AI og utdanning
Tidligere Bjørknes-leder ruller ut heldigital AI-skole
Allerede dette høstsemesteret kan man få støtte av Lånekassen til å ta opp fag med Eksamen.AI. Professor er skeptisk.
Publisert
Privatistene strømmer igjen inn dørene til Bjørknes i Nydalen etter sommeren.
I ti år var dette arbeidsplassen til Lise Kratter, hvor hun ledet privatskolens arbeid med å ta i bruk ny teknologi for læring, såkalte edtech-verktøy.
Men for noen måneder siden gikk hun ut dørene for siste gang som ansatt.
Etter mange år på innsiden, og med AI-utviklingen som bakteppe, lanserte hun kort tid senere EksamenAI, en heldigital AI-skole som nå blir en ny utfordrer i det samme markedet.
– Jeg har snakket med og vært rådgiver for tusenvis av elever, og har sett at behovet for individuell tilpasning er stort, sier Kratter.
– Folk ønsker ikke lenger å vente i to dager til de kommer til en time eller læreren svarer på e-post. De trenger svar med en gang, legger hun til.
Og allerede denne høsten åpner Eksamen.AI de digitale dørene for sine første elever, som kan få støtte fra Lånekassen.
En «AI-native» skole
Bjørknes er blant flere privatistskoler hvor man kan ta eksamen i videregående fag. Kratter har jobbet med skolens nettundervisningstilbud, som fikk et kraftig oppsving i popularitet etter pandemien.
Men Eksamen.AI skal være noe annet enn tradisjonell undervisning på nett. Oppsummert består tjenesten av korte videoleksjoner, interaktive oppgaver, quizer og repetisjonsverktøy. I tillegg får hver elev en egen AI-agent, trent på pensum og norske eksamener.
I stedet for å følge en lærebok fra første til siste kapittel, begynner hvert tema med en eksamensoppgave.
– Unge trenger korte undervisningsvideoer, smart repetisjon og oppgaver innimellom for å holde konsentrasjonen og lære mest mulig effektivt, sier hun.
– Vi har ingen lærebøker og følger ikke undervisningen fra kapittel én til kapittel ni. Hver del tar utgangspunkt i en eksamensoppgave, begynner læringen derfra og øver på hvordan man gir og strukturerer et godt svar, utdyper hun.
Et nettverk erfarne lærere har ifølge Kratter bidratt til kvalitetssikring. Elever som går på videregående, kan også bruke det til å for eksempel øve til eksamen.
– Alle kan bruke ChatGPT, men det er viktig at eleven bare får informasjon som er relevant for eksamen, og at hjelpen og svarene kan tilpasses den enkelte, sier hun.
Tjenesten er ikke bare er ment som ekstra hjelp.
– Hos oss skal alt pensum være dekket, slik at dette er det eneste man trenger.
Går løs på prisen
Samtidig som Kratter har bygget AI-skolen, har det skjedd endringer hos hennes tidligere arbeidsgiver.
I mai kjøpte Lumi Education Group Bjørknes Privatskole. Konsernet eier allerede Sonans og kjøpte i desember læringsplattformen Enkeleksamen, som ved første øyekast kan se ut til å svare på mye av det samme verdiforslaget til Eksamen.AI.
– Betyr det at du lanserer en konkurrent til din tidligere arbeidsgiver?
– Ja, fordi vi tilbyr det samme. Men dette koster en femtedel. Dette er et marked som ennå ikke er blitt utfordret særlig på pris, og det har jeg sett som en mulighet, svarer Kratter.
Hun oppgir at kursene hos Eksamen.AI koster mellom 1000 og 2500 kroner. Til sammenligning koster et fag hos Sonans mellom rundt 6000 til 10.000 kroner.
– Jeg bidrar med det faglige grunnlaget og nisjekunnskapen om eksamen, mens AI-agentene gjør mye av produksjonen og det administrative arbeidet. Vi kan tilby tjenesten til en helt annen pris uten å gå på kompromiss med kvaliteten, sier Kratter.
