Byggenæringen står for en fjerdedel av avfallet i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det kommer stadig strengere krav til norsk byggenæring - for å sikre mer miljøvennlige og bærekraftige bygg. 

Byggteknisk forskrift, Tek17, pålegger alle som river et bygg om å gjøre en ombrukskartlegging. Denne regelen ble gjeldende fra 1.juli 2023. 

Det gjelder riving av areal over 100 kvadratmeter eller med rivingsavfall på over ti tonn. 

Frivillige sertifiseringer

I tillegg til lovverket er det også frivillige miljøsertifiseringer for bygg. 

Den mest brukte sertifiseringen i Norge er BREEAM-NOR. Denne sertifiseringsordningen blir forvaltet av medlemsorganisasjonen Grønn Byggallianse.

– Hvorfor ønsker bedrifter å miljøsertifisere byggene sine? 

– Miljøsertifiseringer gir markedsmessige fordeler ved for eksempel utleie  og økonomiske gevinster i form av bedre drift av bygget og bedre låneavtaler med banker, sier Viel Sørensen, sertifiseringssjef i Grønn Byggallianse. 

I 2022 var det 62 bygg i Norge som fikk BREEAM-NOR-sertifisering. 

For å kunne ombruke materialer og innfri krav i sertifiseringene, kan byggenæringen mellomlagre materialer selv - men det krever store arealer. De siste par årene har det kommet flere initiativ og gründerbedrifter som jobber salg og lagring av ombruksmaterialer. 

Her er en oversikt over hvordan det jobbes med ombruk i de største byene: 

Trondheim: Sirken 

Teknologibedriften Sirken i Trondheim ble gründet av Ingvar Aune og Peter Totland. Shifter har tidligere skrevet om selskapet som tilbyr selvbetjente ombrukskontainere ute hos selskaper i byggenæringen. Bedrifter kan leie kontainere som plasseres ut ute hos bedriftene. Varene som legges inn i kontainerne blir annonsert av Sirken på ulike markedsplasser.  Kundene, både private og bedrifter, kan hente ut varene på egenhånd fra kontainerne med hjelp av en kode. 

Sirken er nå tilstede følgende steder: Trondheim, Bergen, Rørvik, Ørlandet og Oslo. 

Bedriften er også i dialog med Asker kommune om et samarbeid. 

I 2023 omsatte selskapet for tre millioner kroner. 

– Alt er basert på salg av materialer som anses som avfall, sier daglig leder og gründer Ingvar Aune. 

Planene for 2024 er klare: 

– VI har som mål å inngå samarbeid med fire større aktører i første kvartal, innen handel - og næringsleddet i byggebransjen, sier Aune.  

Trondheim: Gjenbrukslageret 

Trondheim Eiendom, som er en avdeling i kommunen, drifter Gjenbrukssentral og Gjenbrukslager. Dette er internt for kommunen. Her kan aktører i kommunen levere inn og få tak i alt av byggematerialer, for eksempel brukte vasker og lysarmatur. Kommunen bruker Loopfront til å holde styr på hva som finnes og kan brukes. 

Oppstartsbedriften Loopfront bruker blant annet AI for å identifisere tingene som blir avbildet og lagt ut på plattformen. 

Nå er målet at Gjenbrukslageret skal bli enda større, og vokse til å bli en ombrukssentral. 

– Det er politisk vedtatt at gjenbrukslageret skal bli en ombrukssentral for både private og offentlige i byggenæringen. Vi skal i samarbeid prøve å finne store nok arealer, sier Suzanne Øverlie, seniorrådgiver i enhet for næring og samfunnsutvikling i Trondheim kommune. 

Kommunen har foreløpig satt av 50 millioner til utredning og bygging av ombrukssentral. 

– Dagens lager til byggematerialer er på 1000 kvadratmeter og et uteareal på rundt 3-400 kvatratmeter. Den nye ombrukssentralen skal ha et areal på 2500 kvadratmeter, med mulighet for utvidelse - og et like stort uteareal, sier Petter Wibe Nerby, gjenbrukskoordinator i Trondheim kommune. 

Kommunen samarbeider også med Sirken. 

Bergen: Bergen Ombrukssentral 

Shifter skrev nylig om gründer Joakim Eikeland Hordvik i Bergen Ombrukssentral, en nystartet gründerbedrift som har søkt om å bygge tre store lagerhaller for mellomlagring av materialer for ombruk i Bergen. 

Byggetillatelse er nå til politisk behandling i Bergen kommune. Foreløpig har bedriften en liten testhall til disposisjon. 

– Vi får telefoner hver dag fra folk som har noe de ønsker å levere, sier gründer Joakim Eikeland Hordvik til Shifter. 

Han fikk idéen om ombrukssentralen da han begynte å selge og gi bort deler av et gammel hus han og samboeren kjøpte. Hordvik ble overrasket over alt som folk var interessert i. 

