– Alle blir påvirket av de fundamentale endringene i markedssentimentet, men de grunnleggende drivkreftene for hvorfor det er viktig og attraktivt å investere i startups, er sterkere enn noen ganger før, sier Trond Riiber Knudsen, mannen som i gründerkretser bare går under navnet “TRK”.

Norges mest aktive startup-investor, med over 90 selskaper i porteføljen, har sett hvordan krisen i kapitalmarkedet har fått konsekvenser for gründerne. Før vi skal få høre mer konkret om hvordan både han og oppstartsbedriftene blir påvirket, så skal vi først påpeke at han i det store og hele er en ukuelig optimist - tross alt.

Det handler om behovene der ute - etterspørselen etter løsninger på de store krisene verden står overfor. Trond Riiber Knudsen peker eksempelvis klimautfordringene og presset på helsevesenet.

– Dette skal vi nå håndtere til under tøffere makroøkonomiske forhold, så behovet for nye løsninger er større enn noensinne.

En investering i måneden

Selv om Riiber Knudsen ikke har vært aktiv startup-investor i mer enn seks til syv år, har han levd lenge nok før det til å vite at markedet går i sykler.

– Vi må forholde oss til at det er volatilt nå, men historisk har det altså vært veldig attraktivt å investere i slike selskaper i nedgangsperioder. Verden er full av eksempler på det.

TRK Group har stått fast på modellen sin gjennom de siste månedenes storm. Riiber Knudsen har fortsatt å møte mange oppstartsselskaper og har investert i et nytt selskap hver måned.

– Vi ønsker å bidra til å holde økosystemet gående, opprettholde aktiviteten. Vi tror at dette blir veldig attraktive investeringer på lang sikt. Heldigvis er det mange andre som tenker likedan som oss, så 2022 er faktisk i ferd med å bli et ganske bra år for tidligfase-investeringer, sier Riiber Knudsen.

Ikke minst er dette året godt sammenlignet med hvordan det var da han begynte som engleinvestor. Den gangen var det samlede investeringsnivået i Norge på tre til fire milliarder kroner. I toppåret i fjor endte det på 22 milliarder kroner.

– Det er en ti-dobling, og tallet kommer til å være ganske høyt i år også.

Et godt råd til startups

Selv om det etter forholdene går relativt bra for Trond Riiber Knudsen og hans porteføljeselskaper nå gjennom krisen, har det absolutt påvirket hans situasjon. Selv om det først og fremst er blitt tøffere for selskaper som er i den senere fasen, der TRK Group ikke deltar, øker risikoen i casene.

– I vår dialog med selskapene i fjor sa vi at de måtte hente så mye penger de kunne.

Hele 62 av selskapene i porteføljen reiste kapital på fjorårets høye verdivurderinger.

– De rådene viste seg å være gode og har gjort at de fleste har god runway. Men som alle andre selskaper jobber de fleste med å bli «cash break even» så snart som mulig.

Her får han pengene

En annen faktor er likviditeten til Trond Riiber Knudsen selv.

– Jeg er jo «ever green», og alle pengene jeg tjener på investeringene skal jeg bruke på å støtte norsk innovasjon. Etter hvert som jeg får ny likviditet, investerer jeg dette i nye selskaper. Jeg har aldri tatt ut lønn eller andre penger fra selskapet.

Penger til investeringene kom i utgangspunktet fra midlene Trond Riiber Knudsen hadde tjent i sin tidligere jobb som en av toppsjefene i konsulentselskapet McKinsey, samt tidligere investeringer på børs og i eiendom. I senere tid har kapitalen kommet fra ulike former for exits fra porteføljeselskapene, til sammen 16 i tallet.

• Han har solgt seg ned via såkalte secondaries når større investorer har kommet inn, for eksempel i Attensi.

• Ved børsnoteringer av startups har han tatt ut den opprinnelige investeringen og latt oppsiden stå igjen, for eksempel i Huddly.

• Han har blitt kjøpt ut når porteføljeselskapet selges i sin helhet, som for eksempel da Autodesk kjøpte Spacemaker eller Nabobil ble solgt til GetAround.

Det bør også nevnes at noen selskaper allerede har gitt utbytte, som i Easee og Flow Insight.

Mindre likviditet

Den store forskjellen fra tidligere er at det nå er langt færreslike likviditets-events.

– Vi har derfor ikke samme tilførsel av ny likviditet. Vi vil begynne å oppleve at vi ikke har samme kapasitet, med mindre markedet åpner seg igjen.

Trond Riiber Knudsen vurderer nå flere grep for å kunne fortsette å investere i samme takt, samt beholde den vanlige inngangsbilletten på mellom en halv million og en million kroner.

• Selge seg noe ned i de børsnoterte selskapene.

• Selge unna noe av den nevnte eiendomsporteføljen, slik han gjorde da han begynte å investere i startups.

Endringer i investeringene

Markedssituasjonen har også fått andre konsekvenser. Gjennom årene har strategien vært å investere kun én gang i selskapene, og slik bygge en bred portefølje. Frem til nylig har TRK Group fulgt denne taktikken svært nøye, men de siste månedenes situasjon har tvunget frem en endring.

En større andel av de totale investeringene går nå inn i mellomrunder fordi det er blitt tøffere for porteføljeselskapene å komme til neste store finansieringsrunde. Rett og slett for å beholde sin eierandel.

