Norselab har jobbet med kapitalinnhentingen siden juli. Nå regner de med å ha på plass en halv milliard kroner på denne siden av årsskiftet. Planen er at hele kapitalinnhentingen skal være i land i mars, men allerede nå har fondet startet jobben med å investere. Teamet har jobbet systematisk med "dealflowen", og tar sikte på å gjøre en ny investering innen jul.
– Investor-sålen i fondet er hele A-laget av norske tech-gründere og serie-entreprenører. De fyller gapene vi har i vår "dealflow" og tilfører masse kompetanse, sier partner Ivar Kroghrud i Norselab, som leder arbeidet med å hente inn kapital til det nye venturefondet.
Med på laget
Blant de rundt 50 startup-profilene som har gått inn, finner man Gelato-medgründer Pål T. Næss og Kolonials Karl Munthe Kaas.
– Jeg har stor tro på teamet bak Norse, og ser på dette som en god investering. Samtidig gleder jeg meg veldig til å jobbe med selskapene de investerer i, og forhåpentligvis bidra til deres suksess, sier Pål T. Næss i Gelato.
Karl Munthe Kaas mener Norselab er en veldig bra gjeng med gründere som har vist fra tidligere prosjekter hva de kan få til.
- Jeg tror de vil kunne tiltrekke seg gode selskaper, og kunne bidra til å hjelpe dem å skalere. Gjennom det tror jeg også på en god avkastning på sparepengene. Jeg tror også vi trenger flere kompetente kapitalmiljøer for å bygge et godt økosystem, sier Munthe Kaas.
- Også bedre enn å sette pengene i banken med lav rente?
- Nettopp! Og med alle de fantastiske exitene og verdsettelsene for tiden, så er jeg jo absolutt ikke alene.
Dette er yndlingene
Ivar Kroghrud beskriver «sweet spot» for Norselab-fondet, altså selskapene de ser etter til det nye fondet. Yndlingene er startups som leverer tjenester inn mot spesifikke industrier. Gjerne et abonnementsprodukt, og helst noe som høster og utnytter data til å løse et viktig problem. Dessuten bør løsningen gjøre verden til et bedre sted, «net positiv impact» som det heter. Selskapene må ha kommet et stykke inn i vekstfasen, og Norselab må kunne se tydelig hva de kan bidra med for å løfte det videre.
– Vi er for eksempel ikke særlig gode på konsumer-prosjekter, sier Kroghrud.
Selskapene er sortert inn i investorverktøyet Kushim der Norselab tracker dealflowen, med scorecards og historikk, samt hvordan de ligger an på ulike metrics. Et slags Hubspot, men med en funksjonalitet skreddersydd for måten investorer jobber på. I skrivende stund er det rundt 50 selskaper de følger ekstra godt. De fleste har de tatt kontakt med, men noen vet ikke at de blir fulgt.
Viktig å sette forventninger
Watch-listen inneholder også selskaper som ikke nødvendigvis er helt klare for en Norselab-investering ennå. Fondet går inn med 30 millioner kroner og oppover.
– Vi tar gjerne en prat for å lære dem å kjenne, og gi noe tilbake, men det er riktig å sette forventningene riktig. For er det en startup som er i ferd med å gå fra idé til å bygge noe, er det for tidlig for oss. Vi ser på selskaper fra såkorn til B-runder. De har «product market fit», og trenger hjelp til å vokse og internasjonalisere.
Han viser til det han har sagt tidligere, at det i den første fasen for et oppstartsselskap er forholdsvis gode muligheter for finansiering, enten det er fra Innovasjon Norge eller fra engleinvestorer. Det er også gode kår for de virkelig store pengene, med flere «private equity»-fond som er aktive når investeringene når opp i «flere hundremillioner»-klassen.
- I vekstsegmentet er det ikke på samme måte. Det er ikke komplett.
Ser utenfor Ring 3
Tross sin forholdsvis lille størrelse er Norselab blitt kjent utenfor startup-bobla – noe på grunn av at den tidligere alpinkjøreren Aksel Lund Svindal er en av partnerne. Selskapet har også flere kjente selskaper i porteføljen. Men Kroghrud mener de har en del å gå på, når de nå har lagt om fra å være en «startup-fabrikk» til å bli et vekstfond som investerer fra 30 millioner kroner og oppover.
– Det er umulig å tenke seg at alle vet om oss. Men Norge er et lite land, gründere snakker med gründere, og investorer snakker med investorer, sier Kroghrud.
Ambisjonen er ikke minst å investere utenfor Oslo-gryta, der de føler at de har relativt god kontroll på hva som rører seg.
– Ser man på arven vi tar med oss i Norselab, så har vi basert oss på bransjer som i stor grad finnes utenfor Ring 3. Vi har et nettverk som strekker seg fra nord til sør i Norge. Vi er godt posisjonert til å plukke andre caser enn bare de mest profilerte her i Oslo, sier Maria Grimstad de Perlinghi, leder for kommunikasjon og bærekraft.
Trondheim, Bergen og Ålesund er noen av byene de trekker frem som spesielt interessante.
