Skjelvet i venture vil gjøre at staten må tenke nytt

Den overraskende nyheten om at Snö-partnerne går hver til sitt, har satt fart på debatten om fremtiden til det nordiske venture-markedet. Analysen, som deles av flere bransjetopper, peker på en strukturell splitt der mellomstore fond blir skvist mellom globale giganter og smidige og små spesialister. Det kan igjen få store konsekvenser for andre norske VC-fond.

Men for å forstå hvorfor dette skjer akkurat nå, må vi se bak fondene – til pengene - og teknologien - som styrer alt.

Fredrik Winther har fulgt norske og nordiske startup-investorer i en årrekke, både som leder i Oslo Business Region og senere som administrerende direktør og nå strategidirektør i Katapult Group. Her i Shifter skrev han allerede tidligere i år om utviklingen som Snö-splitten representerer . 

Han mener at presset ikke bare kommer fra markedet alene, men også fra tech-utviklingen, og i stor grad fra kapitalen selv.

Dette tror de om fremtiden for norske investeringsfond

De nye spillereglene

Ifølge Winther er det en fundamental endring i hvordan investorene i fondene – de såkalte LP-ene (Limited Partners) – tenker og opererer. Deres krav og forventninger er den usynlige hånden som former landskapet. De er i ferd med å åpne opp for nye fondsmodeller. Spesielt etter siste årets AI-boost, og spillereglene for utviklingen skrives på nytt. 

– Denne utviklingen er ikke bare drevet av gründerne og teknologien, men i stor grad av investorene i fondene – LP-ene, sier Winther.

Han forklarer at spesielt internasjonale LPs har endret sin tilnærming til fond og det nordiske markedet. Utviklingen har vasket vekk tiden da et generisk nordisk teknologifond var godt nok. I dagens marked opererer de med en mye spissere strategi, en form for «barbell-modell» der interessen for ytterpunktene øker og midten forsvinner.

– Internasjonale LPs har to moduser: Enten vil de ha tilgang til de større, trygge flaggskipfondene, som tar stadig større del av kaka, eller så jakter de «alfa» hos hyper-spesialiserte team tett på de beste gründermiljøene. Uten å kjenne detaljene i SNÖ, passer deres valg godt med utviklingen, sieer Winther.

 – Kategorien «god, men generell» har blitt tungsolgt etter 2022, konkluderer han.

Presset om å velge side

Dette presset fra kapitalforvalterne betyr at norske og nordiske fond som skal hente penger, må ha en tydelig og overbevisende edge. 

De fleste har kort historie og kan ikke selge seg inn på å være en generell inngangsport til «lovende nordiske gründere». Om de ikke kan bli størst må de demonstrere en unik, spesialisert ekspertise, så tett på miljøene at de evner til å plukke opp de beste gründerne før andre, og dermed kan levere ekstraordinær avkastning («alfa»).

LP-ene spør seg hvorfor de skal plassere pengene sine i et mellomstort, norsk fond når de enten kan få tryggere diversifisering hos en gigant som EQT Ventures, eller ta en mer meningsfull risiko hos et dedikert mindre team med eksperter. 

De som sitter tett på og er i daglig dialog med de ledende miljøene innen for eksempel kvanteteknologi, spydspisser innen AI, eller helsevesenet. For noen veldig få kan det også være plass til for eksempel å være best i verden på Norge.

Snös valg om å dele seg opp i mindre, spesialiserte enheter kan derfor ses som en direkte respons på endringer i spillereglene. Partnerne anerkjente at det å fortsette som et «godt, men generelt» mellomstort tech-fond ville blitt en stadig tøffere kamp om kapitalen fra de mest attraktive investorene.

– Å gå solo som investorer gjør det enda enklere å virkelig dyrke og nerde på personlig interesse, kompetanse, daglig være tett på fagmiljøene - og oppdage nye talenter tidlig, sier Winther.

I tillegg har vi sett en lynrask utvikling i teknologien for å drifte og operere fond som gjør det stadig enklere å gjøre jobben med et lite team - eller alene. Det forsterker utviklingen hvor eksperter kan bli fondsmanagere uten en stor fondsadministrasjon. Det er også en av grunnene til at vi ser stadig flere europeiske fond med veldig små team. eller kun en partner, såkalte «solo GP»-fond. a

Venture får en ny vår - også for staten

Winthers analyse etterlater liten tvil: Den strukturelle splitten i VC-markedet er ikke en midlertidig trend, men en ny og varig virkelighet, drevet frem av de som sitter på pengesekken, og de statlige fondene må følge med i timen. 

Han fortsetter: Fundamentalt sett så blir venturefinansiering - evnen til å finansiere mange eksperimenter - og tjene godt selv om bare noen få lykkes - bare viktigere og viktigere. Jo mindre forutsigbar fremtid, jo større behov venturekapital. Det er en global trend og stadig mer næringsutvikling er venture drevet. Men ikke som før. 

Winther mener i likhet med Thomas Falck nå nylig, at svaret på utviklingen er å slå sammen de eksisterende statlige aktørene til et større flaggskip og gi det et tydelig «fond i fond»-mandat. 

I Norge er det staten som har kapitalen, og da må de statlige fondene spille på lag og ha mulighet til å investere i de noe modellene. Vi har lenge sett tendenser til at mandatene i offentlige fond som f.eks EIF (Europeiske Investeringsfondet), som har spilt en avgjørende rolle for fremvekst av VC i Europa, kan være for stivbente, og utspiller sin rolle i forhold til nye venture modeller.

Thomas Falck vil samle Investinor, Nysnø og Argentum

De statlige fondene kan måles på hvor mye kapital de utløser 

Her mener Winther at de statlige fondene også i Norge nå må innta en helt annen rolle. De må inn i alt fra spesialiserte mikrofond, små enpersoners-fond, «evergreen fond», nye strukturer og spesialistkompteansen som sitter tettest på de beste i verden. 

– I tillegg til økt investeringskapital, må de statlige fondene som Investinor og Nysnø forsterke sitt mandat for å bygge et robust og helhetlig norsk økosystem, sier Winther. Da må de framover få økt mulighet til å gå inn som anker i nye fondsmodeller. Enten hver for seg, eller aller helst i en større struktur som kan gi mer meningsfull effekt.

De må ha en rolle i å investere der det er en markedssvikt, ikke bare der det er mest populært, eller i det som fungerte for 5 og 10 år siden. 

– De bør måles på hvor utløsende de er for privat og annen kapital, og for veksten i Norsk tilgjengelig venturekapital samlet sett, ikke bare på enkeltinvesteringer. 

Ser man på norsk næringsutvikling samlet, så bør vi opp i nær 50 milliarder i årlige ventureinvesteringer for å bygge den fremtidige velferdstaten, mener Winther. Det er fem ganger så mye som i dag, men bare en sjettedel av de årlige investeringene i olje og gass, påpeker han.

– For å komme dit, må mange flere venturemiljøer skapes, det må investeres i nye spesialistmiljøer, og investeringer i de nye venturemodellene må inngå som en økt andel av mandatet til de statlige aktører, sier Winther.

– De må ta et bevisst ansvar skal morgendagens norske vekstselskaper ha en mulighet i en stadig mer venture drevet global økonomi.