– Jeg er nødt til å bidra i denne brofinansieringen, hvis det ikke skal ende opp som veldig uattraktive investeringer for meg. Hvis jeg tror at det er et solid og sunt case, er det veldig dumt av meg å ikke gjøre det.

Lokker investorene med godbiter

Han har hatt åtte slike situasjoner det siste halvåret, og han opplever at flere gründere nå gjør mye emisjonsakrobatikk for å gjøre seg interessante for både eksisterende og nye investorer. Noen eksempler:

• Bruk av konvertible lån der selskapene ikke må prise runden, men hvor investorene får et betydelig insentiv gjennom en mulig stor-rabatt i neste runde. Den tilbys både til eksisterende og delvis til nye investorer.

• Bruk av preferanseaksjer som et insentiv til å delta i runden. Det kan for eksempel være at investorene får krav på å få tilbake minst det dobbelte av investeringen når det skjer et likviditetsevent, på bekostning av andre eiere som ikke sitter på slike preferanser.

• Kraftig kutt i verdivurderingen, der hele eierstrukturen bygges opp nærmest på nytt. Et selskap kan skrives ned fra 200 millioner til 20 millioner, alle blir satt i null, men eksisterende eiere får tilbud om å gå inn i mellomrunden for å forsvare sin eierandel. De som ikke blir med, blir vasket ut.

En naturlig utvikling

– Hva tenker du om slike runder, er det negativt?

– Det er bare en refleksjon over hva jeg ser i markedet. Det er konsekvensen av et tøffere kapitalklima, og at selskapene må jobbe seg nedover i dette hierarkiet av tiltak for å få inn penger. Det er helt naturlig i dagens marked, sier Riiber Knudsen, som presiserer at langt de fleste av porteføljeselskapene hans fortsatt gjør emisjoner på høyere prising enn forrige runde.

Det trenger heller ikke bety at gründerne blir voldsomt utvannet, selv om de må gjennom en slik «nedrunde». Når aksjene «deles ut på nytt», kan det i stedet skape et interessant inngangsnivå for gründere som vil kjøpe seg opp igjen, ikke minst også for ledere og nøkkelansatte som har kommet om bord i selskapet underveis.

– De får muligheten til å kjøpe seg inn på mer attraktive nivåer, så det kan være en god mekanisme for teamet.

Han ser også at en del av rundene den siste tiden har blitt til ved hjelp av matching fra Innovasjon Norge, som har gjort det mer attraktivt å være med på brofinansieringen.

Vanskelig å prise porteføljen

Akkurat nå er det ekstremt vanskelig å verdsette teknologi-scaleups, ifølge Riiber Knudsen.

– Har du gjort noen slike vurderinger av porteføljen din nå, eller lukker du øynene og venter på bedre tider?

– Jeg holder oversikten hele tiden, men det er krevende å verdsette en slik portefølje for øyeblikket. Vi er i utgangspunktet veldig konservative i våre vurderinger, vi tar bare utgangspunkt i forrige emisjonsverdi, og bokfører heller ikke gevinst før vi har solgt.

Trond Riiber Knudsen erkjenner at det antagelig ikke hadde sett så veldig positivt ut dersom han hadde justert alle estimater nå.

– Det er naivt å tro at verdien ikke er redusert i forhold til i fjor. Men akkurat det kan vi leve med. Vi har ingen lån i systemet, bare innskutt egenkapital. Vi har ingen investorer (LPer) vi skal levere noe tilbake til, og kan stå gjennom en slik periode.

Han presiserer at noen av de beste casene også utvikler seg «utrolig bra».

– Oppsiden i disse selskapene er så enorme i forhold til nedsiden i andre selskaper. Man kan tape noen investeringer, men likevel få hundregangeren igjen på oppsiden.

Skygger unna krypto

Den aktive engleinvestoren hevder fast bestemt at han fortsatt sover godt om natta. Han er dessuten av den heldige typen som har styrt klar av kryptokrasjet, noe som ikke er alle tech-investorer forunt.

– Jeg har ingenting innen kryptovaluta. Jeg har bygget nettverk og kompetanse fra ulike selskaper innen industri. Krypto passer ikke inn der, og jeg har heller ingen kompetanse eller noe nettverk innen krypto.

Han nevner i fleng flere ting han kan mye om, slik som videoteknologi, eiendomsteknologi, helseteknologi og markedsplasser, foruten generell industriell programvare. Han anslår det til å være 80 prosent av det han gjør.

– Jeg har aldri vært en kald profit-seeking investor. Det er ikke det jeg holder på med.

– Så det er aldri noen som har spurt deg om å investere i kryptorelaterte prosjekter?

– Nei, jeg har aldri fått en kryptopitch.

Blockchain-optimist

Selv om han ikke er inne i valuta eller startups som håndterer valuta, er han absolutt optimistisk på vegne av blokkjede generelt.

– Vi er dypt inne i dette, og mange av selskapene vi jobber med bruker blokkjede i sine løsninger. Min partner Tore Sagstuen er den som jobber spesielt med dette. Samtidig er vi skeptisk til å være med dersom gründerne leder pitchen med at «vi er blockchain». I en periode periode var det jo slik at mange brukte blokkjede som hovedargument for at vi burde investere, akkurat som med AI. Men vi er altså mer opptatt av hvilket problem selskapet løser.

– Så du eier ikke en eneste bitcoin?

– Nei, ikke en eneste bitcoin. Ingenting.