Arv og MIljø - slik ble vi gründere
Seriegründer Magnulf Pilskog skrev kode da han var ni og droppet senere ut av skolen: Vil at sønnene tar utdanning
Ardoq-gründeren deler sine opp- og nedturer fra barndommen, og hvordan det har formet ham som gründer.
Publisert
I serien «Arv og miljø - slik ble vi gründere» intervjuer Shifter gründere om deres barndom. Blitt sånn eller født sånn? Gründerne svarer også på hva de tenker er viktig for neste generasjon.
Første gründer ut er seriegründer Magnulf Pilskog, nå gründer og CEO i programvareselskapet BeCrystal.
Magnulf Pilskog vokste opp på Sunnmøre i bygda Hjørungavåg, omgitt av fjorder og karakteristiske fjell. I 986 var det et slag mellom ladejarler, dansker og vikinger nettopp her.
Ble «superskuffet»
Akkurat tusen år senere, satt 6-7 år gamle Magnulf med store øyne da faren, it-sjefen i et lokalt selskap, kom hjem med en IBM-PC. Han husker det som et av de største øyeblikkene fra barndommen.
– Jeg fikk spille Space Invaders.
– Det var sånn at du hadde en liten rakett og så var det mange aliens på rekke og rad som gikk sakte nedover. Du måtte rekke å skyte dem før de landet, sier Magnulf Pilskog.
Han synes det var fantastisk og ønsket seg sin egen PC. På den tiden kostet IBM sine maskiner fra 40.000 til 100.000 kroner, omregnet til 2026-kroner - kanskje litt over budsjettet til en bursdag til en 7-åring.
– Faren min hadde sagt han skulle ordne en PC til meg. Jeg fikk en Commodore 64.
– Jeg ble superskuffet. Jeg hadde jo lyst på en IBM-PC, forteller Magnulf.
Men da skuffelsen hadde lagt seg, ble han «superglad i den veldig fort». Han forteller at maskinen fikk kjørt seg.
Fikk høre om Bill Gates
Omtrent samtidig fortalte faren ham om han som hadde skrevet operativsystemet til IBM-PC-er, MS-Dos, og som hadde blitt kjemperik og klart å bygge et stort selskap som Microsoft i ung alder.
– Det festet seg. Wow - er det mulig å gjøre sånne ting, tenkte jeg.
Ni år gammel skrev han ut all koden tilhørende et spill som var skrevet i Basic, på pc-en til faren. Det ble 25 A4-sider. Disse skrev han inn i Commodore-maskinen, trykket «enter» og skrev «run». Så var det syntaksfeil.
Det hadde ikke vært mulig å overføre dette til Commodore-maskinen uansett hva han hadde gjort, men det visste ikke 9-åringen. Maskinene brukte ulike språk.
– Altså, jeg husker den skuffelsen jeg hadde da. Jeg var bare sånn - hva er det som skjer nå?
Faren hans kom og bare ristet på hodet. Han visste jo at dette aldri ville fungert. Da spurte Magnulf om faren kunne lære ham å programmere.
– Det var starten på programmering for meg. Jeg tror den staminaen jeg hadde da som barn har vært den viktigste egenskapen å ha med seg som gründer.
Tøyde grensene
I tillegg til programmering, hadde han også mange andre interesser. Friheten hjemme var stor. Samtidig tøyde han grensene og spurte ikke alltid foreldrene om lov.
Som da han 8 år gammel dro båten ut fra naustet på egenhånd og tok seg en tur ut på fjorden.
Han slukte bøker. Først alle Hardy-guttene, så startet han på Sagaen om isfolket - som 10-åring. Bokserien til Margit Sandemo - totalt på 47 bøker - og lest av millioner, men kanskje ikke så mange barn.
– Det var ikke noe for barn, sier han i dag.
Da Magnulf var ni skilte foreldrene seg. På grunn av skilsmisse og flytting fra Sunnmøre til Drøbak, gikk han på tre ulike barneskoler. Han forteller at han lærte å tilpasse seg fort.
Tok ansvar for småbrødrene
Han begynte også å passe litt ekstra på småbrødrene på tre og seks da foreldrene flyttet fra hverandre.
– Jeg tok mer ansvar enn et barn skulle ta. Jeg har alltid tatt mer ansvar enn hva som er ventet, forteller han.
På skolen kunne han irritere lærerne. Han ville alltid vite hvorfor de skulle lære noe. Han spurte og spurte.