Bergen: Kommunal satsing

I tillegg til den private oppstartsbedriften, har Bergen kommune også en kommunal satsing innen ombruk. 

Kommunen åpnet en egen Ombruksavdeling sommeren 2023. 

Ombruksavdelingen skal jobbe med ombruk av byggematerialer, inventar og utstyr. 

Her skal det være et digitalt registeringssystem som skal gjøre det enklere for prosjektledere og andre i bygg-etatene å få oversikt over hva som til enhver tid er tilgjengelig av materialer, inventar, møbler og utstyr. 

Den kommunale satsingen er for byggeprosjekter internt i kommunen. 

Oslo: Resirqel

Tverrfaglig rådgiverbedrift med fokus på ombruk i bygg- og eiendomsbransjen, med spisskompetanse på ombrukskartlegging. 

I 2023 har selskapet levert den første anvisningen for ombrukskartlegging i Sintef Byggforsk-serien, åpnet Ombygg på Økern, og kurset 150 ombrukskartleggere. 

Selskapet vant også Oslo Miljøpris for Årets grønne selskap i 2023. 

– Det var en veldig fin anerkjennelse av hva vi bidrar med, sier ombruksrådgiver og partner i Lasse Kilvær. 

Selskapet ble startet i 2013 av Martin S. Eid, med fokus på praktisk, fysisk ombruk. Siden 2015 har Resirqel drevet ombrukslager og butikk, og nettbutikk/plattform siden 2017. 

– Etter hvert har Resirqel utviklet seg til å bli en ren rådgiverbedrift, da vi så at det var et stort behov for bedre kunnskapsgrunnlag og erfaringsdeling, samt behov for rådgivningstjenester for å få til ombruk i prosjekter, sier ombruksrådgiver og partner i Lasse Kilvær. 

– Da denne saken først ble publisert 15.januar klarte vi ikke å få helt rett hvem som tok initiativ og hvordan eierforholdene er når det gjelder Sirkulær Ressurssentral, kan du forklare hvordan det henger sammen? 

– Resirqel tok initiativ til å starte Sirkulær Ressurssentral (SRAS) sammen med Pådriv, som nå eier Sirkulær Ressurssentral, og Statsbygg, som donerte teltet vi opererer i. Deretter startet Resirqel det ideelle selskapet Ombygg som drifter sentralen. Ombygg er heleid av Resirqel. 

– Takk, da har vi det riktig!

– Det er veldig givende å få videreutviklet noe vi har jobbet med så lenge, i en slik skala. Ombygg er nå sannsynligvis er Nord-Europas største ombruksbutikk. Vi har også et søsterselskap, Materia, som leverer våre verktøy for ombrukskartlegging og prosjektering av ombruk, og som vi jobber tett med. 

Siden etableringen i 2013 har det som var Resirqel vokst innenfor forskjellige ombruknisjer til en bedrift med over 15 ansatte. 

– Det har vært og er fortsatt en spennende reise, sier Kilvær.

Oslo: Sirkulær Ressurssentral  

Sirkulær Ressurssentral i Oslo ble stiftet i 2021, og har siden da jobbet for å få på plass en operativ ressurssentral for brukte byggevarer i Oslo. 

– Dette lyktes vi med i mars 2023. Da åpnet vi sammen med driftsselskapet Ombygg, og våre strategiske samarbeidspartnere, Sirkulær Ressurssentral på Økern i Oslo, sier daglig leder Emil Andresen Rygh i Sirkulær Ressurssentral. 

Tomten på Økern rommer en fysisk sentral på 4.500 kvadratmeter. Tomten leier selskapene av Oslo kommune ut 2025. 

Både Sirkulær Ressurssentral og Ombygg er ideelle organisasjoner, og Sirkulær Ressurssentral er heleid av den ideelle foreningen Pådriv Oslo. 

– Våre operasjoner støttes imidlertid gjennom partnerskap med en rekke private og offentlige aktører som er tilknyttet byggebransjen, sier Rygh. 

Dette inkluderer samarbeid med eiendomsutviklere, entreprenører, finansnæringen og andre som deler sentralens visjon om å fremme ombruk og redusere avfall i byggebransjen.  

Det kommunale foretaket Oslobygg er en av aktørene som har samarbeidet med Sirkulær Ressurssentral siden oppstarten. 

Da Stig skole ble revet i sommer ble materialer fra skolen fraktet til ombrukssentralen for mellomlagring. Noen kanalplast-plater fra den gamle skolen ble til scenekunst på Oslo Konserthus, mens noen av materialene skal få nytt liv på ny skole. 

– Vi i Oslobygg støtter opp om pilotprosjektet til ressurssentralen. Vi samler kompetanse sammen, i forhold til hva som er attraktivt i markedet og mulig å omsette, sier Bodil Motzke, leder for avdeling for bærekraft og innovasjon i Oslobygg. 

