Antler-gründeren har akkurat landet igjen – denne gangen i Norge. Han har fortsatt sin base i Singapore, der han startet opp og fortsatt gjør sine fleste touchdowns, men få personer på kloden har så mange reisedøgn – faktisk så mange at han likegodt angir det i prosent av totaltiden, et sted mellom 50 og 60.

Under pandemien var han en av få som fikk fortsette å reise til tross for at land etter land stengte ned. Jobben med å sette opp startup-fabrikker og investeringsfond rundt omkring i verden, ble ansett som så viktig av myndigheter at han fikk dispensasjon fra det ellers strenge Covid-regelverket.

– Så å si alle regjeringer har innovasjon som en av de aller viktigste prioriteringene. Det er jo den eneste måten å få økonomien til å vokse nå. De får jo ikke gjort så mye mer innenfor råmaterialer eller tradisjonelle industrier, sier Grimeland når han tar en stopp med Shifter på vei til påskeferie på Finse.

Han endte opp med ganske mange rare flyreiser under pandemien.

– Jeg fløy til Korea en gang, og var den eneste passasjeren på hele flyet. Det var åtte flyvertinner der som absolutt ville servere meg mat, men jeg ville absolutt bare sove. De ble skuffet.

Viral spredning

Man skulle jo tro at Magnus Grimeland helst ville ha holdt seg i ro når han nå først har ferie, i stedet for å sette seg på nok et fly til den andre siden av kloden. Han har imidlertid en helt spesiell grunn til å dra til akkurat Finse denne påskeferien. La oss foreløpig si at det handler om at han har entreprenørskapsblod i årene, men mer om det etter at vi har fortalt litt mer om hva Grimelands mange reisedøgn under pandemien har bidratt til. Antlers program for å spleise supertalenter med hverandre for å skape nye oppstartsbedrifter, og deretter investere i dem, har nemlig hatt en nærmest viral spredning.

– Vi fikk ting til å skje, fikk fond opp å gå, så vi kom ut av Covid veldig sterke. Vi var fem ganger så store da verden begynte å åpne seg, sier Grimeland.

Han har nå 25 kontorer rundt omkring i verden, med til sammen 300 fulltidsansatte, og går mot å investere i mellom 400 og 500 selskaper i år, eller omkring 1,3 startups om dagen.

– Det er en gigantisk mulighet. Vi har troen på at modellen fungerer godt i alle markeder. Vi støtter kjempegode gründere fra første dag. Vi i er imange forskjellige land, og kan derfor hjelpe dem med å lykkes internasjonalt. Den globale tilnærmingen gjør oss sterke.

Henter ny kapital

Fremover blir det ikke lenger så viktig å gå inn i nye land, men å gjøre de eksisterende kontorene sterkere, ifølge Grimeland.

– Det er mange startups som har fått det tøft i dagens kapitalmarked, men også fond som sliter med å hente kapital fra sine investorer. Hvordan har det vært for dere?

– Der har vi vært veldig positivt overrasket. Vi opplever fortsatt god støtte i kapitalmarkedet, og henter inn mer fra eksisterende og nye investorer. Det virker som de forstår at slike tider er den beste perioden å komme inn i nye selskaper, sier Grimeland.

Han viser til den historiske erfaringen etter dot.com-boblen og finanskrisen, og hvordan dette ga grobunn for noen av dagens fremste tech-selskaper.

– Tilgangen på talent er veldig god i slike perioder. Det er mye enklere å ansette dyktige ingeniører. Folk bygger også selskapene på en bedre måte, fordi det ikke er like mye kapital i omløp som før. De må ta smartere valg, når de ikke har uendelig med penger.

Det har vært nok av usunne trekk i tiden som har vært. Grimeland har sett hvordan noen selskaper har brukt mye penger på å kjøpe kunder, ansette folk de kanskje ikke hadde trengt, og andre mindre kloke ting mens bobla vokste seg større.

– Særlig i senere fase skjer det nå en reprising. Men selskapene i vår portefølje er fortsatt veldig unge, så da har de ikke like store kapitalkrav. Og gode team som jobber med gode modeller, kan fortsatt hente det de trenger i dagens marked.

Det store plattformskiftet

Antler-sjefen er altså ikke i tvil om at det er mange store muligheter der ute. Han ser dessuten det han kaller «et stort plattformskifte» - et skifte som er på høyde med andre gjennombrudd som da personlige datamaskiner ble allemannseie, internett bredte om seg eller smarttelefonen ble dominerende.

