Kapital
Satser i «usynlig» mrd-marked: – Menn må tåle høre ordet vagina
Gründer og investor Malin Frithiofsson etterlyser mennene som ikke fniser av å høre om kvinnekroppen.
Publisert
Malin Frithiofsson leder startupfabrikken og investeringsselskapet Daya Ventures i Sverige. Det leder hun fra Gøteborg.
Hun har sett seg lei på at menn ikke klarer å snakke om kvinnekroppen i forbindelse med forretningsmuligheter og potensielle investeringer.
– På et arrangement jeg var på begynte menn å fnise når ordet vagina ble nevnt. Det går ikke, sier Frithiofsson.
Vil ikke ha dulling
Hun mener man ikke må dulle med mennene, men forvente at de tar utfordringer knyttet til kvinnekroppen og kvinnehelse også på alvor.
– Menn må tåle å høre ordet vagina – de er voksne, sier Frithiofsson, til latter fra den fullsatte salen i Bergen.
Giga-marked fremstilles som nisje
Femtech er betegnelsen på produkter og løsninger som retter seg mot kvinners helse. Markedet anslås å ha en global verdi på over 60 milliarder euro frem mot 2030.
– Femtech fremstilles som en nisje. Da er det i alle fall verdens største nisje, som angår halvparten av befolkningen. Jeg vil heller kalle det et perspektiv, sier Frithiofsson.
Hun var torsdag en av hovedtalerne på scenen under et femtech-arrangement i Bergen, sammen med Chelsea Ranger fra Woman in Life Science Norway.
200 deltok på arrangementet på Cornerteateret i Bergen, blant dem et 30-talls investorer. Fire gründere pitsjet også sitt selskap på scenen – det var Peter Gulliksen i Nørs, Hege Hansen i Induvita og Katerina Rydlova i BodyMoody.
Daya Ventures har i løpet av tre år bygget og investert i 16 selskaper innen femtech-feltet. Se hele porteføljen nederst i saken.
Selskapene i porteføljen er startups som er orientert mot kvinners helseproblemer.
De fleste investorene i slike selskaper er kvinner, men Frithiofsson understreker at man ikke trenger å føle kvinnehelse-problemene på kroppen for å kunne investere - og viste til et eksempel på en investor som glatt investert i et kvantefysikk-selskap - uten å forstå det - men ikke kunne investere i femtech.
Fra deep-tech til helseproblemer
Frithiofsson hadde bakgrunn fra deep tech-investeringer og kommersialisering av forskning, da hun startet investeringsselskapet.
– Jeg ble etter hvert frustrert over at vi ofte startet med en løsning og lette etter et problem. Samtidig så jeg, som kvinne, mange av hullene i kvinnehelse.
Hun startet med å investere i de problemene hun mente var viktige.
– Men da jeg ville investere i forskningsbaserte startups innen kvinnehelse, fantes det nesten ingen prosjekter. Jeg ville ikke sitte og vente på «eureka-øyeblikk» – kvinnehelse er for komplekst for det.
Derfor startet hun Daya Ventures for tre år siden.
– Vi er problemdrevne - vi begynner med utfordringer som overgangsalder, fødselsskader og vold i nære relasjoner. Vi samler forskere, klinikere og pasientgrupper – og bygger løsningene sammen, helt fra teknologi til team. På tre år har vi bygget 16 startups.
Parallelt engleinvesterer hun og driver et investeringskollektiv for kvinner. Det teller nå 185 medlemmer og har gjort fire investeringer.
– Det viser tydelig at kvinner ønsker å investere.
Frithiofsson forteller at hun bryr seg ikke om teknologi og entreprenørskap i seg selv.
– Jeg bryr meg om samfunnsendring. Teknologi er et verktøy for rask endring. Femtech er ikke en nisje, det handler om helsen til halvparten av verdens befolkning.
Hun forteller at i dag går kun 2-3 prosent av helseinvesteringer til kvinnehelse, til tross for stor og dokumentert etterspørsel.
Beskriver et «usynlig» marked
– Mye av markedet er «usynlig» fordi kvinnehelse feilklassifiseres – for eksempel regnes Alzheimer som nevro, selv om det rammer kvinner mest. Dette er et skjult marked verdt rundt 360 milliarder dollar, sier hun.
Frithiofsson mener at kvinnehelse ikke en en nisje, men et perspektiv.
Hun forteller at de største behovene ligger innen etablerte områder som hjerte- og karsykdommer, autoimmune lidelser, kreft, psykisk helse og muskel- og skjelettplager.
– Vi er nå i et vendepunkt – en mer kjønnsbasert forskning, strengere reguleringer og et mer selektivt kapitalmarked gjør kvinnehelse til en attraktiv, langsiktig investering.
– Målet er at begrepet «femtech» til slutt ikke trengs – fordi hele helsesystemet er designet for begge kjønn, sier Frithiofsson.
