gründer
Startup fikk 200 søkere: Skal gjøre det lettere å frakte gass og kjøle ned datasentre
Maryam Ghadrdan i Planck Technologies forteller at kunstig intelligens ikke trenger å være et lag som legges på toppen, men kan gå dypt inn i selskapet.
Publisert
Jo høyere trykk i en beholder, jo mer gass kan man få plass til.
Men høyt trykk krever tjukkere vegger i kontaineren det fraktes i - og gir høyere fraktkostnader.
Olje- og gassindustri, romfart og helsevesen er blant dem som trenger å frakte gass.
Maryam Ghadrdan i Planck Technlogies har utviklet en plattform som skal hjelpe selskaper til å finne den beste måten å frakte ulike gasser på.
Ghadrdan har doktorgrad i kjemisk prosessteknologi fra NTNU og har ti år bak seg med kjemi - og innovasjonsarbeid i Equinor, der hun blant annet jobbet i avdelingen Technology Innovation.
Etter å ha sett utfordringer knyttet til gasslagring, rensing og verdien som ananserte materialer kan generere, ønsket hun å lage en løsning for dette.
Kobler materialer og AI
Planck kobler produsenter av ulike materialer med kunnskap om hvordan materialene fungerer - og kobler dette med ulike AI-modeller til forskjellige bruksområder.
Et underselskap av verdens største oljeserviceselskap, Schlumberger, og European Space Agency, er blant de betalende pilotkundene til selskapet.
Nå har selskapet som holder til på Akers innovasjonshub Runway på Fornebu nettopp ansatt nummer 7 og 8, stillinger de fikk over 200 søkere til.
– Vi måtte stenge stillingsannonsen på LinkedIn da det ble så mange, sier Ghadrdan.
Selskapet planlegger også åpning av kontor i London.
– Vi ønsker være tett på deep-tech-miljøet der og potensielle investorer, sier Ghadrdan.
Kunne frakte fire ganger så mye gass
Planck gjennomfører testprosjekter med de ulike materialprodusentene før det tilbys som en løsning på plattformen.
Ghadrdan viser til et eksempel med gassen metan, som kan komme som et produkt fra olje og gass, eller fra biogass - og som kan brukes til å produsere energi.
Ved å bruke et pulver inne i kontaineren der metan-gassen fraktes, kan man frakte opptil fire ganger så mye gass - ved lavt trykk og opptil to ganger så mye ved høyt trykk.
Til nå har løsningen vært å heve trykket om man ønsker frakte mer gass per kontainer.
Hun presenterer en ny løsning som heller tar ned risiko og kostnader, ved å levere mer ved lavt trykk.
Hun beskriver dagens tankegang i industrien som inkrementell, altså at man gradvis forbedrer eksisterende løsning -hvis man ønsker mer gass, så øker man trykket og bygger mer solide kontainere.
Hun beskriver Plancks løsning som en radikal tilnærming.
– Vi vil frakte mer gass - og vi løser det på en helt annen måte, sier hun.
Ved bruk av avanserte materialer kan fordelen altså være større ved lavt og mindre farlig trykk, enn høyt trykk, forklarer hun.
Krever at nye materialer skaleres
– Du peker på flere fordeler ved lavt trykk, men er det noen ulemper også?
– Nei. I mange land er det regler som krever lavere trykk i visse områder. Det er rett og slett tryggere, sier Ghadrdan.
– Hva er utfordringene ved å bruke avanserte materialer til å frakte for eksempel gass?
– Avanserte materialer er nye materialer som må skaleres. Produsentene er avhengig av bestillinger, og disse materialene finnes ikke i store kvanta ennå. Energiselskapene har ikke dette som sin kjernevirksomhet, så de er avhengig av noen som hjelper dem, sier Ghadrdan.
I første rekke henvender det tre år gamle selskapet seg til olje- og gassektoren og romfartindustrien med løsninger for frakt av gass, men andre bransjer er også aktuelle.
– Nå jobber med med å bygge et prosjekt for å kjøle datasentre, sier Ghadrdan.
Det er kombinasjonen av forskning og kunstig intelligens til valg av eksisterende materialer eller design av helt nye materialer som er kjernen i selskapet.
30 millioner i støtte
Planck har så langt fått pengestøtte og forskningsstøtte fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Akershus fylkeskommune, Gassnova og Enova og to EU-prosjekter til en verdi på til sammen 30 millioner kroner. Noen engleinvestorer har kommet inn på eiersiden i selskapet, men gründere og nøkkelansatte sitter på 96 prosent av selskapet.
– Vi ønsker å vise at AI kan brukes dypt inne i systemer, og ikke bare som plug-in-dataanalyse. Vi velger piloter der hvor smerten er størst, sier Ghadrdan.
Hun forteller at ambisjonen er å løse praktiske problemer i industrien, og at materialene selskapet designer finner veien til industrien og skaleres av ingeniørselskaper.
– Jeg husker en setning fra professoren min ved NTNU, Sigurd Skogestad - «We cannot make a Ferrari out of a Volkswagen». Det betyr at systemet selv, på designnivå, må være godt nok. Det er akkurat det vi jobber med - å velge funksjonelle materialer som gjør hele systemet bedre, sier Ghadrdan.