Denne gangen handler det om kunstig intelligens og alle selskapene som vil springe ut av revolusjonen som nå pågår. Grimeland viser til en av den siste tidens mest omtalte nyvinninger, Open.ai sin ChatGPT.

– Hovedproduktet til Open.ai kommer ikke til å være denne chatboksen. Inntektsstrømmen kommer heller til å være fra lisensieringen til Microsoft og andre som bruker teknologien i sine løsninger. Open.ai vil ta en andel av alt som bygges på toppen av plattformene.

Grimeland anslår at det vil bli 20 til 30 dominerende AI-plattformer de neste årene, som vil rette seg inn mot ulike bransjer og bruksområder. Om Open.ai blir en av disse vinnerne. gjenstår å se, men slike selskaper vil altså bli de nye «trillon dollars»-gigantene.

– Noen vil være de beste innen medisin, andre vil være det beste innenfor finans eller logistikk. Det er imidlertid tusenvis som vil prøve seg på å bli disse plattformene, så sjansen for at man som investor er inne i en av disse, er veldig små hvis man ikke tar veldig mange bets.

For en investor vil det kanskje være lettere å treffe på en av de mange selskapene som bygger sine løsninger på toppen av plattformene.

– Slike startups kommer jo ikke til å bli «trillon dollars»-selskaper, men kanskje «billion dollars»-selskaper.

Selv om det er og kommer til å bli hett rundt AI-startups nå fremover, advarer Grimeland mot noen av disse selskapene:

– De som bygger AI bare for å bygge AI, litt som under web3-bølgen da alle skulle bygge noe med tokens. Noen ganger bruker de AI bare som et buzzword for å hente inn litt mer kapital.

Krypto-comeback?

– Har du aldri hatt troen på krypto, eller erkjenner du nå at du har tatt feil?

– Jeg gjorde litt arbeid innenfor dette området i 2017, og er god venn med mange av de største gründerne på feltet. Jeg rodde jo med flere av dem da jeg gikk på Harvard. Mange av disse gjør det fortsatt fantastisk bra. Men når man bruker 100 prosent av tiden sin på noe, slik jeg gjør, unngår man ofte å investere i selskaper som bare er luft. Vi i Antler investerer i direkte eierskap i startups, og backer bra gründere som jobber med å løse reelle problemer.

Han har imidlertid ikke mistet troen på web3, og mener at det fortsatt er mange gode selskaper med god teknologi der ute.

– Det er som med dotcom, 98 prosent av selskapene som ble bygget den gangen, ble aldri til noe. De skulle aldri vært bygget så tidlig, men de blir bygget nå når den generelle teknologiutviklingen har kommet langt nok. Det samme vil skje innenfor web3. Mange gode infrastrukturselskaper kommer til å bli store og tilby nye løsninger på store problemer.

– Tør VC-investorer fortsatt å si web3, eller bruker de et annet uttrykk?

– Det kommer vel kanskje et nytt ord, for at man ikke skal bli assosiert med den forrige bølgen. Når det er sagt, så er det jo alltid slik når det kommer store trender som disrupterer det eksisterende. I en tidlig fase av en slik bevegelse er det en til tre prosent av selskapene som får det til. Så har du 40 til 50 prosent som jobber med de riktige tingene, men teknologien er ennå ikke blitt kraftig nok. Så er det 45 prosent som bare er tull. Jo løsere pengene sitter, jo flere selskaper er det i den siste fasen. Det vil skje med AI også.

Konkurrentene henter milliarder – for Two-sjefen er samarbeid mer verdt enn kapital

Krisenes konsekvenser

Den siste tiden har han sett hvordan startup-økosystemet har blitt rystet av bankkrisen, særlig av gründerbanken Silicon Valley Bank sin kollaps.

– Jeg tror myndighetene har ganske god kontroll på denne krisen. De laget gode systemer etter den forrige finanskrisen, og selv om Silicon Valley Bank var veldig stor i USA, vil det komme inn nye banker som tar denne plassen. Det er en god posisjon å være i, med tanke på børsnoteringene innenfor teknologi nå fremover.

Han tror ikke den krevende situasjonen med høye renter kommer til å være over helt med det første.