Sologründer
Eksamen.AI har hentet én million kroner fra en gruppe engleinvestorer. Blant dem er Mesh-gründer Anders Mjåset, Flowcase-gründer Nicolai Rønneberg og seriegründer Andreas Bjørnsund.
Eksamen.AI starter med rundt ti fag. Hvor mange elever som må melde seg på for at regnestykket skal gå opp, vil Kratter ikke tallfeste:
– Kostnadsbasen er ikke så stor, fordi driften er svært effektiv. Samtidig er drømmen å kunne hjelpe titusenvis av unge studenter med å gjøre det bra på eksamen og komme inn på studiene de ønsker.
Hun har vurdert om konseptet kan tas ut av Norge, men peker på at privatistordningen her skiller seg fra andre land.
– Samtidig finnes behovet overalt, påpeker hun.
Kan søke støtte
Elevene til Eksamen.AI kan altså søke om støtte allerede dette semesteret. Til Shifter forklarer kommunikasjonsdirektør Anette Bjerke at Lånekassen undersøker om en konkret utdanning oppfyller visse krav, for at det skal bli mulig.
Lærerstedet må naturlig nok bekrefte at de gir opplæring etter læreplanene for VGS-opplæring, at de har rutiner for oppfølging av elevene, og at løpet har en varighet på minst fire måneder, forklarer hun (se faktaboks).
– Hva har Lånekassen konkret vurdert i forbindelse med godkjenningen av dette tilbudet?
– Vi vurderer om utdanningen fyller vilkårene for godkjenning etter forskriften, svarer hun.
– Lånekassen har som mål å sikre at lærestedene forstår hva deres ansvar er, og hva det innebærer å ha utdanninger godkjent for utdanningsstøtte, føyer hun til.
Skeptisk professor
Lanseringen skjer mens digitaliseringen av norsk skole er gjenstand for debatt.
Shifter har pratet med Barbara Wasson, professor og medleder ved AI LEARN ved Universitetet i Bergen samt direktør for SLATE (Centre for the Science of Learning & Technology). Hun sitter i et ekspertutvalg for AI i høyere utdanning.
Hun kjente ikke til Eksamen.AI fra før og understreker at vurderingen bygger på informasjonen hun har fått se. Førsteinntrykket gjør henne likevel skeptisk.
– Det er stort fokus på sluttresultatet, ikke på læringsprosessen. Vi vet
at læring er vanskelig, og at du må bruke tid på det. Læring er en prosess på
vei mot et mål. Eksamen er bare ett punkt, påpeker hun.
Wasson er også skeptisk til bruken av AI-agenter i et tilbud som skal kunne erstatte lærebøker.
– Hvis vi snakker om en agent som genererer et svar på et spørsmål, har vi nok
domenekunnskap til å vurdere om svaret er riktig. Det har ikke nødvendigvis
studenter som er under opplæring.
Wasson er imidlertid ikke mot bruk av AI i utdanning.
– Det er naivt å tro at folk ikke kommer til å bruke KI. Vi må finne en god måte å gjøre det på.
Ekspertutvalget hun sitter i, skal levere sine anbefalinger om bruk av AI i
høyere utdanning høsten 2026.
Vil ikke erstatte læreren
Kratter mener selv at kunstig intelligens og heldigital undervisning ikke bør erstatte den vanlige videregående skolen.
– Jeg mener at AI aldri kan erstatte det medmenneskelige, og at man heller ikke bør forsøke. Det har en verdi i seg selv at unge går på videregående skole og får relasjoner til andre elever og til en fysisk lærer, sier hun.
Eksamen.AI er først og fremst rettet mot privatister som mangler fag eller ønsker å forbedre karakterene sine. Mange kombinerer fagene med jobb eller andre forpliktelser og trenger fleksibilitet, påpeker Kratter.
– Jeg er opptatt av at elevene også skal kunne møte en ekte person. Derfor tilbyr jeg dem å snakke med meg og møtes på video.
For mange elever vil de fysiske skolene fortsatt spille en avgjørende rolle, understreker hun:
– Jeg håper virkelig at institusjoner som Bjørknes blir bevart, fordi så mange får gode opplevelser der og møter varme lærere og medelever.