Til nå har det gått mest i gjenbruk av materialer som stein og tegl. Fremover ønsker Oslobygg bli bedre på å ombruke både porselen, betong og stål, som alle er energikrevende å produsere.

– Vi ser at for eksempel vasker og toaletter i god stand kan brukes andre steder, sier Motzke. 

I tillegg til den fysiske sentralen, er Sirkulær Ressurssentral engasjert i flere forskningsprosjekter og driver Nasjonal kunnskapsarena for ombruk i byggebransjen. Der er har de med 30 partnere i 2024. 

– Denne digitale arenaen fungerer som et knutepunkt for kunnskapsdeling og samarbeid, sier Emil Andresen Rygh.

Ressurssentralen vil holde til på Økern ut 2025, når leiekontrakten med kommunen går ut. Frem til da vil selskapet jobbe med å optimalisere driften der og se på mulighetene for eventuell relokalisering.  

– Det er fortsatt uklart hvordan en «ressurssentral» skal se ut i fremtiden, men vi håper at våre erfaringer fra Økern-prosjektet kan bidra til å vise at ombruk av byggevarer kan være lønnsomt og at markedet er modent for skalering, sier Rygh. 

Stavanger: Jobber med saken  

IVAR (interkommunalt selskap med ansvar for vann, avløp og gjenvinning), Grønn by (stiftelse og kompetansenettverk for organisasjoner og bedrifter som jobber for bærekraftige løsninger i Stavanger-regionen) og Forus Næringspark jobber med å etablere ombrukssentral for byggebedrifter i Rogaland. 

Planen er å lage en sentral på Forus, hvor lokale byggefirmaer lettere skal kunne få tak i brukte  materialer til prosjektene sine, omtalte Stavanger Aftenblad i oktober 2022. 

Fortsatt er det ingen ombrukssentral for byggenæringen på plass, men i begynnelsen av 2024 skal det åpne et ombrukssenter for privatmarkedet. 

Aktørene uttaler at det skal bli Nordens største ombrukssenter, med 3500 kvadratmeter med bruktbutikk, reparasjonstjenester og kafé. 

Teknologi- og kompetanseselskapet Veni ble gründet i 2018 og er en av aktørene som nå jobber for å få realisert en ombrukssentral i Stavanger. 

De jobber selv med å rådgi byggenæringen innen blant annet bærekraft og energi. 

– Vi er pådrivere for å få en ombrukssentral til Stavanger-regionen. Enn så lenge jobber vi med ombruksprosjektering, mellomlagring og omsetning av brukte byggematerialer i egne prosjekter sammen med våre kunder som Smedvig Eiendom, Bjella Investments og Base Property, sier Heather Bergsland, rådgiver i Veni.

Tromsø og Finnmark: Samarbeidsprosjekt 

Asplan Viak Troms og Finnmark, Framtiden i våre hender nord og 35 andre aktører har startet prosjektet «Ombruk i nord». Det er et treårig prosjekt med finansiering fra Troms og Finnmark fylkeskommune. Prosjektet skal tilrettelegge for at det skal bli lettere for bedrifter og privatpersoner å ta i bruk demonterte - og overskuddsmaterialer i ulike byggeprosjekter. 

– Planen er å etablere en ombruks-markedsplass. VI kartelegger de ulike prosjektene, lager ombruksrapporter, og presenterer disse for de store entreprenørene, sier John Ingar Jenssen, gruppeleder i Asplan Viak og prosjektleder for samarbeidsprosjektet. 

Prosjektet startet i 2023. I begynnelsen merket de skepsis til å ta i bruk brukte materialer. Noen mente det gjerne var like lønnsomt å kjøpe nytt. Da var det én ting som gjorde en endring, fortalte han til Klimapartnere.no i høst.  

–  Det som løste dette for oss var BREEAM-sertifisering. Den nye BREEAM-manualen krever at en må gjøre ombruk: enten må du ombruke materialer som finnes på stedet i det nye bygget, eller så må du ombruke det et annet sted- det vil si at noen andre må ombruke materialet i sitt bygg. 

– Hvis du ikke får BREEAM-sertifisering, er det ikke like lett å få grønne lån. Grønne lån gir lavere rente nettopp fordi det foreligger en viss type sertifisering til grunn. 

Kristiansand: Kommunalt gjenbrukslager 

Eiendomssjef Hans-Christian Gram forteller at Kristiansand kommune i dag har et lite gjenbrukslager. 

– Der holder vi nå på med registrering av innhold for å tilrettelegge for en mer digitalisert bruk. Per i dag er dette et lager for kommunal bruk, og det er ikke tilrettelagt for privat sektor, sier Gram. 

Han forteller at kommunen sin økonomi er svært begrenset og at de til nå ikke har hatt mulighet til å prioritere en utvidet innsats innenfor dette området. 

Sirken