– Om vi ikke er på bunnen ennå, spiller det ikke så stor rolle. De som er i tidligfase bør fokusere på å bygge bra produkter, få på plass bra mennesker, og få kunder. Gjør du det i harde tider, er sjansen stor for å lykkes. Jeg ser ganske lyst på ting, og ville ikke vært bekymret, sier Grimeland.

Gründer-globetrotteren har jo også et litt annet perspektiv enn det vestlige gjennomsnittet, og ser at økonomiene går på høygir utenfor kjerneområdene Europa, USA og Kina.

– Utenfor disse regionene er det underliggende vekstdrivere som gjør at folk er veldig optimistiske. I for eksempel India går maskineriet for fullt. De har høy vekst, snakker ikke så mye om inflasjon og digitalisering skjer raskere enn noen gang.

Trond Riiber Knudsen tviholder på å investere i én startup i måneden

Comeback for Europa

Grimeland tror likevel at Europa har en fordel nå fremover.

– I USA har skattenivået og levekostnadene gått i taket. Det er mye lettere å bygge et bedre og billigere ingeniørteam i Europa. Går du 20 år tilbake i tid var det jo helt annerledes.

– Så Europa å få noe igjen for den konstante redselen for å ende opp som et gammelt museum?

– Ja, og du ser det for eksempel godt i Norge. Jeg flyttet herfra for ti år siden, da var tech-sektoren veldig liten, og nå har den vokst enormt, sier Grimeland og viser til Frankrike, Portugal og Spania som andre hurtigvoksende økosystemer for startups.

– Hvis du skulle valgt en by i verden å starte opp et nytt selskap som gründer, hvilken by ville det vært?

– Mest sannsynlig ville jeg gjort det i Norge. Mest fordi jeg synes det er veldig fint å bo der.

– Uavhengig av det kulturelle båndet?

– Ja, Norge er veldig bra, Berlin er også bra, i tillegg til Austin, Boston, Colorado og Singapore. India er bra, men da skal du helst være inder. Det er få utenlandske gründere som gjør det bra der.

Tilbake til røttene

Grimeland er det man kanskje vil kalle «uforskammet opplagt» til at han akkurat har landet etter en langflyvning fra en annen tidssone.

– Noen vil synes det vil være slitsomt å reise så mye som deg?

– Det er en del av det å sette opp Antler, og en periode av livet. Teknisk sett kunne jeg jo gitt meg, og det hadde nok fortsatt gått veldig bra. Men jeg har ingen planer om å gjøre det. Det er fortsatt veldig gøy.

Så til slutt tilbake til hva årets påskeferie til Finse har med entreprenørskap å gjøre, og hvorfor Grimeland har gründerånd i blodet. Hans tippoldemor var nemlig gift med en jernbaneingeniør og bygde Finse Fjeldstue som sto ferdig med Bergensbanen i 1909, det som var forgjengeren til det som i dag heter Hotell 1222.

– Alice Maud Fangen var en av de første store kvinnelige gründerne i Norge. Hun bygde det opp til å bli et luksushotell, som hele verdens adel tok toget til for å stå på ski.

Sonja Henie brukte stedet som treningssted før store mesterskap, fortelles det på nettsidene til Hotell 1222 i dag. Polarhelten Ernest Shackleton trente også på Finse. På gjestelisten fant man etter hvert kjente navn som kong Haakon, Fridtjof Nansen, Karen Blixen, prinsen av Wales og polarfarer og flyger Tryggve Gran.

Farfaren til Magnus Grimeland ble senere banemester på Finse. Og Grimelands far Terje Olav Olsen er født og oppvokst på Finse. Da han var yngre, jobbet Antler-gründeren som brefører om vinteren og sykkelgutt om sommeren i feriene. Nå er han tilbake en til tre ganger i året.

– Vi samles der som familie, det er der vi fortsatt møtes.

– Hva betyr den lokale tilhørigheten og røttene for deg som er så global?

– Det betyr mye. Når man kommer hjem og vandrer i skogene rundt Oslo eller oppe på fjellet på Finse, så får man begge føttene godt ned på bakken og satt andre ting i perspektiv. Da vi solgte mitt forrige selskap Zalora, og før vi begynte å bygge Antler, tok jeg 10 dager på Finse alene og gikk ut på langtur. Det er jo måten vi nordmenn kobler av på og får fornyet energi.