 

De viser til at det er mye vanskeligere for kvinnelige gründere å hente kapital, blant annet fordi menn investerer i menn - og mennene er i klart flertall i risikokapital-bransjen. 

Da investeringsselskapet startet opp i 2023 fortalte gründerne at målet var å hente én milliard, og det ble det trukket frem at de hadde fått med seg en rekke toppkandidater med bred erfaring fra næringslivet. 

Larsen er direktør for Subsurface Execellence og Digital i Equinor, mens Dybendal er direktør innen management consulting i Capgemini. Begge er trukket frem som noen av Norges mest fremtredende tech-kvinner, og de har lang erfaring fra ledelse og styrerom. Ann-Christin Spone er den tredje gründeren. Hun har bakgrunn som jurist og økonom, er også i Equinor - og har hatt ulike toppstillinger innen blant annet IT og Procurement.

2 av 100 investorkroner 

Kvinnelige gründere fikk kun to prosent av tilgjengelig risikokapital i Europa og USA i 2021, viser en undersøkelse fra analyseselskapet IDC.  I Europa er kun én av ti gründere og CEO-er som mottar riskokapital kvinner. Én av syv risikokapital-investorer er kvinner, viser tall fra Det europeiske investeringsfondet (EIF). 

Denne uken lanserte Storbritannia en storsatsing på 5,4 milliarder kroner rettet mot underrepresenterte gründere - kvinner og minoriteter. 

Her hjemme kom regjeringen i fjor høst med en litt mindre satsing på 52 millioner kroner, for å styrke blant annet kapitalmiljø og gründerskap blant kvinner.

Også i stortingsmeldingen om gründerskap som kom høsten 2o24 ble de store kjønnsforskjellene i gründerskap løftet frem: «Når menn har overvekt der hvor nye ideer blir til, kan det være en tendens til at de utfordringene som menn er opptatt av som det i størst grad blir utviklet løsninger for.»

– Alvorlig utfordring 

Frøya Ventures ønsker å bidra til å endre dette bildet - og gjøre kapital tilgjengelig for flere. 

– Norge har et enormt potensial for innovasjon, men står overfor en alvorlig utfordring - mangelen på risikokapital. Det ønsker vi gjøre noe med, sier Larsen. 

Investeringsselskapet som holder til på grensen mellom Sandnes og Stavanger, skal investere i mangfold innen sine tre definerte satsingsområder - teknologi, helseteknologi og sirkulærøkonomi.  

Til nå har selskapet fått godkjennelser til å hente penger fra Norge og fra Europa på plass, AIF-lisens og EUVECA-lisens. De har hyret advokatselskapet Thommessen til å sette opp alt det juridiske. 

Skal hente minimum 300 millioner  

Selskapet har fått 250.000 kroner i støtte fra Rogaland fylkeskommune og Stavanger kommune har gått inn på eiersiden med 600.000 kroner. 

– Nå er vi klare til å «fundraise», sier Larsen. 

Duoen forteller de har vært i en rekke dialoger, og håper å lande noe ganske snart, men foreløpig har de ikke hentet noe. 

– Mange av de vi har snakket med har bekreftet at de ønsker å gå inn som co-investorer sammen med oss, sier Dybendal. 

Selskapet er også i dialog med potensielle oppstartsselskaper å investere i. 

– Vi ønsker å hente 300 minimum millioner før vi starter å investere, forteller Larsen. 

Camilla Dybendal, Henrik Amstutz og Åshild Hanne Larsen i Frøya Ventures.
Camilla Dybendal, Henrik Amstutz og Åshild Hanne Larsen på balkongen på kontoret hos kontorfellesskapet FOMO. Bygget er utformet nærmest som en søreuropeisk landsby der alle har sine balkonger, det er varmt og grønt - og lett å rope over til naboen.

Fremsnakker parallelle løp 

Investeringsselskapet driver de, etter avtaler med sine arbeidsgivere, ved siden av sine andre jobber. Enn så lenge. 

– Vi ønsker å vise at det er mulig å kjøre parallelle løp. Man trenger ikke pantsette huset for å bli gründer. Man trenger ikke ta så mye risiko. Vi vet at 40 prosent av kvinner har en idé om å starte noe selv. Kanskje flere starter om de forstår bedre hvordan de kan håndtere sin egen risiko, sier Larsen. 

Gründerne understreker at det krever sin kvinne å kjøre parallelle løp. 

 – Vi har energi og kapasitet til å gjøre begge deler, men på sikt vil vi fokusere mer og mer på investeringsselskapet, sier Larsen.

– Det er gjerne en innvending fra investorer at man ikke er nok investert i selskapet dersom man holder fast på sin «dagjobb», i deres tilfelle deres lederjobber. Ville dere vurdert å investere i et selskap der gründeren også hadde en annen jobb i tillegg? 

–  Ja, det ville vi. Det hadde ikke vært en hindring om vi hadde hatt tro på teamet og selskapet, sier Dybendal. 

I tillegg til å jobbe med å fylle opp sitt første fond, er Frøya Ventures aktive inn mot politikere og virkemiddelapparatet. 

Selskapet jobbet inn mot gründermeldingen, og understreket både behovet for mer risikokapital til kvinnelige gründere samt hvor viktig de mener det er å styrke offentlige økosystem-aktører som Investinor og Innovasjon Norge. 

Starter egen akselerator 

Frøya har fått økosystem-midler fra Innovasjon Norge på to millioner kroner til å utvikle sin forretningsmodell og starte planlegging av en nasjonal akselerator for kvinnelige gründere. 

– Hva håper dere å oppnå med akseleratoren? 

– I gründermeldingen ble det pekt på flere faktorer som må adresseres for å øke antallet kvinnelige gründere - inkludert mangelen på kvinnelige rollemodeller og nettverk, og det å styrke kvinners selvtillit i forhold til entreprenørskap. Vi tenker at en akselerator som retter seg spesifikt mot denne gruppen kan være en viktig bidragsyter, sier Larsen. 

Selskapet har fått midler til å designe akseleratoren og er på jakt etter sponsorer og samarbeidspartnere for å kunne gjennomføre den.  

Camilla Dybendal og Åshild Hanne Larsen i Frøya Ventures.
Camilla Dybendal og Åshild Hanne Larsen i Frøya Ventures.

Potensproblemer knuser kvinnehelse 

Når Shifter er på besøk har selskapet akkurat åpnet sitt nye kontor hos oppstartsfellesskapet FOMO, som ligger på Forus - her ligger næringsbyggene tett i tett langs motorveien mellom Sandnes og Stavanger. 

På veggen inne på et av møterommene henger et bilde av en superkvinne som har en robot som jobber for seg, mens hun selv nyter livet med fotbad og håret rullet opp. 

– Jeg liker den roboten der, sier Dybendal og peker opp. 

Frøya har tydelige mål om å finne frem til selskapene som skal levere tjenester både laget av og for kvinner. 

– Mannlige investorer ser kanskje ikke fullt ut relevansen i produkter og tjenester rettet mot kvinner, men sitter på mye av kapitalen. Konsekvensen av det er blant annet at i perioden 2019-2023 mottok oppstartsselskaper som adresserer impotens 2718 prosent mer i risikokapital enn oppstartsselskaper rettet mot endometriose som treffer 200 millioner kvinner, sier Larsen. 

 – Vi ser store investeringsmuligheter i mangfoldige team og i selskaper og tjenester rettet mot kvinner, men utelukker ikke å investere i selskaper med mannlige gründere. Det viktigste er uansett at det er en god case, sier Dybendal.