– Man er litt navlebeskuende i Oslo, mange har en følelse av at «det er her det skjer», men så skjer det fryktelig mye spennende utenfor hovedstaden, sier Ivar Kroghrud.
Investeringsstrategi og verdivurderinger
– Er dere en etterdilter som er avhengig av at andre investorer går inn før dere, eller leder dere an?
– Hjertet av modellen er at vi er «av gründere, for gründere». Vi er vant til å se på selskaper i tidlig fase der ikke absolutt alt er på plass. Det er jo lett å finne masse feil i slike selskaper, men vi er opptatt av om vi kan hjelpe dem med å ta ut potensialet. Da er det ikke avgjørende om de har fått napp fra andre tradisjonelle vekstinvestorer eller ikke.
– Hvordan gjør dere verdivurderinger i slike tilfeller?
– Det er jo ingen eksakt vitenskap, og er en grundig vurdering i hvert enkelt case. Fase og potensiale betyr mye. Dersom teamet har en trackrecord der de har bevist noe tidligere, og med høyere sannsynlighet vil lykkes med noe nytt, påvirker det vurderingen, fremfor et helt ferskt team som stiller noe svakere. Det er også et samspill med andre investorer, hvilke risiko vi ser og hvilken evne vi har til å hjelpe selskapet med å lykkes.
- Det går an å prise seg helt ut, men vi opplever at de fleste teamene vi snakker med har et edruelig forhold til verdisetting, at det ikke er for billig, men heller ikke for dyrt.
Gründere trenger også penger
– Dersom gründerne ønsker å selge seg noe ned, få litt penger privat i en emisjon, hvordan påvirker det investeringsviljen deres?
– VI har en nøytral tilnærming til dette. Folk er folk, og de er i forskjellige situasjoner. Noen investorer synes dette er skummelt, men noen ganger kan det være bra. Vi kan ikke ha en Taliban-holdning om at gründere aldri skal ta noe av bordet. Slike penger kan jo være en ventil for økt og fortsatt motivasjon, i motsetning til når man er på en evig reise der man aldri får tatt ut noe.
– Har du som gründer alt du eier i dette ene caset, kan det føre til suboptimal adferd og dårlige beslutninger. Det er viktig å ha i mente for investorer som er redde for hva det kan bety at gründere ønsker å selge seg ned noe. Vi må være pragmatiske der.
Mål om 5-gangeren
Målet er å gå inn i totalt cirka 15 selskaper, i løpet av tre til fire år skal fondet være fullinvestert. Fondet har en ti-års horisont. Målet er å sitte igjen med minst fem ganger investeringen.
På sikt er planen å lage enda flere fond. I dag er fondene «tverrfaglige», men i fremtiden kan det bli aktuelt å sette opp bransjespesifikke fond.
– Er det ikke en ulempe for dere som investorer at dere ikke alltid har spesifikk bransjekunnskap?
– Den finner vi i teamet. Vi har kunnskap om det mer generiske innenfor teknologi, det å lage forretningsmodeller basert på data i bransjer som er lavdigitalisert. Industrispesifikk innsikt må gründere og teamet stå for.
Hvasse forretningsmodeller
– Hvis du skal trekke frem noen svakheter ved norske startups når du har sett på dealflowen, hva vil det være?
- Det er feil å si at det er bestemte, generelle svakheter, men vi ser hvor vi kan bidra ekstra. Da handler det om forretningsmodellen, og hvordan man setter opp den for å få maks ut av ny teknologi. Mange kan være hvassere på det.
- Men hva er grunnene til at dere backer ut av caser dere kanskje i utgangspunktet syntes så interessante ut?
– Her er det mange svar, og mye å velge mellom. Men hvis jeg skal svare litt feigt, så er det når vi ser risiko på for mange dimensjoner samtidig. Hvis vi er usikre på markedet, usikre på om teknologien er god nok, usikre på om teamet klarer å gjøre tilpasninger, med mer, da blir den totale risikoen for stor. Det betyr ikke at vi ikke kan se på selskapet senere når disse tingene er i orden. Men da må vi og de ha evnen til å få jekket løsningene på plass.
Glad for Merkur-feberen
– Nå er det jo mange som går tidlig på Merkur Market. Blir dette nå en konkurrent for dere, og hva tenker du om det?
– Små børser for små teknologiselskaper har man hatt lenge i andre land. I Norge har jo ikke den markedsplassen fungert skikkelig, men mye har skjedd de siste tre kvartalene. Og for oss er det en fordel, vi er typisk inne i selskapene før en IPO er aktuelt og konkurrer derfor ikke. Merkur er en mulighet som vi ikke hadde tidligere for våre selskaper. Dette er udelt positivt. Riktignok har det vært litt feberhett der den siste tiden, men når det stabiliserer seg, håper jeg vi får en levende markedsplass som har kommet for å bli.
Han viser til at flere av de store meglerhusene nå viser stor interesse, og at det fungerer som en opplæring innenfor teknologi og "software as a service"-modeller for norske investorer.
– Dette kan bidra til å tette kapitalgapet i økosystemet, når man ser på mulighetene på Merkur. Det er kult, avslutter Kroghrud.
