Naboene blør startups til Oslo

Antallet oppstartsbedrifter med vekstpotensial har falt i Akershus siden 2018, og mye tyder på at Oslo støvsuger til seg både selskaper og talent.

Rapporten «Gründere, oppstart og vekst i Oslo og Akershus», utarbeidet av Menon Economics og Oxford Research for Akershus fylkeskommune og Oslo kommune, tegner et bilde av et økosystem i vekst, men også med betydelige utfordringer og noen overraskende funn.

Proptechen doblet og snudde til millionresultat

Selv om Oslo og Akershus samlet har opplevd en dobling i antall oppstartsbedrifter med vekstpotensial fra 2013 til 2023, har veksten bremset opp de siste fem årene, og utviklingen var faktisk negativ i 2023 for regionen sett under ett. 

For Akershus er trenden spesielt tydelig: Etter en kraftig vekstperiode frem til 2018, hvor antallet vekstpotensielle startups mer enn doblet seg, har pilene pekt nedover. I 2023 var det 181 slike selskaper i Akershus, en nedgang fra 207 i 2018. 

Selv kraftsenteret Asker og Bærum har sett en nedgang fra 120 til 115 selskaper i samme periode.

Krysser grensen

Hvor blir det av Akershus-startupene? Mye tyder på at de krysser fylkesgrensen. Rapporten avslører at Oslo har en formidabel tiltrekningskraft. Over 60 prosent av de innovative vekstselskapene (selskaper som har lykkes med skalering) som relokaliserer til Oslo, kommer fra nettopp Akershus, med Asker og Bærum som den største leverandøren. Mellom 2010 og 2023 flyttet hele 106 oppstartsselskaper med vekstpotensial fra Asker og Bærum til Oslo. Årsakene er de klassiske: nærhet til kompetanse, tette lokale nettverk og, ikke minst, relevante investorer.

Det er imidlertid verdt å merke seg en «skjult perle» i tallmaterialet: trafikken er ikke helt ensidig. I samme periode flyttet også 136 selskaper fra Oslo til Asker og Bærum, noe som indikerer en viss dynamikk begge veier.

Økosystemet: Mange kokker, men også søl

Rapporten kartlegger 247 aktører som på ulike måter støtter opp om gründere i regionen. Blant disse er nesten 100 tidligfaseinvestorer. Likevel, til tross for et økende mangfold av støttespillere, peker aktørene selv på betydelige flaskehalser:

Slik lykkes venturefond med kapitalinnhenting - enten det er første eller tredje gang

• Kapitaltørke: Det skrikes etter kapital i både tidlig fase og senere vekstfaser, spesielt for dyre og langvarige utviklingsløp. Skattemessige rammebetingelser som formuesskatt, opsjonsbeskatning (selv med nylige endringer i mars 2025) og exit-skatt trekkes frem som hemsko.

• Svake bånd til etablert næringsliv: Gründerne sliter med å koble seg på etablert næringsliv og offentlig sektor som potensielle kunder eller partnere.

• Forskningsparadokset: Ideene fra forskningsmiljøene er ofte gode, men altfor få kommersialiseres. Rapporten antyder at FoU-institusjonene ikke er «entreprenørielt orientert» nok, og det er begrenset med patentering fra oppstarts- og vekstselskapene. De fleste ideer springer ut fra gründernes egne erfaringer.

• Fragmentert støtte: Offentlige tjenestetilbud oppleves som uoversiktlige, og rigide anbudsregler gjør det vanskelig for startups å vinne offentlige kontrakter.

Et annet interessant, og kanskje underkommunisert, funn er at Universitetet i Oslo (UiO) har relativt få studententreprenører per student sammenlignet med institusjoner som NTNU, NMBU og NHH. Dette kan tyde på en svakere gründerkultur ved landets største universitet.

Kampen om midlene

Rapporten avdekker også en potensiell skjevfordeling av nasjonale virkemidler. Oslo og Akershus, som er lokomotivet for kunnskapsbasert gründerskap, mottar en mindre andel av støtten enn deres andel av unge, aktive selskaper og næringslivets størrelse skulle tilsi. 

For eksempel får inkubatorer i Oslo betydelig mindre offentlig finansieringsgrunnlag per gründer via SIVA-systemet enn tilsvarende aktører i andre deler av landet. Dette skaper, ifølge rapporten, et inntrykk av regional nedprioritering.

Til tross for utfordringene, har regionen fostret seks av Norges syv «enhjørninger», noe som viser at det er mulig å bygge selskaper i verdensklasse.

Veien videre

Menon Economics og Oxford Research nøyer seg ikke med å peke på problemer, men kommer også med konkrete anbefalinger. 

De fraråder at fylkeskommunene selv går inn som aktive eiere i tidligfasefond, men heller fokuserer på å bygge næringsspesifikke nettverk (spesielt i Akershus), tilby prosjekttilskudd i den aller tidligste fasen (presåkorn), og at Oslo kommune utvikler en strategi for skalering og vekst for de mest lovende selskapene.

For Akershus spesifikt, peker rapporten på behovet for å styrke de lokale økosystemene i sentre som Lillestrøm, Ski/Ås, Sandvika, Lysaker/Fornebu og Jessheim, slik at fylket i større grad kan beholde og utvikle egne vekstselskaper, i stedet for primært å være en talentpool for Oslo.

Fire milepæler og en fiasko – her er Rune Garborgs guide til ti år med Vipps