Investor

Tidligfase-investoren får ikke nok av startups: Har investert i 40 selskaper 

Dag Skansen var også en av initiativtakerne til Tidligfasefond Vestland, som ble startet for ett år siden. Skansen er gjest i ukens podcast. 

Dag Skansen (nummer to fra venstre) snakker med bankdirektør Pål K. Haugetun i Fana Sparebank. Investor Johan Odvar Odfjell og Gøril Selvik i Connect Vest jubler over at banken går inn i Tidligfasefond Vestland.
Publisert

Dag Skansen har bakgrunn som både Høyre-politiker og gründer, men de siste ti årene er det tidligfase han er blitt kjent for på hele Vestlandet. 

– Den mest aktive tidligfase-investoren på Vestlandet? 

Dag Skansen har bakgrunn som både Høyre-politiker og gründer, men de siste ti årene er det tidligfase han er blitt kjent for på hele Vestlandet. 

– Den mest aktive tidligfase-investoren på Vestlandet? 

– Jeg blir omtalt som det ja. 

– Har du kontroll på hvor mange selskaper du har investert i? 

– Jeg har investert i cirka 40 selskaper totalt, sier Skansen.

– Etter flere tiår med erfaring fra næringslivet, synes jeg det er givende å bidra med både kompetanse og kapital slik at andre gründere kan realisere drømmene sine, sier han.

Shifter møter Skansen i podcast-studioet i Media City Bergen, her Skansen også har kontorplass sammen med investorfellesskapet Connect Vest.  

Det var i samarbeid med Connect han også tok initiativ til å starte opp Tidligfasefond Vestland - et fond som skal investere 60 millioner i oppstartsselskaper i Vestland. Høyre-leder Erna Solberg klippet snoren og åpnet fondet i hjembyen i januar 2025. 

Erna Solberg åpnet Tidligfasefondet Vestland torsdag. Gøril Selvik i Connect Vest (fra høyre), Stine Fiksdal og Ove Gjelsvik i Vestlandets Innovasjonsselskap har holdt i trådene med å få fondet opp å gå.

Gründere ut av styret

Som aktiv investor går Skansen tett på selskapene han investerer i. Hans første prioritet er ofte å endre styresammensetningen.

– Ofte består styret i starten kun av gründerne selv. Min første prioritet er ofte å endre styresammensetning slik at gründerne trer ut av styret og representerer administrasjonen, slik det er vanlig i næringslivet, forklarer han, forklarer han.

Målet er å profesjonalisere selskapene.

– De må lære seg å rapportere til et styre og profesjonalisere saksbehandlingen mot en instans som skal vurdere deres strategi og markedsplaner, sier Skansen.

Til tross for at han endrer maktstrukturen, møter han sjelden motstand.

– Det er ikke vanskelig i det hele tatt. Gründerne er veldig åpne for kompetanse. Det er sjelden konflikter eller harde voteringer. Det handler om en dialog basert på vår erfaring og deres målsetninger, sier han.

Dag Skansen blir omtalt som den mest aktive tidligfase-investoren på Vestlandet. Han holder til her på Media City Bergen.
Dag Skansen blir omtalt som den mest aktive tidligfase-investoren på Vestlandet. Her på Media City Bergen.

Tøft kapitalmarked

I dag sitter Skansen med cirka 20 selskaper i porteføljen sin. Han beskriver kapitalinnhenting som den største utfordringen for startups.

– I dagens marked bruker en daglig leder gjerne 50 prosent av tiden sin på kapitalinnhenting. Det er et tøft marked, og mange får beskjed fra venture-fond om å komme tilbake når de kan vise til faktisk omsetning, sier han.

For å løse dette har Skansen vært med på å etablere tidligfasefondet. 

– Vi har fått 20–30 nye medlemmer i nettverket Connect Ban på grunn av fondet. Vi har allerede investert i fem selskaper. Målet er å gå inn i 25 selskaper med opptil to millioner kroner i hvert, forteller han.

Advarer mot kutt

Etter årsskiftet har det blitt klart at Innovasjon Norge halverer de nasjonale tilskuddene til oppstartsselskaper, og også kutter i andre støtteordninger. 

Skansen er kritisk til planene om kutt i tilskudd fra Innovasjon Norge.

– Det er et veldig dårlig signal. Norge kommer ikke til å nå sine innovasjonsmål hvis vi ikke gjør drastiske grep, sier han.

Han peker på at Norge mangler vekstkapital sammenlignet med Sverige.

– Svenskene har mange «unicorns». Norge har langt færre. Vi mangler de finansielle instrumentene som for eksempel svenskene har for å løfte selskaper inn i en stor vekstfase, sier Skansen.

Han mener konsekvensene kan bli alvorlige for norsk verdiskapning.

– Da forsvinner de norske verdiene ut av landet. Når selskaper når vekstfasen og trenger stor kapital, ender de ofte opp med utenlandske investorer som setter premissene. Da tar Norge kostnaden ved utviklingen, mens utlandet tar gevinsten av verdiskapningen, advarer han.

Skansen ønsker seg et drømmescenario der Norge får på plass velfungerende vekstkapital.

– Jeg vil heller ha utenlandsk kapital hit for å bygge industri og verdier i Norge. Vi må tørre å relokalisere kapital og satse tungt på sektorer som havnæring og grønn teknologi for å holde verdiskapningen her hjemme, sier han.