Støres «fast track» for helseinnovasjon har tatt fire år: – Ingen hadde ansvaret

Shifter skrev nylig om Otivio-gründer Iacob Mathiesen som i åresvis har jobbet for å få norske sykehus til å ta i bruk trykkstøvelen Flowox som selskapet hans har utviklet. 

Han ønsker å redde pasienter fra amputasjon, men får nei. 

Ifølge forskning og eksperter kan trykkstøvelen forebygge amputasjoner, og det har blant annet skjedd ved Stavanger universitetssjukehus - som har kjøpt inn trykkstøvelen til bruk. 

Også ved Oslo Universitetssykehus (OUS) har man lenge ønsket å ta i bruk trykkstøvelen. I 2021 gikk den nye teknologien gjennom en såkalt minimetodevurdering av eksperter ved helseforetaket – en slags «fast track»-godkjenning for nye behandlingsmetoder. 

Siden den gang har klinikere, leverandøren, distributøren og ledelsen ved sykehuset jobbet for å finne en økonomisk løsning som kan finansiere å ta den i bruk, opplyser gründer Iacob Mathiesen. 

Senest i mai 2023 vedtok ledelsen ved OUS at trykkstøvelen skulle tas i bruk. 

«Ny behandling må sammenlignes med ingen behandling (og eventuelt flere innleggelser og til slutt amputasjon) og/eller med innleggelse til sårbehandling og/eller smertelindrende behandling», står det i innstillingen til vedtaket. 

Det står videre at OUS har gjennomført en rekke forskningsprosjekter der man har dokumentert effektene av utstyret, blant annet en blindet placebo-kontrollert studie som ble publisert i Journal of Vascular Surgery i mai 2021. 

Skulle sikre rask tilgang

Da daværende helseminister Jonas Gahr Støre innførte godkjenningsordningen Nye metoder i 2013 var formålet blant annet «å sikre at pasienter så raskt som mulig skal få likeverdig tilgang til nye metoder som er dokumentert virkningsfulle, oppfyller krav til sikkerhet og er kostnadseffektive». 

Erfaringene til Dmedical, som distribuerer Otivios trykkstøvel, står imidlertid i sterk kontrast til hensikten med ordningen.

– Vi hadde mye dialog med OUS, men ingen hadde ansvaret for å ta det videre. Det ble liggende i et vakuum i administrasjonen, sier kundeansvarlig Håkon Nordgård i Dmedical.

Den positive minimetodevurderingen var ikke bindende for sykehuset og det fulgte heller ikke med finansiering. 

Oslo Universitetssykehus opplyser til Shifter at trykkstøvelen er tatt i bruk. Se hele svaret fra OUS nederst i saken. 

– Ikke tilpasset nye metoder 

Ifølge Nordgård er en av årsakene til at trykkstøvelen ikke blir tatt i bruk, finansieringssystemet ved sykehuset. Avdelingene får nemlig ikke betalt for behandlinger som ikke har DRG-kode (en kode for en diagnose eller behandling som gjør at sykehuset kan fakturere staten), som trykkstøvelen foreløpig ikke har fått.

– Det er en kynisk måte å se det på, men sånn er avdelingene satt opp økonomisk, sier han. 

– Alle får kjeft for å ta det i bruk, hevder Nordgård, om det som går igjen i avdelingene han tar kontakt med. 

– Hvis det var gjort mer studier på bruken av støvelen - ville det gjort det enklere? 

– Det er gjort studier og fagmiljøet opplever effekt. Jeg opplever at fagmiljøet er fortvilet. De vet ikke hvordan de skal få det gjennom, sier Nordgård. 

Han har inntrykk av at man fra begge sider av bordet ønsker å ta i bruk den nye innovasjon, men at det ikke er tydelige rutiner for hvordan man kan gjøre det.

– Hva tenker du om veien videre? 

– Vi hadde håpet at løsningen i Stavanger kunne bli en «blueprint», men vi opplever at det ikke stemmer. Andre tilsvarende tekniske avdelinger har ikke egne budsjetter, men fakturerer de enkelte sykehusavdelinger, og har derfor ikke økonomi. 

