Slår tilbake etter «blodigle»-kommentar om søknadskonsulenter

Igaidi omtales gjerne som Norges ledende miljø for innovasjonsrådgivning og offentlig finansiering av FoU-prosjekter. «Gjennom erfaring og kompetanse gir våre innovasjonsgaider liv til forskning og innovasjon», heter det på nettsiden. 

Shifter viste nylig hvordan en rekke nye AI-verktøy nå ønsker å utfordre disse søknadskonsulentene, blant annet FundingDB, en database som samler alle offentlige støtteordninger. Gründer Knut Klonteig Nielsen, og flere med ham - blant andre Mats Lyngstad og Axel Franck Næss, mener denne bransjen lenge har nytt godt av et byråkratisk og fragmentert system - og ønsker endring. 

– Konsulenter blir ofte sett på som blodigler, men jeg mener de bare er symptomer. Problemet er at systemet er så komplekst at det finnes et marked for å hjelpe gründere med dette, uttalte Nielsen - med et håp om at søknadskonsulentene «svettet litt» i møte med utfordrerne. 

– Vi snakker ikke stygt om konkurrentene våre

Hva gjelder den typiske retorikken om bransjen, har Andreas Wisløff Samuelsen, daglig leder i Igaidi, én kommentar, forteller han. 

– Vi snakker ikke stygt om konkurrentene våre. 

Wisløff Samuelsen fortsetter likevel: 

– Det gjør vi ikke i Igaidi. De som har sterke negative meninger om vår bransje, er velkomne til Drammen for å møte oss. Vi kan forklare vårt faktiske bidrag - til kunder, konkurrenter eller virkemiddelapparatet. Vi har 20 års erfaring og masse kompetanse, som vi gjerne deler. 

På videre spørsmål om hvor reelle utfordrere disse teknologiske løsningene faktisk er for Igaidi, svarer han: 

– Når jeg ser på disse løsningene i vårt marked, så er det for oss et supplement. Vi ser ikke på de som direkte konkurrenter. 

Han understreker at hele konsulentbransjen må forholde seg til den raske utviklingen innenfor kunstig intelligens, og at de som ikke tar dette på alvor, vil møte store utfordringer. 

– Men en av de store forskjellene mellom oss og AI, er at vi ikke først og fremst kun hjelper kundene med å skrive, sier han og fortsetter:

– Kundene som trenger et verktøy for å komme i gang med skrivingen, har kommet kjempelangt i prosessen og bør vurdere å bruke slike løsninger. Men for oss er skriving bare en veldig liten del, sier Wisløff Samuelsen.

– Jeg er usikker på om du får det ærlige svaret fra en maskin

Han viser til at Igaidi bistår selskapene med å strukturere prosjektene, sette opp finansiering, se på virkemiddelapparatet og risikokapital, vurdere hvilke kostnader som går inn i utviklingsprosjektet, hvordan prosjektet skal deles opp og gjennomføres - og ikke minst hvilke støtte- og finansieringsordninger som faktisk er aktuelle for selskapet og utviklingsprosjektet.

– I etterkant hjelper vi med å strukturere, vi er innom økonomi, personell, intern kompetanse, innleid kompetanse, samarbeid med akademia. Vi hjelper med rapportering, oppfølging og å sikre at kravene faktisk oppfylles.

Alle som jobber i Igaidi har ifølge Wisløff Samuelsen forsker- eller utviklerbakgrunn og ser på prosjektene med et kritisk blikk. 

– Vi er opptatt av om det faktisk er forskning og utvikling. I mange tilfeller sier vi nei til prosjekter. Vi sier: Dette bør du ikke gjøre, du kaster bort tiden din. Jeg er usikker på om du får det ærlige svaret fra en maskin.

Risiko ved språkmodeller

Wisløff Samuelsen forteller videre at de selv bruker ulike AI-verktøy i sitt arbeid. 

– Men vi er kritiske. Når AI brukes ukritisk, vil den alltid prøve å tilfredsstille brukeren, og da er spørsmålet: Vil språkmodellene lage en oppkonstruert historie om et prosjekt som ikke er forskning og utvikling, bare for å tilfredsstille kravene til SkatteFUNN, Innovasjon Norge eller Enova, spør han.

– Risikoen er at språkmodellen tilfredsstiller kravene til den aktuelle støtteordningen, men ikke er en reell beskrivelse av prosjektet.

– Så dere svetter med andre ord ikke? 

– Nei. Det vi virkelig svetter over, er at det er ekstremt lite risikokapital tilgjengelig. Risikokapitalen trekkes ut av forsknings- og utviklingsprosjekter. Det har aldri vært brukt mindre penger på forskning og utvikling enn nå. Den gode perioden fram til 2019 er borte, sier Wisløff Samuelsen og peker på en påstand om at staten finansierer all forskning og utvikling i Norge. 

– Det stemmer ikke. Forskning og utvikling i næringslivet blir ikke gjennomført uten risikokapital. Fullfinansiering fra virkemiddelapparatet skjer nesten aldri, sier han og understreker:

– Det er denne nedgangen vi merker. Viljen til å investere i forskning og utvikling har krympet. 

– Norge vil ha bredde, men nå satser vi på færre hester

Igaidi har ifølge ham likevel mange oppdrag i dag, men mengden forsvinner.

– Og det er alvorlig, sier Wisløff Samuelsen.

Fjorårets årsrapport viser også en inntekt nær 50 millioner kroner mot nær 80 millioner kroner i 2023. 

Til sammenligning var inntektene i 2019 på 113 millioner kroner. 

– I forskning og utvikling må mye mislykkes for at man skal finne gull. Norge vil ha bredde, men nå satser vi på færre hester. Da blir det færre som lykkes. Bredden er borte, men det finnes fortsatt mange gode enkeltprosjekter.

– Så problemet er ikke at søknadsskriving er så komplekst, at det i det hele tatt er behov for en bransje lik denne?

– Joda. Markedet er komplekst, og derfor finnes det konsulenter. På samme måte som andre konsulentbransjer. Jeg er enig i at systemet er for komplekst.

Wisløff Samuelsen fortsetter: 

– Men hvis målet er å legge til rette for forskning, utvikling og innovasjon, må finansieringen fungere. Kundene våre har ikke kapasitet internt til dette – hvorfor skulle de? Dette gjør man kanskje én gang i året, ofte bare hvert femte til syvende år. Da er det bedre å leie inn hjelp, sier Wisløff Samuelsen og legger til: 

– Vi kan virkemiddelapparatet; lover, regler, krav, metoder, være spesialister på vårt felt og være ressursavlastende for bedrifter som arbeider med innovasjon, forskning og utvikling. Og slik igjen sørge for at våre kunde får en solid søknad og godkjent prosjekt, som igjen sikrer finansiering. 

– En enkel språkmodell klarer ikke dette.

Irritasjonen har ulmet i årevis. Her er fire nye AI-hjelpere som går i strupen på søknadsbransjen