aDe har ikke alltid fått like mye oppmerksomhet som sine kolleger i Oslo, men ventureinvestorene fra Bergen har investert i flere av de mest kjente oppstartsselskapene i Norge. Momentum var for eksempel blant de som kunne innkassere en særdeles pen gevinst da Spacemaker ble solgt til Autodesk for over to milliarder kroner.
I porteføljen finner vi også beitetech-selskapet Nofence, ladestartupen Amina, solenergi-raketten Glint Solar og sensor-pioneren Onio. At Momentum også har investert i den raskt voksende høytrykksspyler-innovatøren AVA, forteller om en relativ bred tilnærming til nå.
– Gründeren hadde 30 års erfaring fra markedet, og var så kundesentrert som det er mulig å være. Vi investerte veldig langt på vei i personen, sier managing partner Hilde Støle Pettersen om høytrykksspyler-investeringen.
AVA har gått så det suser, og er allerede på plass i butikker i blant annet i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, UK, Australia og New Zealand. Her hjemme har AVA tatt over 50 prosent av markedsandelen på få år.
Spissingen
Momentum har imidlertid spisset seg vesentlig den siste tiden. Når de i disse dager gjør siste hånd på verket i den syvende investeringen i sitt andre fond er det bærekraft for alle pengene. På områdene hav, eiendom, jordbruk og fornybar energi, gjerne i en kombinasjon av hardware og software, om sjansen byr seg.
– Disse vertikalene har kommet relativt kort på teknologireisen, og samtlige har i dag et stort miljømessig fotavtrykk. Det gir en del muligheter, mener managing partner Arve Janbu Fresvik.
Når det gjelder havnæringen, er det heller ingen ulempe å ligge på Vestlandet, med det sterke internasjonale fagmiljøet som man finner i Bergen på dette området.
– Vår base av investorer knytter dette miljøet enda tettere til oss. For oss utgjør disse både kompetanse og kapital, sier Fresvik, mens Støle Pettersen utdyper:
– Når vi screener selskaper, og finner noe vi synes er spennende, skjer det ofte at vi ber om «deres take» på teknologien eller teamet.
Momentum opererer også som en døråpner til disse aktørene.
– Vi kan ikke alt, men sammen med nettverket kan vi det meste. Så da får vi noen andre til å svare, sier Fresvik.
Jordbruk i vest
– Hav, energi og eiendom er forståelig, men jeg forbinder jo ikke Bergen må jordbruk. Hvorfor har dere valgt denne vertikalen?
– Både havbruk og jordbruk handler om bærekraftig matproduksjon, noe som kommer mer og mer i fokus i den naturkrisen vi står oppe i. Så sånn sett er det ikke så langt fra hverandre, påpeker Støle Pettersen.
Alt hører sammen med alt, påpekes det. I en verden der forskjellige interesser kjemper om arealene, bør biologisk mangfold og bærekraftig matproduksjon tas hensyn til også i bærekraftig utbygging av for eksempel solenergi eller batterifabrikker.
– Det handler om hva vi skal bruke landjorden vår til, sier Støle Pettersen.
En annen grunn til at Momentum har bestemt seg for å gå inn i «agtech», er at det er relativt få norske investorer i denne vertikalen – i alle fall sammenlignet med Europa og alt som skjer der. Dessuten har de jo allerede en av bjellesauene innenfor norsk landbruksteknologi i porteføljen – Nofence.
Exitene
Momentum har fått med seg en rekke kjente aktører i sitt nye fond. Kristin og Johan Odfjell med deres Planet 9 Venture, i tillegg til Ferd, Investinor og KLP er blant de som har ledet an med kapital. Fondet er på 400 millioner kroner.
Det skal erfaringsmessig betale seg. I tillegg til Spacemaker har Momentum hatt fire andre exits i sitt første fond – med Travis, Dyrekassen, Freska og ScanReach. Investorene i fondet har så langt fått det dobbelte tilbake av det de har investert.
– Det har jo vært tidenes syklus i finansmarkedene, så vi har hatt fokus på å utnytte dette til å gjøre noen exits, sier Fresvik.
Når det gjaldt Spacemaker, kom det forholdsvis overraskende på Momentum at det gikk mot en exit. Hemmeligholdet var omfattende. Det eneste de som investorer fikk vite, var at gründerne var i dialog med et børsnotert amerikansk selskap.
– Normalt sitter vi i styret, og tar i stor grad regi på en exit, gitt at det er noe gründerne vil. Vi initierer aldri et salg, men vurderer sammen med gründere og andre toneangivende eiere hva som er det rette tidspunktet, sier Fresvik. Dersom timingen er riktig, er vi proaktive og opptatt av å finne et godt hjem for selskapet.
Timingen for et salg
– Når er det egentlig riktig å selge, da?
– Et selskap er avhengig av at teamet er 100 prosent motivert. Hvis de har jobbet hekken av seg i mange år, og luften går litt ut av ballongen, kan det være opportunt å vurdere et salg, sier Fresvik, og presiserer:
– Vi ønsker å sette oss i samme posisjon som gründeren. Det vi ønsker, er det gründeren ønsker. Hvis det er krig på aksjonærlisten om hva man skal gjøre, så kjemper vi kampen sammen med gründerne.
