fintech
Nå åpner seriegründer Erik Harstad for å AI-chatte med egen økonomi
Seks år etter oppstarten av fintech-appen Frid.app er den nå lansert med AI-funksjon. Funksjonen gjør at brukerne kan stille spørsmål om egen økonomi og få utfyllende svar i appen.
Publisert
Har du egentlig råd til de månedlige kostnadene på den fine, nye bilen du ønsker deg? AI-modeller kan gi deg svaret umiddelbart, men da må de få adgang til kontoen din - med alle personvern-utfordringer det kan by på.
Startupen Frid har allerede konto-tilgang hos brukerne sine.
– Forretningsmodellen er bevist. Nå har vi over tid jobbet med å bygge AI-funksjoner i appen. De ble lansert for få dager siden, sier daglig leder og en av tre grunnleggere av Frid, Erik Harstad.
– Så vidt vi vet, er vi den første privatøkonomiplattformen basert på PSD2 som har lansert innebygd AI i appen. Nå kan brukerne sparre med egne bankdata på tvers av alle bankene brukeren måtte ha. Det er spesialtrimmet AI innebygd i en trygg sfære. Ved hjelp av funksjonen kan man spørre om spesifikke behov på en trygg og sikker måte. Spørsmål kan eksempelvis være: «Jeg vil spare 2500 kroner i måneden, men beholde barnas fritidsaktiviteter. Foreslå et budsjett som passer oss». Budsjettet kan legges inn i appen og brukes til å følge opp pengebruken, forklarer Harstad.
Fra desember kan brukerne også velge hvor ofte AI-en skal følge opp, for eksempel ukentlig. Hvis forbruket avviker fra egne ønsker og mål, kan Frid på eget initiativ foreslå justeringer.
– Målet er at Frid skal bli en fast samtalepartner i privatøkonomien.
Uavhengig
Harstad forteller at de nå jobber videre med funksjoner som viser kundene hvilke banker som er gode på å levere data.
– Grunntanken har alltid vært å gi uavhengige råd om privatøkonomi og dermed også hvilken bank man bør velge ut fra datakvalitet. Vi er en aktør som er uavhengig av alle banker. Vi pusher aldri et finansprodukt på brukeren og skal utelukkende jobbe for forbrukernes interesser. Vi har manglet en aktør i markedet som er uavhengig av finansbransjen. Det er posisjonen vi skal ta, og denne tillitsposisjonen er hellig for oss. Det er derfor våre brukere vil betale for dette, sier Harstad.
Han sier 12.000 brukere i større eller mindre grad har tatt appen i bruk, men at ikke alle er betalende kunder. De tilbyr en gratis grunnversjon.
Solgte seg ned i beiteteknologiselskap
Erik Harstad var også i sin tid med å starte Nofence, et system med digitale klaver på storfe der beitende dyr blir styrt til gitte områder med GPS.
Dette selskapet har skalert voldsomt og omsatte for 192 millioner kroner sist regnskapsår. Harstad solgte seg etter hvert ned i dette selskapet etter 2020, da han gikk videre med ideen om en bankuavhengig økonomistyringsplattform.
Guro Sollien Eriksrud og Espen Ellevseth var også med i oppstartsselskapet Visonomic AS som står bak Frid-appen. Ellevseth jobber i selskapet. Han er CTO, er arkitekten bak software, og har ansvar for alt som har med teknologi å gjøre. Sollien Eriksrud gikk nylig over til å bli fagsjef for forbrukerøkonomi i Forbrukerrådet, men sitter fortsatt på en passiv eierpost.
– Vi har hentet kapital fortløpende, men litt mindre siste par årene på grunn av økte inntekter. Det er blitt noen flere investorer, totalt nærmere 30. De fleste er mindre investorer vi har i nettverket vårt, forteller Harstad.
I fjor meldte Shifter at Tripletex-gründer Are Meisfjord har investert i selskapet etter at han solgte Visma-aksjene han mottok da regnskapsselskapet ble kjøpt opp i 2016. Ifølge Harstad har Meisfjord investert i to omganger.
Den eneste profesjonelle investoren er fondet TheFactory Norway Fund ledet av Ingar Steffen Bentsen som også sitter i styret i Visonomic.
Positive regnskapstall
Selskapet leverte for første gang positive regnskapstall i 2025. Harstad opplyser at det skyldes at de har tatt konsulentoppdrag for et annet oppstartsselskap, Kimaa.
– De siste to årene har kjerneteamet i Frid brukt en del av tiden på å bidra til å dra i gang Trude Tvedt sin startup. Kimaa treffer den nye bølgen bærekraftsrapportering med ekstremt god timing og distribusjonskraft. Et svært spennende selskap, mener Harstad.
– Vi er likevel stolte over at vi i det stille har utviklet en avansert infrastruktur der vi henter ut data fra bankene og overvåker kvaliteten.
Frid har utviklet en egen motor som del av bankintegrasjonen, som blant annet kan kartlegge forskjeller i oppdateringsfrekvens, kontodekning, transaksjonsdetaljer, saldo og reservasjoner.
Hos de beste bankene får kundene med både bruks-, spare- og kredittkontoer. Andre ønsker ikke å gi kundene sine like mye informasjon.
– Vi ser stadig tydeligere hvordan bankene i svært varierende grad lar kundene bruke sine egne data hos aktører som oss. Det mener vi kundene bør vite når de er i modus for å velge å beholde eller bytte bank.
Ikke pluss på kundesiden
Harstad er fornøyd med at de holder det gående i en krevende nisje, mens de venter på den store skaleringen.
– Det er mange med store ambisjoner, men de fleste som prøver seg på noe innen forbrukerrettet fintech, overlever sjelden lenger enn tre år. Vi har rigget oss slik at vi kan holde skuta flytende, og har nå drevet i seks år. Men vi er ikke helt der at vi går i pluss på kundesiden ennå, selv om veksten i betalende brukere har doblet seg siste året, tross svært lite markedsføring. Vi har finansiert oss med noe konsulentarbeid mens vi har ventet på at datakvaliteten fra bankene skal bli bedre. For vi er jo et selskap som er avhengig av kvaliteten på brukernes bankdata servert gjennom bankenes API-er, en følge av PSD2-regulativet fra EU. Bankene har nok hittil ikke levert så god kvalitetsutvikling som vi hadde håpet på, sier Harstad
Han sier selskapet nå sysselsetter fire-fem årsverk, fordelt på startupkontorfellesskapene Mesh Youngstorget i Oslo og Digs i Trondheim.
– Teamet har i flere sammenhenger vist at vi får til det vi prøver på, så vi er fast i troen på at prosjektet skal lykkes.
