Siri Kalvig og Nysnø har siden oppstarten fått en stadig større pott å investere på vegne av den norske stat. Kapitalen i fondet er oppe i 1,7 milliarder kroner, og det siste året har stadig flere internasjonale aktører blitt oppmerksom på det norske klimafondet med den voksende pengesekken.
Nysnø har gått inn i flere kjente venturefond, og i flere av direkteinvesteringene har de fått med seg prestisjetunge internasjonale aktører. Når Shifter møter Nysnø-sjefen i Stavanger har nyheten om at de skal samarbeide med Microsofts nye Climate Innovation Fund akkurat kommet. Det skjer gjennom den nye investeringsplattformen til EIP (Energy Impact Partners), der Kalvig og co har gått inn med 15 millioner Euro.
- Vi ønsker å stimulere økosystemet for kompetent klimakapital, og for både utslippene og avkastningen er en slik strategi viktig og riktig. For uansett hvor flinke vi er her i Norge, så har vi en enorm hemsko, at vi er så få folk i dette landet, sier Kalvig om strategien de har valgt der de jobber side om side med andre nasjonale og internasjonale fondsaktører.
Hun startet selv opp StormGeo og var engleinvestor i diverse startups, før hun gikk inn som sjef i Nysnø – en erfaring som har kommet godt med i byggingen av det fortsatt ganske nye fondet.
- Vi er jo en slags oppstart vi også, men har ikke de samme kapitalutfordringene som en vanlig oppstart.
Bærekraftig forbruk og hydrogen
Det er ikke hvem som helst som kan hente kapital fra Stavanger-gjengen. Investeringene til Nysnø må på en eller annen måte bidra til å redusere klimautslipp, og fondet har definert flere områder de ser for seg å gå inn. Det dreier seg om felter der Norge har spesielle fortrinn. Fornybar energi, ressurseffektivitet, muliggjørende teknologier og smarte byer er noen av dem.
- Vi tror det vil skje mye innenfor forbruk, og ser aktivt etter selskaper som bidrar til å gjøre dette mer bærekraftig og klimavennlig, sier Kalvig.
- Et annet eksempel er hydrogen som vi har hatt fokus på lenge, og som nå endelig begynner å røre på seg.
Slik velger de selskaper
Kalvig forteller hvordan de jobber for å finne de gode casene. Teamet holder jevnlig strategisamlinger der de foretar «deep dives» inn i ulike temaer, for å se hva som kjennetegner lovende selskaper på disse områdene. De sitter ikke bare stille og vurderer de mange henvendelsene som kommer inn til fondet, men går også aktivt ut i de ulike startup-miljøene.
Kalvig oppfordrer selskapene til å sende en innledende epost dersom de ønsker en dialog med Nysnø, men presiserer at fondet ikke er for de aller ferskeste selskapene.
- Det må være mer enn en person og en skjorte. Det er enormt viktig med et godt team, og de må ha kommet gjennom den første fasen. Det kan ikke være helt utestet nybrottsarbeid. Da er andre deler av virkemiddelapparatet, som for eksempel Innovasjon Norge eller spesialiserte såkornsfond, en riktigere aktør.
Hun understreker at mange får nei. Det handler ikke bare om hvor langt de har kommet, men om hva Nysnø har kapasitet til internt. Dessuten må porteføljen være diversifisert, med variasjon mellom selskapene.
- Noen ganger kan vi være vektet litt mye i det ene eller andre, noe som gjør at vi ikke går inn.
Vilkårene
Nysnø er inne i vekstselskaper som Disruptive Technologies og Otovo. Og selv om de ikke investerer direkte i tidligfase, men går inn via fond som Alliance Venture og Sarsia. Disse aktørene investerer i sin tur i selskaper som ikke har kommet like langt på vei.
- Som en liten organisasjon kan vi ikke følge opp mange mindre selskaper som en aktivt eier, da gjør vi heller dette via andre.
Nysnø-sjefen viser til at Alliance og Sarsia går inn i selskaper som på et senere tidspunkt kan bli modne og aktuelle for en direkteinvestering fra Nysnø.
- Er det slik at dere nå vrir investeringene over til fond i stedet for å gå direkte inn i selskaper?
- Nei, det er enormt viktig å beholde fokuset på direkteinvesteringer, og vi ønsker en balanse. Det stemmer at vi har gjort tre fondsinvesteringer ganske nært hverandre i tid, men det justerer seg på sikt. Vi har fortsatt flere direkteinvesteringer enn fondsinvesteringer.
Tar gjerne ledelsen
Kalvig erkjenner at det er mer krevende og mye jobb å gå direkte inn, men at det samtidig er en nyttig erfaring å ha med seg.
- For å være en god fondsinvestor, er det veldig bra å ha erfaring med direkteinvesteringer. Vi screener fondene utfra det vi selv gjør, for å vurdere om de er flinke eller ikke.
Nysnø kan ikke råde grunnen alene, og må alltid ha med seg andre investorer inn. De kan maksimalt ta 49 prosent eierandel i selskapene.
- Vi tar gjerne lead i en investering, men vi er satt opp for å mobilisere privat kapital, ikke fortrenge. Hvis vi ikke klarer å få med oss private investorer, er det jo uansett et rødt flagg, så det er en smart innretning.
Optimisme
- Er det egentlig nok norske venture-case der ute?
- Vi skal først og fremst bidra til å få ned klimagassutslippene, men samtidig bygge landet og tjene penger. Vi kan jo for eksempel investere i et tysk selskap som har veldig mye produksjon i Norge, sier Kalvig, og viser til at mandatet sier at investeringsobjektene må ha virksomhet i eller ut fra Norge.
Kalvig understreker at de også setter av kapital til oppfølgingsinvesteringer. Det er dessuten ikke bare vekstselskaper som kan hente kapital fra Nysnø. Fondet går også inn i mer etablerte industriselskaper, ett eksempel er solselskapet Norsun.
Kalvig er optimistisk med tanke på den norske «dealflowen» nå fremover, og viser til hvordan selskaper fra Norge har kommet særdeles godt ut av det når EU har tildelt Horizon 2020-midler.
- Vi var nestbest i Europa. Det er ganske imponerende, med tanke på hvor små vi er, og viser at vi evner å vinne mer enn ski-VM.
Krisepakker for klimakrise
Siri Kalvig påpeker at det er et stort investeringsbehov globalt, med store muligheter for de som har løsninger. Hun håper dessuten de mange krisepakkene til næringslivet vil ta utgangspunkt i bærekraftige løsninger.
- Coronaviruset gjør transformasjonen enda vanskeligere, men behovet blir også tydeligere. Det er nå vi har muligheten til å gjøre de rette valgene.