Det er ofte et spørsmål om hvordan selskapet best kan få tatt ut potensialet. I tre av de nevnte exitene har selskapene blitt solgt til store industrielle aktører innenfor samme bransje.
– Det er noen ganger mer effektivt å være del av et stort system for å få produktet ut i verden. Det handler om distribusjonskraft, påpeker Støle Pettersen.
– Vi ser på om potensialet er tatt ut, om det hjelper å jobbe lenger med selskapet, for å bygge det enda større før exit.
For tidlig eller for sent
Når telefonen om Spacemaker-salget tikket inn til Momentum, var det ikke til vill jubel, iallfall ikke med det første.
– Pokker, det der er for tidlig, tenkte vi. Dette kan vi jo dra mye lenger. Men skulle de tatt ut potensialet, måtte de bygget distribusjonen selv. Da måtte det fryktelig mye mer penger inn i selskapet, og prisen nå var jo god, konstaterer Fresvik.
– Men man kunne jo ventet et år og kanskje fått enda mer for selskapet, slik markedet fortsatte?
– Jo, det kan du si. Men internt sier vi at bevisbyrden ligger på den som ikke ønsker å selge, dersom en god mulighet oppstår.
– Så du tenker at ting fort kan snu? (som det jo gjorde. red.anm)
– Ja, nettopp. Og det markedet står oppi nå, kan komme til å vare en stund til. Bunnen er ikke nådd, og usikkerheten er stor, mener Fresvik.
Han viser til økende renter, knapphet på energi og galopperende inflasjon, og tror det kan bli verre før det igjen blir bedre.
Bra for de norske?
Momentum har imidlertid ikke trykket pauseknappen helt inn i disse krisetidere.
– Nåløyet er noe trangere, men vi ser på akkurat like mange caser. Vi har ikke endret mandatet, men opplever at vi har noe mer tid på oss enn at vi må kaste oss rundt slik det var tidligere. På slutten av fjoråret og inn i dette året syntes vi ting tok litt av, sier Støle Pettersen.
Hun opplever uansett at det som er kjernen i investeringsmandatet, bærekraft, fortsatt er like relevant som tidligere.
– Disse selskapene fremstår i våre øyne som enda mer robuste, når det raser nedover for andre, sier Støle Pettersen.
Hun viser til Glint Solar som lukket sin runde i april.
– Det som skjer i verden gjør at vi trenger mer solenergi, og vi må bygge det på kortere tid. Teknologi som reduserer kostnadene og akselererer utbyggingen, vil da være «need to have» i dette markedet.
Arve Fresvik tror korreksjonen i markedet kan være bra for norske selskaper på sikt.
– For norske og nordiske selskaper har det alltid vært mest fokus på «need to have», ikke mye dilldall.
Ikke minst har selskapene i Skandinavia tradisjonelt vært opptatt av å få inntekter tidlig, noe som betaler seg i den situasjonen som har oppstått, der investorpengene sitter lenger inne.
– Her bygges det nok mer stein på stein.
Her sier de nei
Momentum er offensive, de leder gjerne an i investeringen, og blir ikke sittende på gjerdet for å vente på andre. I stedet er de blant de som drar med andre. For den jevne startup er det imidlertid ikke alltid riktig å ta kontakt. Investeringsfondet går inn med mellom 5 og 20 millioner, det Støle Pettersen og Fresvik beskriver som «sent såkorn»-fase. Dessuten må det virkelig monne når det kommer til bærekraft.
– Vi takker ofte nei fordi impacten ikke er god nok. Bill Gates har sagt at han ikke investerer i selskaper som ikke har potensial til å redusere minst én prosent av klimautslippene. Vi er ikke så strenge, men impacten kan ikke bare være nøytral, sier Støle Pettersen.
Den nye kapitalsituasjonen har dessuten ført til henvendelser fra flere selskaper utenfor Norden, der investeringsmarkedet kanskje er enda verre enn her. Men der har Momentum lovet investorene sine at de primært investerer i Norge, så der blir det som oftest nei med en gang.
– Vi ønsker å være tett på selskapene våre, påpeker Fresvik.
Vestlandsk bonus
Helt håpløst er det ikke å få disse henvendelsene langveisfra.
– Noen ganger viser vi dem videre til andre investorer vi tror det kan passe for. Dessuten er det en fin måte å følge med på hva som beveger seg i markedet, på vegne av porteføljeselskapene.
– Men blir det mest i Bergen?
– Det er jo kanskje litt lettere for oss, men det er ikke et kriterium. Det er imidlertid en veldig fin bonus dersom vi ender med et visst vestlandspreg på porteføljen, røper Hilde Støle Pettersen.
Nyheter og innsikt rett i epostboksen
Motta høydepunktene fra Shifters redaksjon direkte i innboksen din.
