Uvanlig direkte i budsjettet: Åpner for nedbemanning i Innovasjon Norge

Innovasjon Norge får 160 millioner i redusert bevilgning. 

For gründere og vekstselskaper betyr det færre frie midler å søke på, men sterkere støtte for de som satser innenfor regjeringens definerte prioriteringer.

Det mest merkbare grepet er en reduksjon på 59,3 millioner kroner i posten som dekker landsdekkende tilskuddsordninger. I klartekst betyr dette et lavere aktivitetsnivå og mindre penger til fordeling for IN.

statsbudsjettet

Siva gir fra seg ansvaret for inkubatorene – bransjen frykter kutt og krever en ny plan

Regjeringen begrunner kuttene med et behov for å frigjøre midler til andre formål. Samtidig får styret i Innovasjon Norge et klart mandat om å drive mer kostnadseffektivt. 

Proposisjonen er uvanlig direkte og nevner at dette kan innebære «nødvendig omstilling, herunder eventuell nedbemanning og justering i kontorstruktur».

I regjeringens forslag til statsbudsjett foreslås følgende kutt i Innovasjon Norges finansieringstilbud til næringslivet:

• Rammene for gründertilskudd, tapsavsetninger til risikolån og innovasjonskontrakter reduseres med 94 millioner kroner.
• Tilskudd til miljøteknologi reduseres med 72 millioner kroner.

• «Grønt investeringstilskudd» avvikles, og rammen på 100 millioner kroner kuttes.

• Utlånsramme for «Grønn industrifinansiering» reduseres fra 5 til 4,1 milliarder kroner.

• Risikolåneordningen for lav- og nullutslippsskip settes på pause (ramme 400 millioner kroner).

Oppstartstilskudd (oppstart 1) for gründere flyttes fra fylkeskommunene til Nærings- og fiskeridepartementet. Innovasjon Norges muligheter til å støtte gründere blir svekket med kuttforslagene, men selskapet får større frihet til å prioritere de regionale oppstartsmidlene etter hvor de har størst effekt på innovasjon og vekst.

Digitalisering i førersetet med "Én vei inn"

Samtidig som det kuttes, får Innovasjon Norge en nøkkelrolle i å rydde opp i det mange gründere opplever som en jungel av virkemidler. Selskapet er utpekt som prosjektleder for den nye digitale inngangen "Én vei inn".

Dette er en del av det større prosjektet "Virkemiddelapparatet 2.0", som skal forenkle og forbedre brukeropplevelsen for alle som søker støtte. Totalt øremerkes 29 millioner kroner til INs arbeid med denne portalen i 2026.

I tillegg samles flere ordninger hos IN. Blant annet flyttes de landsdekkende oppstartstilskuddene fra Kommunaldepartementet, for å samle ansvaret ett sted.

Milliarder til grønne lån og eksport

Selv om tapsavsetninger reduseres, er det ingen tvil om at grønn omstilling forblir en hovedprioritet. Regjeringen gir IN en låneramme for nye landsdekkende risikolån på hele 3 milliarder kroner. Av disse er 900 millioner kroner øremerket grønne vekstlån.

Andre sentrale satsinger som videreføres og styrkes er:

• Grønn Plattform: Videreføres med en ny utlysning i 2026. IN skal forvalte 290 millioner av den totale rammen.

• Eksport og Internasjonalisering: Finansieringen samles på én post for å forenkle gjennomføringen av regjeringens eksportsatsinger.

• Invest in Norway: Får fornyet tillit med 10 millioner kroner, pluss en videreføring på 3 millioner for å tiltrekke datasenterinvesteringer.

• Ukraina: Oppdraget med å koble norsk næringsliv på gjenoppbyggingen av Ukraina videreføres.

Kort fortalt tegner budsjettforslaget et bilde av et slankere, men spissere, Innovasjon Norge. Tiden med bred og generell støtte ser ut til å erstattes av en mer målrettet satsing på digitalisering, grønn teknologi og internasjonal vekst.

Verdt å merke seg: Andelen tilsagn fra NFD-midler som gikk til kvinnerettede prosjekter økte fra 23 prosent i 2023 til 38 prosent i 2024, ifølge tallene i budsjettforslaget.