– Vi vil nå jobbe som før frem til det eventuelt blir en nasjonal løsning, sier Nordgård.

– Ikke satt av penger 

Shifter stilte en rekke spørsmål til OUS om prosessen knyttet til innføring av bruk av trykkstøvelen, og fikk svar fra avdelingsleder for Karavdelingen Jon Otto Sundhagen, per epost. 

– Det er ikke satt av penger på avdelingens budsjett til denne type behandling og det kan derfor ikke tas i bruk som et «fast tilbud», men brukes i dag på de pasientene vi vurderer vil ha best effekt av behandlingen, sier Sundhagen. 

Gründer og distribusjonsselskapet har fortalt de har blitt sendt rundt fra avdeling til ledelse, til Helse Sør-Øst, til vurdering i Nye metoder og deretter tilbake til ledelsen ved OUS - uten avklaring på hvem som kan ta ansvar for å bestemme om produktet skal kjøpes inn eller ei. 

– Hvem som har ansvaret for finansiering av ny innovasjon er vi usikre på, men det vil i alle fall ikke fungere om det legges på avdelingsnivå, sier Sundhagen. 

Minimetodevurdering må kunne sies å være en «fast track» for innføring av innovasjon. Det har tatt fire år fra siste minimetodevurdering av dette produktet med positiv konklusjon og det er fortsatt ikke tatt i bruk i helseforetaket.  

– Hvordan forklarer OUS dette?

– Det er ikke riktig at det ikke er tatt i bruk, for dette foreskrives til enkelte pasienter. Dersom det hadde vært en bedre finansieringsløsning ville mest sannsynlig flere pasienter fått tilbud om slik behandling, sier Sundhagen. 

Ved bruk av trykkstøvelen kan man ifølge gründer, klinikere og forskning forebygge amputasjoner. Dette vil da kunne spare individer og samfunnet for penger, men samtidig vil den enkelte sykehusavdeling som foretar inngrep og behandlinger ville tape på det. 

– Hvordan er det for sykehus å finansiere nye innovasjon der kost og nytte ikke kommer til syne samme sted/på samme avdeling?

– Dette er et godt spørsmål som det ikke er mulig å gi et enkelt svar på. Det er uansett viktig for oss å presisere at pasienter som vi vurderer kan ha stor nytte av behandlingen, for eksempel om det kan forhindre en amputasjon, vil få tilbud om behandlingen til tross for at denne må belastes avdelings budsjett uten at det per i dag er satt av penger til dette. Dette er selvsagt ingen bærekraftig løsning, og det må i fremtiden etableres andre ordninger dersom behandlingen skal brukes i større skala. Et alternativ er kanskje at dette defineres som et «behandlingshjelpemiddel» og dermed kommer inn under ordningen for dette. Et annet alternativ er at det tas inn som et hjelpemiddel hos hjelpemiddelsentralen, dersom dette er mulig. Hva som er mest hensiktsmessig er utenfor vårt kompetanseområde å vurdere. Vi som avdeling kan ikke håndtere dette, sier Sundhagen. 

Shifter etterspurte via kommunikasjonsavdelingen ved OUS svar fra et høyere ledelselsnivå ved OUS om hvem OUS mener bør ha ansvaret for finansiering av ny teknologi som trykkstøvelen Flowox. 

Da svarte Bjørn Bendz, klinikkleder for Hjerte-, lunge- og karklinikken ved OUS per epost. 

– Alle helseforetak er tildelt en ramme vi må forholde oss til. Fagmiljøene står helt fritt til å prioritere innenfor denne og de gjør dette etter medisinsk faglige kriterier, sier Bendz. 

– Karavdelingen tilbyr behandlingen i mindre grad enn man ville kunne gjort med mer midler. Hva tenker dere om dette? 

– Karavdelingen tilbyr behandlingen til pasientene de mener har mest nytte av den. Dersom prisene reduserer kan det åpne for å utvide indikasjonen for bruk, sier Bendz. 

– Hvordan er det for OUS å finansiere ny teknologi der mulig besparelse kommer annet sted enn der innkjøpskostnad/drift av ny teknologi kommer? 

– Vi ser overordnet på dette, svarer Bendz.