Regjeringen vraker «flest mulig gründere»-tankegangen: Nå er det kun vekst som gjelder

Regjeringens første oppfølging av Gründermeldingen er ikke en pengesekk, men en verktøykasse. 

Den overordnede linjen fra Nærings- og fiskeridepartementet er nå at politikken forskyves fra en bred tilnærming til en spisset, mer profesjonalisert og kapitalrettet satsing.

Det er ikke lenger antallet nye organisasjonsnumre som teller, men antallet selskaper som skalerer, tiltrekker seg privat kapital og skaper varige arbeidsplasser.

Dette er de viktigste endringene som vil prege gründer-Norge fra 2026.

Fra pilot til permanent politikk

Mange av initiativene som ble testet ut i 2023 og 2024, blir nå faste ordninger. Dette betyr mindre eksperimentering og mer forutsigbarhet for gründere i kritiske faser.

Blant de viktigste endringene er:

• Oppstartstilskudd 3 lanseres: Innovasjon Norge gjør pilot-ordningen permanent. Dette nye tilskuddet skal tette gapet mellom kommersialisering og tidlig vekst, og hjelpe selskaper med å hente privat kapital.

• Mentorordninger blir faste tilbud: Både «Skaleringsmentortilskudd» og et nytt digitalt kurs i kapitalstrategi videreføres, for å styrke kompetansen hos gründere som vil vokse.

• «Systemtilskuddet» er tilbake: Økosystem-ordningen, som har vært fryst siden 2021, ble reåpnet i 2024 og videreføres nå. Ordningen støtter nasjonale initiativer som jobber med møteplasser, investornettverk og mangfold.

Samtidig innfører regjeringen krav om rapportering på kjønnsfordeling i hele virkemiddelapparatet, som en oppfølging av den øremerkede støtten til kvinnelige gründere.

Innovasjon Norge får nytt mandat – og ny definisjon

Statsbudsjettet legger også opp til en strategisk endring for Innovasjon Norge. Den mest konkrete endringen er en ny definisjon av «gründerbedrift», som nå utvides fra å gjelde selskaper opptil tre år gamle til fem år gamle.

I praksis betyr dette at flere unge vekstbedrifter kan kvalifisere for oppstartslån og tilskudd i en lengre og ofte mer kapitalintensiv periode. Sammen med etableringen av Oppstartstilskudd 3, signaliserer dette at Innovasjon Norge skal følge vekstselskaper tettere og lenger.

Kranen skrus av

For de som håpet på nye, statlige vekstkapitalfond eller en økning i bevilgningene til Investinor og Nysnø, er budsjettet en skuffelse. Det kommer ingen nye, friske milliarder.

Regjeringens budskap er det samme som før: Privat kapital skal lede an, mens staten avlaster risiko.

Det reelle grepet ligger i en tettere kobling mot Europa. Innovasjon Norge får en formell rolle i å koordinere norsk deltakelse i EUs store innovasjonsprogrammer, spesielt EIC Accelerator og Women Tech EU. 

Gjennom InvestEU-programmet skal det også bli enklere for norske startups å hente EU-finansiering. Strategien er altså ikke mer statlige penger, men bedre tilgang på europeiske penger.

Én digital dør inn for alle

En praktisk nyhet for gründere er videreutviklingen av den digitale portalen «Én vei inn». Prosjektet, som nå døpes «Virkemiddelapparatet 2.0», skal i løpet av 2026 integrere Innovasjon Norge, Siva, Forskningsrådet og flere andre aktører på én felles plattform.

Målet er å gjøre slutt på dagens fragmenterte landskap, der gründere må navigere en jungel av ulike nettsider, søknadsskjemaer og saksbehandlere.

Elefanten i rommet: Dette ventet gründer-Norge forgjeves på

Til tross for strukturelle endringer, er det flere punkter på økosystemets ønskeliste som glimrer med sitt fravær:

❌ Ingen nye skatteinsentiver for tidligfaseinvestorer.
❌ Ingen avklaring rundt opsjonsbeskatning, selv om det nevnes at et samarbeid mellom departementene pågår.
❌ Ingen ny statlig matchingordning for å koble privat og offentlig kapital.
❌ Ingen kapitaløkning til de statlige fondene Investinor og Nysnø.

Kort oppsummert legger regjeringen opp til en mer spisset og profesjonalisert gründerpolitikk, der fokuset er på skalering og internasjonal kapital. Men den gjør det med dagens verktøy og uten å tilføre ny, norsk statlig risikokapital.