-
Senior Full-Stack Utvikler | Lawai
-
Senior AI & ML Engineer | NBIM
-
Head of Community Arena – Collektivet i Construction City | OBOS
-
Senior Security Engineer | Firi
-
Senior Software Engineers - Frontend & Backend | Hornet
-
Medeier* | Boitano
-
Fullstack-utvikler | Norad
-
Lead Data Engineer | Norad
-
Demand Generation & Campaign Manager (Scandinavia) | Infrakit
-
Utvikler | Blank
kunstig intelligens
Store summer pøses inn i AI: Derfor mener han mange likevel ikke får igjen for millionene
85 prosent av bedrifter har økt AI-investeringene sine det siste året, men bare seks prosent ser rask avkastning, ifølge Deloitte. Det er ikke teknologien som er problemet, mener Tobias Kulvik i Frontkom.
Selv om mange bedrifter øker investeringene sine i kunstig intelligens, tar det ofte tid før prosjektene faktisk gir avkastning.
I en rapport tidligere i høst meldte blant andre konsulentgiganten Deloitte at 85 prosent av virksomhetene som ble spurt i en undersøkelse, har økt AI-investeringene sine de siste 12 månedene, mens 91 prosent planlegger å øke videre.
Samtidig oppnår de fleste først tilfredsstillende avkastning (ROI) etter to til fire år, mens kun seks prosent ser avkastning i løpet av de første 12 månedene.
– Det er ikke fordi teknologien er treg eller kjempedyr, men fordi det tar tid å endre organisasjoner og eksisterende strukturer, sier Tobias Kulvik i Frontkom.
Ved siden av fulltidsstudier ved NTNU i Trondheim jobber han med å hjelpe bedrifter med å ta i bruk kunstig intelligens og få verdi ut av AI-prosjekter.
I ukens episode av Shifters podcast forteller han hvorfor han tror AI-satsinger stopper opp, og hva som faktisk må til for å lykkes.
Starter feil
Ifølge Kulvik ligger en av hovedutfordringene i hvordan ledere faktisk forstår kunstig intelligens.
– Den største misoppfatningen er at AI er et teknologiprosjekt som IT-avdelingen eller CTO-en skal eie, sier han.
Han mener tankegangen fører til at prosjektene blir isolerte, og ikke får fotfeste i resten av organisasjonen.
– Når jeg hører AI, tenker jeg på endring i adferd, arbeidsmetoder og organisasjonsstruktur. Verdien ligger ikke nødvendigvis i teknologien, men i hvordan organisasjonen endrer seg for å utnytte den, sier Kulvik.
Forankring i toppledelsen er derfor avgjørende for å lykkes.
– Det er et ledelsesprosjekt, og ikke et teknologiprosjekt, sier han.
Et annet vanlig feilgrep er å prøve å gjøre for mye på én gang.
– Det er mange som prøver å smøre AI utover hele organisasjonen, og så satser man på at det går bra, sier han.
Han mener bedrifter heller bør starte med mer konkrete oppgaver.
– Man må ikke starte med å spørre hvor man kan bruke AI, men heller spørre hva som koster mest tid og penger i eksisterende prosesser, sier Kulvik.
Råd til medstudenter
Som student er Kulvik også opptatt av hvordan AI påvirker arbeidsmarkedet, særlig for unge som skal inn i jobb.
– Jobbene forsvinner nok ikke nødvendigvis med en gang, men det kommer til å bli en stor endring i arbeidshverdagen til mange roller, sier han.
Rådet hans til andre unge er derfor å fokusere på ferdigheter som ikke kan automatiseres.
– Det er viktig å fokusere på de menneskelige egenskapene, som kommunikasjon, relasjonsbygging og det å kunne ta beslutninger, sier han.
Hør mer i ukens episode av Shifters podcast!
Flere nyheter om kunstig intelligens
-
Skal teste AI-assistent på skoleelever
-
Y Combinators vinterkull 2026: Dette satser verdens hesteste startups på nå
-
Slår sammen selskaper og varsler 200 millioner i omsetning
-
Rykker inn i helse med nytt AI-oppkjøp
-
Kina gransker Metas milliardoppkjøp
-
230 millioner spør om helse hver uke: Lanserer ny løsning
-
Anthropic kan bli verdt 350 milliarder dollar