Da han var 12, kjempet han for å overbevise foreldrene om å kjøpe programmeringsverktøyet Turbo Pascal og tilhørende programmeringsbøkene til ham.
– Jeg argumenterte med at lillebroren min fikk nye fotballsko annenhver uke. Dette kostet summen av to fotballsko. Jeg trengte også utstyr til min hobby, forteller han.
Traff helten i Drøbak
Som 12-13-åring visste Magnulf hva han skulle gjøre her i livet.
– Jeg visste jeg skulle bygge programvare.
Like etterpå møtte han en av dem som skulle betyr mest gjennom ungdomstiden.
– Jeg fant en kar i Drøbak som hadde BBS (Bulletin Board System). Det var stort. Det var som å møte helten, forteller Magnulf.
BBS var det nærmeste man kom internett for allmennheten på tidlig 90-tall. BBS koblet sammen maskiner ved å ringe opp via modem.
Magnulf fulgte i den nye kompisen Terje sine utdanningsspor. Han flyttet til Oslo, skulle ta videregående på ett år og så ingeniørstudier. Men han sluttet.
Da internett var helt ferskt, utviklet de to vennene en nettside der de delte programmeringseksempler. De delte info som var lov å dele via BBS, men foreldrene deres ble kontaktet av advokat for svensk programmerer/gründer da de delte infoen på internett.
Tok imot råd fra foreldrene
Foreldrene rådet dem til å fjerne innholdet. Alt ble fjernet, før svensken tok kontakt og ville samarbeide.
– Da sa vi «f you» til han. To år etterpå solgte han selskapet for 100 millioner eller noe.
Magnulf forteller at de lærte to ting fra den hendelsen:
– Nummer én - ta ikke juridiske råd fra foreldrene dine. Nummer to - du bør alltid søke samarbeidsmuligheter i forretning, selv om du har opplevd de som fiendtlig til å begynne med - så er det mulig å skape et godt samarbeid.
Som 18-åring fikk han jobb som utvikler og konsulent i Telesafe Consulting AS.
– Følt på «imposter syndrome»
– Fordi jeg ikke har utdanning, har jeg hele tiden følt på imposter syndrome (bedragersyndromet - en følelse av at man er inkompetent) - og jeg har alltid følt at jeg måtte jobbe hardere enn andre.
Han forteller at han ønsker at sønnene på 13, 17 og 18 tar utdanning.
– Jeg vil at de skal ta utdanning fordi det gir dem trygghet og det beviser at de kan lære.
Ellers stiller han bare ett krav til barna:
– Jeg vil at de skal bidra til samfunnet.
– Hva legger du i det?
– Det kan være hva som helst egentlig, at du gjør noe som bidrar positivt. Det kan være å gjøre sin plikt ved å gå inn i militæret eller ha en jobb der du er med på å skape noe.
Han er også opptatt av at barn skal få være barn.
Etterlyser mer heiing
Når det gjelder hva samfunnet bør gjøre for å møte unge, håper han flere vil heie frem unge gründere. Han synes skolen gir mange muligheter for elever som ønsker å skape, gjennom entreprenørskapsfag.
Resultatene fra Pisa-undersøkelsene derimot - som viser at norske elever har dårlige leseferdigheter, opprører ham.
– Det er en tragedie, rett og slett. Gjennom Tiktok, Snap og Youtube er vi vant med umiddelbar tilfredsstillelse.
Han forteller at barna nok synes han er streng. Yngstesønnen fikk først lov å ha sosiale medier som 13-åring. Foreldrene fulgte aldersgrensen, selv om jevnaldrende fikk tilgang lenge før.
– Hvis jeg kjedet meg, så leste jeg bøker. Nå får man ikke kjedet seg lenger.
Tre ting å lære
I AI-tidsalderen tenker han det er særlig tre ting som vil være viktig for de unge å lære seg.
– Å bygge menneskelige relasjoner kommer alltid til å være veldig viktig. Uansett hvordan man vrir og vender på det, så vil ikke AI klare å gjøre det i samme grad som mennesker. Og så er det fortsatt viktig å forstå de ulike byggeklossene - se hvordan ting henger sammen. Man må skjønne hva man kan stole på. For å kunne evne det - blir det viktig med kildekritikk.
Han forteller at det er et scenario han frykter.
– Skrekkscenariet mitt er hvis vi ender opp med at det er noen få som har tilgang på de kraftigste AI-modellene, og betaler for det privat eller får det gjennom jobben - mens andre ikke har tilgang.
– Det er en sånn dystopisk fremtid som jeg synes er kjempeskummel.
