– Vi er nødt til å gjøre noe, sier Sverre Simen Hov, næringspolitisk rådgiver for helse i Bergen Næringsråd. 

I en kartlegging om helsenæringen i Bergen, som EY har laget på oppdrag for Bergen Næringsråd, kommer det frem at det er et stort gap mellom omfanget av doktorgrader på Vestlandet og helseeksporten.  

Universitetet i Bergen har en fjerdedel av doktorgrader innen medisin på landsbasis, men ligger lavt på helseeksport, viser tall fra Doktorgradsregisteret til SSB. 

Mens Vestlandet er den regionen med størst eksport om man regner samtlinge næringer, står det annerledes til på helsefeltet. 

I Norge blir det eksport for totalt 27 milliarder kroner innen helse. Av dette er det kun 100 millioner kroner som eksporteres fra Vestlandet, tilsvarende 0,37 prosent. 

– Bergen har verdensledende forskningsmiljøer på helse og har i en årrekke brukt mye ressurser på forskning, men så får vi veldig lite igjen i forhold til næringsutvikling, sier Hov. 

Han viser til Center for cancer biomarkers, Neuro-SysMed, Gerd Kvale og Bjarne Hansens 4-dagers behandling mot angstlidelser og tvangslidelser. 

Hov mener helsenæringen kan bli en ny stor eksportnæring fra Norge, og at man kan lære av hva man har fått til innen olje og gass. 

– Vi må se til olje - og gass- næringen. Vi er nødt til å bygge sterke bedrifter, og få til et godt offentlig eierskap samtidig som vi tillater gode private leverandører, mener Hov. 

Nær 30 innspill fra Vestlandet til næringsministeren – se listen og om du er enig

Espen Rostrup, leder for forskningsinnovasjon ved Vestlandets Innovasjonsselskap VIS, har følgende kommentar til funnene i kartleggingen: 

– Vi har et stort uutnyttet potensial innen helseindustri i Bergen. En ting er at Norge har et stort potensial, men vi har havnet helt i bakevjen sammelignet med Oslo. At vi skal bidra med 25 prosent av eksporten fra helsenæringen er kanskje litt mye å håpe på, men 0,4 prosent er et trist og tragisk tall, spør du meg. 

Eget forsker-entreprenørprogram

Under innspillsmøtet med næringsminister Jan Christian Vestre foreslo Rostrup et eget entreprenørprogram for forskergründere. Han mener utdanningsinstitusjonene må jobbe mer med å skape gründere av forskerne. 

– Det burde være stipendordninger for forskere som ønsker å jobbe med kommersielle prosjekter. Å kommersialisere er ofte den beste måten å skape «impact» fra den forskningen man holder på med, sier Rostrup. 

 Nettopp økt samarbeid mellom akademia og næringsliv innen helse, er en av hovedoppgavene til Ådne Høiland. 

Han leder helseinkubatoren Eitri - som er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen og Vestlandets Innovasjonsselskap VIS. 

– Det er et stort potensial - når Bergen ligger så høyt på forskning og doktorgrader, men med lite kommersialisering, så er det slik jeg ser det - et stort potensial i bergensregionen for mer oppstartsselskaper og kommersialiserin innenfor helse, sier Høiland.  

Han forteller at mye innovasjon innen helse bare blir solgt som lisenser og at det da skaper sjeldnere lokale bedrifter eller arbeidsplasser. 

Vil gjøre det attraktivt for forskere 

Han forteller at det er viktig å gjøre det attraktivt for forskerne å skape næring fra forskning. Høiland mener det også er viktig å koble forskere med næringsliv, gründere og investorer tidligere, og gjøre dette enda mer attraktivt for forskere å være med på. 

– Det er også viktig at Bergen er et hjemmemarked - slik at det går an å selge løsninger i hjemmemarkedet, før man skal ut i verden, sier Høiland. 

– Hva tenker du angående eksport fremover? 

– Jeg tror potensialet for eksport er stort, og for noen selskaper og tjenester så vil det være riktig å gå internasjonalt allerede tidlig, men for mange vil det også være svært viktig å ha et hjemmemarked og godt samarbeid med kunder og næringsliv i Norge/Norden for å verifisere produkter og tjenester før skalering. 

– Når det gjelder eksport så handler det om å gå ut og selge. Man må rett og slett forsøke å selge og treffe markedene. Min erfaring fra medietech-bransjen viser at man kan lykkes med å selge ved å gå rett på og være opportunistisk. Dette tror jeg også i noen grad overføres til helse, med at man som nevnt også tidlig går ut og prøver markedet internasjonalt.